Begrunnelse for endringer fra 1. februar 2022 kl. 23:00 med lettelser i nasjonale regler i covid-19-forskriften

Forskrift:

• Endringsforskriften på Lovdata

Pressemelding 1. februar 2022:

• Regjeringen fjerner svært mange koronatiltak
• Mer normal hverdag for barn og unge
• Store lettelser for kulturen, idretten og frivilligheten

Etatenes anbefalinger:

• Svar på oppdrag 609 - Oppdatert vurdering av situasjon og tiltaksnivå
  • Korrigert svar på oppdrag 609, besvart 25. januar
  • Revidert tillegg til svar på oppdrag 609, besvart 27. januar
  • Tilleggsbesvarelse på oppdrag 609 om TISK, besvart 31. januar
• Svar på oppdrag 618 del A - Vurdering av bruken av TISK fremover og lengde på isolasjonstiden
• Svar på oppdrag om innreisetiltak publisert usladdet 1. februar, tidligere publisert i sladdet versjon:
  • Svar på oppdrag 577 – Vurdering av innreisetiltak, av 10. januar
  • Svar på oppdrag 596 - Vurdering av forslag til endringer vedrørende gjennomføring av test før avreise til Svalbard, av 12. januar
  • Svar på oppdrag 612 - Vurdering av innreisetiltakene, av 21. januar
  • Svar på oppdrag 612 - Oppdatert vurdering av innreisetiltakene, av 25. januar
• Svar på oppdrag 601 – Tabell med oversikt over pakker med smittevernstiltak og to tilleggsoppdrag
• Svar på oppdrag 604 og 601b - Regulering av arrangementer og serveringssteder ut fra vaksinasjonsstatus

Leveranse fra ekspertgruppe:

• Delleveranse 1 fra ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak (Holden IV)

1. Innledning og bakgrunn

Regjeringen innførte 9. og 15. desember 2021 en rekke befolkningsrettede smitteverntiltak for å redusere sårbarheten og belastningen i helse- og omsorgstjenesten i hele landet, ved å få ned sykdomsbyrden og forsinke spredningen av omikronvarianten lokalt og nasjonalt. Tiltakene ble nedjustert fra 14. januar 2022, med ytterligere justeringer for arrangementer 21. januar og karantenereglene 25. januar.

På bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, vedtok regjeringen 1. februar 2022 et vesentlig lavere nasjonalt tiltaksnivå. Endringene ble iverksatt fra tirsdag 1. februar kl. 23:00. Statsministeren og helse- og omsorgsministeren redegjorde for regjeringens vurderinger av behovet for smitteverntiltak på pressekonferanse 1.februar 2022. Se pressemeldinger ovenfor.

Regjeringen deler etatenes vurdering av smittesituasjonen og at det kan gjøres vesentlige lettelser i gjeldende tiltaksnivå. Regjeringen har gjort egne, helhetlige vurderinger, basert på prognoser for smittesituasjonen og kapasiteten i helsesektoren av hvilke tiltak som nå bør gjenstå for å holde smittetrykket tilstrekkelig nede uten at det får for store negative konsekvenser for samfunnslivet. Prognoser om sykefravær er også med i vurderingen. Regjeringen har besluttet lettelser som innen noen områder går lenger enn det etatene har anbefalt. Nærmere omtale av endringer i tiltakene og begrunnelse for dette følger nedenfor.

Forverring i situasjonen kan kreve at det gjøres rask innstramming i tiltaksnivå.

2. Smittesituasjonen

Det fremheves fra etatene og ekspertgruppen (Holden IV) at pandemien nå er i en annen fase enn tidligere, men at pandemien fortsatt er i en utfordrende fase. Omikron dominerer nå fullstendig, og smittenivået stiger raskt. Omikron kan forårsake en stor sykdomsbyrde av covid-19 i befolkningen. I tillegg peker etatene på at det fortsatt er mye usikkerhet knyttet til om gjennomgått infeksjon og vaksine vil kunne gi beskyttelse mot eventuelle nye virusbølger og virusvarianter senere. SARS-CoV-2 kan ikke fjernes globalt og heller ikke fra Norge, og vi har tidligere i pandemien erfart at situasjonen raskt kan endre seg.

Beskrivelsen baserer seg på situasjonen slik den var 31. januar 2022. Smittetallene er økende, og daglige smittetall har kommet opp i ca. 25 000 registrerte tilfeller. Det legge til grunn at det faktiske antall smittede er mye høyere, dels med bakgrunn i at det gjennom hele pandemien er vurdert at man ikke oppdager alle smittetilfeller og dels grunnet at det nå er gjort endringer i teststrategien som innebærer at færre skal ta bekreftende PCR-test. Registrerte smittetilfeller bygger på data fra MSIS og det er kun PCR-test og antigen hurtigtest tatt av helsepersonell og som helsepersonell registrerer inn i MSIS, som er med i statistikken. Økende smittetall er en forventet utvikling grunnet omikrons høye smittsomhet sammenlignet med delta. Det forventes at smittetallene vil øke ytterligere fremover. Det samme gjelder innleggelser, da svært mange vil bli smittet. I uke 3 økte sykehusinnleggelsene av pasienter med hoved-diagnosen covid-19 for første gang på fem uker. Av de innlagte uke 3 var 29% uvaksinert.

Omikronvarianten gir mindre alvorlig sykdom enn deltavarianten i alle aldersgrupper. Dette gjelder også for både uvaksinerte og personer med høy risiko for alvorlig sykdom. Sammenliknet med deltavarianten er innleggelsesrisikoen ved omikronvarianten kanskje bare en tredel; risikoen for behov for intensivbehandling er ytterligere redusert og oppholdstiden i sykehus forkortet.

FHIs modeller viser at det på toppen av smittebølgen i siste halvdel av februar eller første halvdel av mars, avhengig av tiltaksnivå, kan bli 25 til 300 nye daglige innleggelser med covid-19 som hoved-diagnose og mellom 40 000 og 125 000 nye smittede per dag. Det kan ved full gjenåpning bli mellom 300 til 1000 samtidig inneliggende med covid-19 som hoveddiagnose og maksimalt 175 samtidige pasienter på respirator. Når det gjelder innleggelser, må det legges til pasienter som innlegges med andre hoveddiagnoser, men som samtidig er smittet med SARS-CoV-2. Dette utgjør pt. ca 50% av innleggelsene. Tallene er uansett usikre. RS-virusutbruddet har gått tilbake, og influensa har foreløpig ikke spredd seg i særlig grad. Et stort influensautbrudd denne vinteren er nå noe mindre sannsynlig, og den rekordhøye vaksinasjonsdekningen mot influensa vil uansett bidra til å redusere sykehusinnleggelser.

FHI har modellert sykefraværet som kan forventes i perioden fremover, fordelt på ulike årsaker til fravær. Isolasjon grunnet covid-smitte utgjør majoriteten av fraværet knyttet til pandemien. Andre årsaker til fravær er foreldre som er hjemme med syke barn og fravær på grunn av annen luftveisinfeksjon. Modellene viser at covid-19-sykdom (folk som må være hjemme på grunn av dårlig allmenntilstand) forårsaker en liten andel av fraværet. I de ulike scenariene FHI har beregnet, vil mellom 5 % og 15 % av den yrkesaktive befolkningen være borte fra jobb på toppen av smittebølgen på grunn av covid-19, andre luftveisinfeksjoner og isolasjonstid. Dette kommer i tillegg til annet sykefravær, selv om noe av fraværet kan være overlappende. I første kvartal av 2019 var sykefraværet 6,6% totalt. Å endre/frafalle kravet om isolasjon kan påvirke spredningen og dermed øke sykdomsbyrden i befolkningen; dette er ikke inkludert i beregningene. Beregningene baserer seg på de regler om 6 dagers isolasjonstid.

Helsedirektoratet vurderer at risikoen for total overbelastning av spesialisthelsetjenesten nå er lav. Belastningen på kommunene kan trolig bli mer utfordrende. Helsedirektoratet vurderer at den største risikoen nå er knyttet til at høyt samtidig sykefravær kan påvirke driften av kritisk viktige samfunnsfunksjoner, herunder helsetjenestene. Kommunene opprettholder så langt forsvarlige helsetjenester, men den store smitte-bølgen står fortsatt foran oss og presset på kommunenes kapasiteter og tjenester forventes å øke de neste ukene.

I spesialisthelsetjenesten er alle regionene i grønn beredskap per 31. januar 2022. Totalt er 257 pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19, hvorav 51 på intensiv og 32 med respirator-behandling (inkluderer både pasienter innlagt på grunn av covid og pasienter som har fått påvist covid ved screening). Disse tallene har vært avtagende siden toppen som ble registrert medio desember 2021. Belastningen er som tidligere i pandemien ujevnt fordelt mellom sykehusene, slik at nasjonale tall i liten grad gjenspeiler regionale og lokale forhold. Ved enkelte helseforetak er det ledig kapasitet, mens andre har overbelegg. Samlet sett utgjør covid-19-pasienter nå rundt 2,8 pst. av totalt antall pasienter som er inneliggende på norske sykehus og 27 pst. av intensivpasientene.

3. Etatenes og ekspertgruppens anbefalinger

Behovet for tiltak

Basert på situasjonsforståelsen mener FHI, ut fra et folkehelseperspektiv, at tiltaksnivået nå bør reduseres og at vi bør gå over til lavt tiltaksnivå. Befolkningens livskvalitet bør tas med i helhetsvurderingene av tiltak som har vart over lengre tid. FHI vurderer at de fleste tiltakene mot epidemien nå kan trappes gradvis ned over kort tid, og at samfunnet snarest bør tilbake til normal hverdag. Tiltakene med størst tiltaksbyrde for barn og unge bør fjernes først. FHI vurderer at det neppe er forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak på ubestemt tid uten klare tanker for hva som skal til for å avslutte tiltakene. En større vinterbølge nå kan være gunstig fordi flere da vil blir smittet mens de har god immunitet etter oppfriskningsdosen. En stor andel av befolkningen kan ha fått en kraftigere beskyttelse mot alvorlig sykdom når vinterbølgen er over.

Basert på FHIs faglige underlag, inkludert deres risikovurdering og modelleringsrapport, støtter Helsedirektoratet at det er mulig å gjøre lettelser i tiltaksnivå. Videre skriver Helsedirektoratet at den oppdaterte informasjonen om omikronvarianten og smittebølgen vi nå er inne i, tilsier at det ikke er nødvendig med like strenge smitteverntiltak fremover som de tiltakene som gjelder nå. Nødvendighetskravet innebærer da at det bør lempes noe på dagens smitteverntiltak. De påpeker imidlertid at det er usikkerhet rundt hvor stor belastningen på helse- og omsorgstjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten vil bli, og at det er en risiko for at tiltaksnivået kan måtte heves igjen dersom situasjonen blir uhåndterbart i kritiske sektorer. Helseforetakene har kapasitet til å kunne håndtere det antallet pasienter som modelleres av FHI, men det vil innebære omlegging av drift som kan påvirke helsetilbudet til andre pasientgrupper. Belastningen på kommunene vil også bli utfordrende. Helsedirektoratet påpeker at Norge ligger noen uker etter utviklingen i Danmark, og at erfaringene derfra og fra andre land vil gi nyttig kunnskap for Norges videre håndtering av koronapandemien.

Ekspertgruppen (Holden IV) påpeker at situasjonen nå er endret og at usikkerheten i kunnskapsgrunnlaget er betydelig redusert. De legger til grunn at omikron innebærer lavere risiko for alvorlig sykdom, og at aldersgruppene over 45 år i stor grad har fått ekstra beskyttelse ved en tredje vaksinedose. Ekspertgruppen mener at beslutningen om tiltaksnivå er mer åpen. Det er fortsatt flere argumenter som taler for å videreføre et relativt strengt tiltaksnivå, men også flere argumenter for å lette på tiltaksnivået. Å fortsette dagens tiltaksnivå vil forsinke smittespredningen, slik at det blir økt tilgang på medisin mot alvorlig sykdom. Saktere smittespredning vil dempe belastningen på helsevesenet og samfunnet for øvrig. Smitteverntiltakene som benyttes innebærer imidlertid en stor tiltaksbyrde, med en rekke negative konsekvenser knyttet til redusert sosial kontakt, bortfall av viktige aktiviteter, økonomiske tap, belastning på fysisk og psykisk helse, tapt læring, mv. Smitteverntiltakene rammer ulikt, og mange av de som rammes er barn, ungdom og unge voksne som selv løper liten personlig risiko ved infeksjon. Samlet sett mener ekspertgruppen at det er gode argumenter for lettelser i tiltaksnivået nå.

Helsedirektoratets vurdering av nødvendighet og forholdsmessighet i svar på oppdrag 609

Helsedirektoratet skriver følgende på side 11 til 13:

"I svar på oppdrag 601 beskriver FHI lavt tiltaksnivå som en fase hvor nasjonal forekomst og/eller belastning på helsetjenestene er håndterbart. Tiltaksnivået tar sikte på å begrense antall kontaktsituasjoner og regulere rammene for de mest risikoutsatte aktivitetene, uten at det går på bekostning av alminnelig samfunnsaktivitet i større grad enn nødvendig. Det må her vurderes om eventuell innføring av lavt tiltaksnivå, som skissert i svar på oppdrag 601, og eventuelt med visse justeringer ovenfor, oppfyller kravene i smittevernloven § 1-5. Vurderingen må gjøres konkret av den samlede pakken som iverksettes.

Tiltakene som anbefales har tidligere vært benyttet i ulike faser av pandemien. Disse anses å være medisinskfaglig begrunnet. Det vises særlig til FHIs vurderinger av tiltakenes smittereduserende effekt.

Etter § 1-5 kreves det at tiltak også må være nødvendig av hensyn til smittevernet. Utgangspunktet er at jo tydeligere den medisinskfaglige begrunnelsen er, jo mer skal til for at smitteverntiltaket ikke kan anses som nødvendig. Når tiltaket ikke lenger er nødvendig, skal det straks oppheves eller begrenses. Nødvendigheten av hvert enkelt tiltak skal i utgangspunktet vurderes isolert, og det vises her til vurderingene gjort for de enkelte tiltakene både i dette dokumentet og i svar på oppdrag 601. Samtidig bør tiltakspakken som anbefales innført vurderes som en helhet. Vurderingstemaet blir da om tiltakene samlet sett er nødvendige av hensyn til smittevernet og om de er tjenlige etter en helhetsvurdering.

Som FHIs risikovurdering, modelleringer og besvarelse av oppdraget viser til, kan den oppdaterte informasjonen om omikronvarianten og smittebølgen vi nå er inne i, tilsi at det ikke er nødvendig med like strenge smitteverntiltak fremover. Dette taler for at det ikke lenger er "nødvendig av hensyn til smittevernet" å opprettholde dagens tiltaksnivå.

Både Helsedirektoratet og FHI mener det er nødvendig av hensyn til smittevernet å opprettholde visse kontaktreduserende smitteverntiltak i hele landet. Grunnen til at det er nødvendig er for å flate ut smittebølgen, og dermed sikre kapasiteten i helsetjenesten, og opprettholdelse av sentrale samfunnsfunksjoner. FHI vurderer, i oppdatert risikovurdering av 26. januar, at den betydelige vinterbølgen av epidemien vil fortsette å øke i noen uker.

FHI anslår at "basert på scenarier fra modellering at vinterbølgen vil kunne smitte tre-fire millioner mennesker, hvorav tolv-tretten tusen må på sykehus (...) Nytten av tiltak er å redusere bølgetoppen, men bare i liten grad å redusere antall smittede til sammen.". Helsetjenesten og andre viktige funksjoner i samfunnet må ha planer for å håndtere flere pasienter og større sykefravær, grunnet kommende smittebølge. På hvilket tidspunkt denne inntreffer vil avhenge av hvilket tiltaksnivå som innføres nå, slik som FHI beskriver i risikovurderingen.

Kravet om at smitteverntiltak skal fremstå som tjenlig etter en helhetsvurdering overlapper delvis med nødvendighetskravet, og innebærer at det må foretas en avveiing av den helsemessige nytten av tiltaket, i forhold til tiltakets øvrige konsekvenser. Et generelt utgangspunkt er at dess mer inngripende tiltakene er, dess strengere krav stilles til at disse er nødvendige. Dersom nytten av tiltaket er liten eller tvilsom, mens skadevirkningene er store, skal ikke tiltaket opprettholdes.

Dersom tiltaksnivået skal opprettholdes på dagens nivå frem til etter at smittetoppen er passert, vil en slik opprettholdelse, etter Helsedirektoratets oppfatning, være basert på føre-var-prinsippet. Det bærende argumentet for en føre-var tilnærming til hva som er "nødvendig av hensyn til smittevernet" og "tjenlig etter en helhetsvurdering" jf. § 1-5, vil da være at en lemping innebærer en økt risiko for at smittespredningen blir av et så stort omfang at det får negative konsekvenser for samfunnet. Som Helsedirektoratets beregninger ovenfor viser, og som FHI også påpeker i sitt underlag til oppdrag 609, kan det at mange blir syke samtidig, påvirke drift av kritiske og viktige samfunnsfunksjoner på lengre sikt. Videre er det usikkerhet rundt hvor stor belastningen på helse- og omsorgstjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten vil bli på det meste. Det er også en risiko for at tiltaksnivået kan måtte heves igjen dersom situasjonen blir uhåndterbart i kritiske sektorer. Et annet relevant moment kan være at gjeldende karanteneregler innebærer et testregime som krever svært mange selvtester dersom mange blir smittet samtidig.

Smittevernloven § 1-5 og § 4-1 krever imidlertid at smitteverntiltak skal oppheves eller justeres dersom det ikke lenger er nødvendig å opprettholde dem av hensyn til smittevernet, eller dersom tiltakene ikke fremstår tjenlig etter en helhetsvurdering. Dagens tiltaksnivå er nokså inngripende. Tiltakene setter begrensinger for den sosiale omgangen mellom mennesker, og berører retten til privatliv, bevegelsesfrihet og retten til å kunne møtes i fredelige forsamlinger, jf. Grunnloven § 102, 106 og EMK artikkel 8, Grunnloven § 101 andre ledd og EMK artikkel 11. Inngrep i disse rettighetene kan være er tillatt av hensyn til folkehelsen, men det forutsetter at tiltakene anses som nødvendige og forholdsmessige, hvilket er en vurdering som samsvarer med den som følger av § 1-5. Dagens tiltaksnivå har også økonomiske konsekvenser for blant annet kulturbransjen, serveringssteder og annet næringsliv. Dette må tillegges vekt i en helhetsvurdering av om tiltakene er nødvendige og forholdsmessige i dagens situasjon. Så lenge tiltakene som opprettholdes påvirker både grunnleggende rettigheter og friheter, samfunnsøkonomien, og kulturliv, må det også en del til for å opprettholde dem. Den kunnskapen som per i dag foreligger knyttet til omikronvarianten, kan tale for at en føre-var tilnærming til hva som er nødvendig av hensyn til smittevernet ikke kan begrunne dagens tiltaksnivå, og dessuten at dagens tiltaksnivå ikke lenger er tjenlig etter en helhetsvurdering.

Ved vurderingen av om et inngrep er nødvendig og forholdsmessig, har det betydning om formålet kan oppnås med mildere inngrep. Som smittereduserende tiltak vurderes det, på lavt nivå (eventuelt med visse justeringer), at det er nødvendig å stille krav til at en del virksomheter driver smittevernfaglig forsvarlig for å kunne holde åpent. Smitterisikoen er vurdert som høy på private sammenkomster, hvilket tilsier at det uansett bør opprettholdes visse begrensninger på slike arrangementer. Det samme gjelder for serveringssteder med skjenkebevilling. Hjemmekontor er et tiltak med nokså lav tiltaksbyrde sammenliknet med en del andre tiltak, og det kan dermed vurderes om dette bør opprettholdes med visse lempinger fra dagens nivå, se svar på oppdrag 601. Samlet sett vil disse justeringene være mindre inngripende enn de tiltakene som per i dag gjelder for serveringssteder, arrangementer og arbeidsplasser. En slik lemping samsvarer i større grad med den risikovurderingen FHI nå har presentert.

Helsedirektoratet vurderer ut fra dagens situasjon, og med et visst forbehold om at det stadig tilkommer ny kunnskap, at det kan være hensiktsmessig å lempe på tiltak, eksempelvis i tråd med forslaget til et lavt tiltaksnivå gitt i oppdrag 601."

4. Regjeringens vurderinger

Regjeringen vedtok lettelser i nasjonale smitteverntiltak i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, med blant annet tilpasninger som fremgår nedenfor. Se for øvrig etatenes oppdragssvar for begrunnelse for tiltakene.

Overordnet vurdering

I regjeringens strategi og beredskapsplan legges det til grunn at håndteringen av pandemien skal ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Regjeringens mål er å beholde kontrollen på covid-19-pandemien slik at den ikke fører til en betydelig sykdomsbyrde og en betydelig belastning på kapasiteten i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, samtidig som offentlige tjenester kan ytes på et forsvarlig nivå og økonomien beskyttes. Ved vurderingen av smitteverntiltak prioriteres hensynet til barn og unge først, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden skal vurderes. Målet skal nås ved at det lokalt, regionalt eller nasjonalt innføres tiltak og strammes inn ved behov.

Høy vaksinasjonsdekning kombinert med et mindre farlig virus og en forventet smittebølge som helsetjenesten kan håndtere om den ikke blir alt for stor, gir et grunnlag for å lette på tiltakene. Tiltakene har konsekvenser for både folkehelsen og økonomien, og dette må stå i forhold til risikoen pandemien utgjør. Regjeringen vurderer at det er mulig å lette på tiltakene nå, samtidig som vi klarer å holde kontrollen på pandemien, i henhold til regjeringens strategi.

Regjeringen legger derfor etatenes anbefaling om å lette på tiltakene til grunn, men mener at det kan innføres ytterligere lettelser utover det de anbefaler. Dette med bakgrunn i siste risikovurdering, modellering og en helhetsvurdering av helsesektorens kapasitet. Det innebærer likevel en viss risiko å lette på tiltakene.

Etatenes vurdering er at det nå ikke er nødvendig med like strenge smitteverntiltak og Holden IV-utvalget mener at beslutningen om tiltaksnivå er mer åpen. Samtidig er fremskrivningene fortsatt usikre, og vi står foran en stor smittebølgene i ukene fremover. For ikke å komme i en situasjon hvor lettelser i tiltak må reverseres snarlig, vil det fremdeles være nødvendig å beholde enkelte regler og anbefalinger. Dersom estimatene ikke stemmer og belastningen i helsesektoren blir for høy, slik at det ikke lengre kan gis forsvarlige tjenester, kan det også være aktuelt å innføre strengere tiltak igjen. Dette kan enten gjøre nasjonalt eller lokalt ved vedtak i kommuner med en belastning som overskrider kapasiteten. Regjeringen har derfor bedt etatene om å løpende vurdere om det er smittevernfaglig forsvarlig å oppheve også de siste restriksjonene. Regjeringen vil gjøre en ny samlet vurdering senest innen 17. februar.  

Det er viktig å presisere at pandemien fortsatt vil forårsake sykdom og dødsfall fremover. Samtidig må vi nå akseptere en rest-risiko som ikke kan fjernes selv ved strenge tiltak. De regionale helseforetakene har vurdert hvilken kapasitet de har til å håndtere covid-19-pasienter ved en sannsynlig vinterbølge av pandemien i januar-mars i år. De kan håndtere en bølge opp til 1200 samtidig innlagte covid-pasienter, uten at nødvendige helsetjenester for andre pasientgrupper forringes i vesentlig grad. Et høyere antall innlagte med covid-19 vil også kunne håndteres, men med økt risiko for redusert kvalitet på behandlingen som kan medføre betydelige negative konsekvenser både for innlagte pasienter med covid-19 og andre pasientgrupper. Totalt beskriver de regionale helseforetakene at de kan håndtere 2100 pasienter samtidig. Dette gjelder ordinære senger, og ikke intensivsenger. Tidligere har de regionale helseforetakene informert om at det er realistisk å kunne trappe opp til 647 intensivsenger på kort sikt, hvor noen av plassene vil ha en enklere innretning og lavere bemanning. Regjeringen legger til grunn at en økning i innleggelser av covid-19-pasienter som vil komme ved lettelser, som skissert i FHIs modellering, kan håndteres på forsvarlig måte i spesialisthelsetjenesten. Samtidig vil det innebære omlegging av drift og noe redusert helsetilbud til andre pasientgrupper.

Et mulig høyt sykefravær er en bekymring. Beregninger fra FHI viser at vi totalt kan stå foran i størrelsesorden 20% fravær. Fraværet kan bli høyere og lavere grunnet lokale variasjoner. Majoriteten av dette fraværet er imidlertid forårsaket av tiltak som råd om å være hjemme ved sykdom (forkjølelse og liknende) og isolasjonskrav. Regjeringen har derfor gitt oppdrag til etatene om å vurdere hvilke råd som skal gjelde fremover når det gjelder fravær ved sykdom. Videre har regjeringen også gitt oppdrag om å vurdere hvor lenge isolasjon bør være en forskriftsfestet plikt.

Helsedirektoratet sendte 20. desember 2021 brev til alle landets kommuner hvor det bes om at kommunene forbereder seg på høyt sykefravær. Selv om det kan være lokale variasjoner med høyere sykefravær enkelte steder, er det derfor allerede planlagt for scenariet som FHI skisserer. Sykefraværet bør derfor kunne håndteres fremover, men regjeringen vil følge spesielt med på samfunnskritiske funksjoner for å sikre at disse har tilstrekkelig kapasitet til å gjøre sine oppgaver.

Håndteringen av pandemien har hele veien vært gjort med en balanse mellom råd/anbefalinger og forskriftsfestede tiltak. I overgangen fra dagens tiltaksnivå og med lettelsene fremover til en normal hverdag, vil det være naturlig å samtidig gå fra forskriftsfesting til anbefalinger og råd der dette er hensiktsmessig. Regjeringen støtter derfor at epidemien nå fortrinnsvis bør håndteres med gode råd og leveregler til befolkningen, men at noe forskriftsfesting beholdes i en kort overgangsperiode. Anbefaling om avstand har vært et viktig tiltak gjennom hele pandemien. Smittevernfaglig er dette tiltaket godt dokumentert da covid-19 i hovedsak smitter med dråpesmitte. Å holde på dette tiltaket en liten periode til vil derfor være et viktig bidrag til å bremse smittespredningen inn mot toppen av bølgen vi står foran. Regjeringen viderefører derfor anbefaling om å holde avstand (1 meter) og anbefalingene rettet mot personer i risikogrupper og uvaksinerte voksne. Anbefalingene om antallsbegrensninger ved besøk i eget hjem bortfaller, men råd om avstand gjelder fortsatt her.

De lettelsene i tiltaksnivå som det legges opp til nå forventes å ha en stimulerende effekt på økonomien i stort.

TISK – smittekarantene og isolasjon

Etatenes vurderinger og forslag

I svar på oppdrag 609 viser Folkehelseinstituttet til at det er nødvendig å se på formålet med identifisering av SARS-CoV-2-tilfeller, og håndteringen av positive tilfeller og den belastningen innretningen av TISK har for samfunnet som helhet og for enkeltindividene. Innretningen av TISK må tilpasses og harmonisere med kontaktreduserende tiltak på lavt tiltaksnivå.

På lavt tiltaksnivå anbefaler Folkehelseinstituttet å avvikle krav om smittekarantene for nærkontakter som er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære den som er smittet. Karantenekravet bør erstattes med en anbefaling om å gjennomføre daglig testing i fem dager etter siste nærkontakt med den som er smittet. Helsedirektoratet legger til grunn Folkehelseinstituttets vurdering om at testing og karantene er smittevernmessige likeverdige alternativer. Samtidig påpeker direktoratet at man fortløpende må ta stilling til om eventuell ny og oppdatert kunnskap tilsier noe annet.

I svar på oppdrag 618A peker Folkehelseinstituttet på at smittede personer er mest smittsomme de første dagene. Lengre isolasjonstid er inngripende for den enkelte. Det er også kostbart for samfunnet med økt fravær, særlig i en tid med høy smitte og mye sykdom i befolkningen. Utefra en samlet risikovurdering, og en forholdsmessighetsvurdering anbefaler Folkehelseinstituttet å redusere isolajsonstiden fra seks til fire dager. Personer uten symptomer eller med bare lette symptomer anbefales å isolere seg i 4 døgn fra testtidspunktet for bekreftet positiv test/symptomdebut. Personer med symptomer anbefales å isolere seg i minimum 4 døgn fra symptomene startet, i tillegg må de ha vært feberfri i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater før isolasjonen kan avsluttes.

Smittesporing har vært sentralt i TISK-strategien. Når ansvaret for smittesporing i all hovedsak nå er lagt over på den enkelte smittede, ved at de skal informere sine nærkontakter, må arrangørers plikt til å registrere gjester vurderes. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er i svar på tilleggsoppdrag 3 til oppdrag 601 enige om at en viktig forutsetning for smitteverneffekten av denne plikten bortfalt ved endring av TISK-strategien og anbefaler derfor at plikten i covid-19-forskriften §§ 13d, 14 og 14a oppheves. Folkehelseinstituttet viser til at bruk av Smittestopp kan dekke behovet for varsling av øvrige deltakere ved et arrangement. Smittestopp kan oppdage 93 prosent av alle nærkontaktene til en som er smittet, forutsatt at den som er smittet og de rundt vedkommende bruker appen.

Regjeringens vurderinger

Regjeringen har fulgt etatenes anbefalinger og avviklet krav om smittekarantene for nærkontakter som er husstandsmedlem eller tilsvarende nære den som er smittet.

Videre har regjeringen også fulgt etatenes faglige råd om å forkorte lengden på isolasjonstiden. På et lavt tiltaksnivå med ytterligere lettelser, vil regjeringen prinsipielt gå mer i retning av anbefalinger og bort fra forskriftsfesting. Samtidig er det viktig at det er en logisk sammenheng mellom tiltakene på de ulike tiltaksnivåene. Sett i lys av tiltakspakken totalt sett, opprettholdes plikten til isolasjon som en forskriftsfestet plikt. Men isolering er et inngripende tiltak. Det er også en stor utfordring når vi går inn i den største smittebølgen hittil i pandemien, særlig med tanke på sykefravær. Regjeringen følger derfor etatenes råd om å kutte isolasjonstiden fra seks til fire dager. Dette gjøres for alle og ikke bare som et unntak for personell i kritiske samfunnsfunksjoner. Samtidig kan smittesituasjonen og tilgangen på personell i kritiske funksjoner gi behov for raske endringer i dette regelverket.  Behov for endringer i isolasjonskravet vurderes løpende.

Regjeringen er også enig med etatene at det ikke lenger er grunn for å stille krav til arrangører og serveringssteder om å registrere opplysninger om deltakere og gjester.

Organiserte fritidsaktiviteter

Regjeringen har fulgt etatenes tilrådning og forslag til justeringer i det nasjonale tiltaksnivået for organiserte idretts- og fritidsaktiviteter. Dette innebærer å gå bort fra særskilte anbefalinger knyttet til organiserte fritidsaktiviteter, og at toppidrett kan gjennomføres som normalt. Videre innebærer det at man kan drive organiserte fritidsaktiviteter med kontakt der det er nødvendig selv om det er en generell anbefaling om å holde 1 meter avstand. Dette samsvarer med FHIs vurdering om at risikoen for smittespredning mellom deltakerne reduseres i noe grad ved at aktiviteter gjennomføres med avstand. Selv om etatene vurderer at smitterisikoen er lavere ved utendørs aktivitet, følger regjeringen etatenes tilrådning om å ha likt tiltaksnivå utendørs og innendørs. Regjeringen anser at lettelsene innebærer akseptabel smitterisiko og er svært viktig av hensyn til folkehelsen. Videre bemerker regjeringen at det er viktig for den enkeltes helse og livskvalitet å kunne drive idretts- og fritidsaktiviteter på normalt vis både ute og inne – i organiserte former sammen med venner.

Arrangementer

Etatenes vurderinger og forslag

På offentlige arrangementer foreslår etatene to alternative innretninger hva gjelder antallsbegrensning. Alternativ 1 – bruk av inntil 50% kapasitet både innendørs og utendørs, evt. 75% (FHI) og 75-100% av kapasitet kan vurderes utendørs, ingen antallsbegrensning på arrangementer utendørs tilknyttet organiserte kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge under 20 år eller deltakere ved utendørs mosjonsløp. Alternativ 2 – Krav om smittevernfaglig forsvarlig drift, men ikke nasjonalt regulert antallsbegrensning. På private sammenkomster på offentlig sted foreslo etatene på lavt tiltaksnivå en antallsbegrensning på inntil 100 personer innendørs og inntil 200-600 personer utendørs.

Etatene viser til at profesjonelle aktører har best kompetanse og opparbeidet erfaring med smittevern og logistikk ved arrangement. De påpeker at det ved lettelser på offentlige arrangement er naturlig at bransjen tar ansvar og kommer med løsninger som sikrer smittevernfaglig forsvarlig drift ved ulike aktiviteter og arrangementer, herunder utfører risikoanalyser med utgangspunkt i arrangementets størrelse og type aktivitet. Etatene foreslo ingen endringer i gjeldende avstandskrav på offentlige arrangementer. Ved vurderingen av innretning på antallsbegrensning på arrangementer er etatene enige om at arrangementer med et publikum som ikke deltar aktivt og sitter på tilviste plasser i et stort lokale som muliggjør avstand utgjør lavere smitterisiko enn snakkende forsamlinger i mindre rom. Det er begrenset smitterisiko i en stor kinosal/teatersal/konsertsal eller der hvor publikum potensielt er spredt i flere etasjer og det er høyt under taket. Et regelverk som differensierer på typen arrangement er mer målrettet, og kan gi effektivitetsgevinster. I store lokaler/arenaer med faste, tilviste plasser og med profesjonelle aktører kan man forvente god organisering og god etterlevelse av smitteverntiltak. Prinsippene for smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring gjelder uavhengig av antall deltakere, og må tilpasses hvert enkelt arrangement. Man må blant annet unngå kødannelse og trengsel, og sikre at deltakerne spres over tilgjengelig areal for å sikre avstand. Arrangørene har ansvaret for at smittevernet ivaretas i henhold til råd gitt av FHI og at det gjøres en risikovurdering i forkant av gjennomføring.

Regjeringens vurdering

Regjeringen opphever antallsbegrensningen på offentlige arrangementer og private sammenkomster, både innendørs og utendørs, og opprettholder krav om smittevernfaglig forsvarlig drift. En slik innretning vil øke antallet arrangementer som kan gjennomføres og størrelsen på arrangementene, herunder befolkningens kontaktflater og mobilitet. Dette vil bidra til økt smittespredning i samfunnet, men det er vanskelig å tallfeste risikoen. Etatene peker på at ivaretakelse av smittevern vil redusere risikoen for smittespredning. Foreslåtte endringer for arrangementer vil innebære lettelser for virksomhetene og deres arbeidstakere og medlemmer, som får bred virkning innen idretten, kulturlivet, utdanningssektoren og næringslivet. Forslaget innebærer aksept av en økt risiko som baseres på tillit til at arrangører iverksetter effektive smitteverntiltak. Det kommuniseres at bransjene selv må utarbeide gode standarder tilpasset ulike arrangementstyper, lokaler og arrangørers erfaring.

Beslutningen om å oppheve antallsbegrensningen på private sammenkomster på offentlig sted må sees i sammenheng med at det ikke fastsettes antallsbegrensning på offentlige arrangementer for øvrig. Selv om slike arrangementer har en mer intim omgangsform finner regjeringen ikke grunn til å vurdere disse annerledes. Antallsbegrensninger på inntil 100 innendørs og 200-600 utendørs vurderes til å ha begrenset effekt, da det trolig ikke er stort omfang av private sammenkomster med flere personer enn dette. Regjeringen går med dette, sett i sammenheng med øvrige lettelser for arrangementer og tiltaksnivået generelt, lenger enn det etatene tilrår. Dette medfører høyere risiko for smittespredning enn det etatene har lagt til grunn i sin tilrådning om tiltaksnivå.

Regjeringen understreker at lettelsene i antallsbegrensningene forutsetter krav om smittevernfaglig forsvarlig drift og 1-meters avstand. Regjeringen gir imidlertid unntak fra kravet om 1-meters avstand på arrangementer for de som sitter på faste tilviste plasser. Det muliggjør at alle seter kan benyttes, også i større lokaler og arenaer. Unntaket går lenger enn etatenes anbefaling om krav om tilrettelegging for 1-meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. Regjeringen har sett hen til etatenes vurdering av at arrangementer med faste tilviste plasser synes å utgjøre en mer begrenset smitterisiko. Videre har regjeringen sett hen til etatenes vurdering om at arrangementer med et publikum som ikke deltar aktivt og sitter på tilviste plasser i et stort lokale som muliggjør avstand, utgjør lavere smitterisiko enn snakkende forsamlinger i mindre rom. I tillegg vil slike arrangement ofte være kontekster der folk snakker lite, sitter stille og har få nærkontakter.

Selv om dette vil medføre noe større risiko for smitte, mener regjeringen at lettelsene innebærer akseptabel smitterisiko - særlig sett i sammenheng med at beslutningen forutsetter at arrangøren skal legge til rette for at det er mulig å holde avstand ellers i lokalet eller arrangementsområdet. Deltakerne på arrangementer skal sitte på en fast, tilvist plass under arrangementet, slik at bevegelse rundt på arrangementsområdet begrenses til toalettbesøk, bevegelse inn/ut av lokalet og eventuelt til nødvendige pauser. Arrangøren skal derfor ikke legge opp til mingling uten avstand. Arrangør må planlegge for å unngå trengsel og kø, eksempelvis ved å ha store nok pausearealer m.v. På denne bakgrunn og basert på en helhetsvurdering har regjeringen funnet det forsvarlig å innføre unntaket.

Serveringssteder

Etatenes vurderinger og forslag

FHI foreslo å oppheve kravet om skjenkestopp kl. 23. Videre foreslo FHI videreføring av krav om bordservering og at serveringsstedet skal sørge for at alle kan holde 1 meter avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. FHI skriver at mange kontaktpunkter og økt mobilitet tilknyttet serveringssteder medfører økt risiko smittespredning og utbruddsituasjoner. Risikoen for smittehendelser øker ved større ansamlinger og høyt alkoholinntak. Ved at virksomheter sørger for 1 meter avstand mellom gjester og bordservering, reduseres mulige kontaktpunkter og risikoen for trengsel begrenses. Dette reduserer risikoen for smittehendelser.

For serveringssteder vurderes smitterisikoen som høyest på nattklubber, puber, barer og lignende, der det normalt er tettere mellom gjestene, mingling og ofte høyt alkoholinntak som kan redusere etterlevelse av smittevernanbefalingene. Ved serveringssteder med bordservering (kaféer, restauranter og lignende), der det i mindre grad er tett kontakt mellom personer som ikke tilhører samme følge, vil smitterisikoen være lavere.

FHI har også vurdert at arrangementer med et publikum som ikke deltar aktivt og sitter på tilviste plasser i et stort lokale utgjør lavere smitterisiko enn snakkende forsamlinger i mindre rom. Det er begrenset smitterisiko i en stor kinosal/teatersal/konsertsal eller der hvor publikum potensielt er spredt i flere etasjer.

Regjeringens vurdering

Regjeringen har fulgt tilrådningen fra etatene om å oppheve den gjeldende skjenkestoppen kl. 23. Regjeringen har imidlertid også besluttet å oppheve kravet til bordservering. Regjeringen mener at en videreføring av kravet om bordservering vil være et inngripende tiltak for puber og nattklubber, og vil kunne oppleves som en fortsatt indirekte stengning av deres virksomhet. I lys av andre lettelser som gjøres nå, mener regjeringen at det vil være lite hensiktsmessig å holde igjen kravet om bordservering som ett av meget få tiltak. Selv om tiltaket åpenbart vil bidra til å sikre kontaktreduksjon og avstandskravet, gjør regjeringen endringer på andre områder hvor det i stor grad gis tillit til befolkningen og aktørene. Regjeringen mener også at den samme tilliten må gis til denne bransjen. Ved å oppheve krav om bordservering går regjeringen lenger enn det etatene anbefaler, noe som innebærer en høyere risiko enn det de har lagt til grunn i sin tilrådning om tiltaksnivå. Regjeringen har vektlagt at det fortsatt skal være krav om smittevernfaglig forsvarlig drift og krav om å legge til rette for avstand, slik at gjestene kan følge den generelle anbefalingen om å holde 1 meter avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.

Regjeringen har gitt unntak fra kravet om 1-meters avstand på arrangementer med faste tilviste plasser, men ikke på serveringssteder eller på arrangementer der det ikke er faste plasser. Regjeringen har lagt vekt på FHIs vurdering om at arrangementer med et publikum som ikke deltar aktivt og sitter på tilviste plasser i et stort lokale utgjør lavere smitterisiko enn snakkende forsamlinger i mindre rom. Videre har regjeringen vektlagt FHIs vurdering om at mange kontaktpunkter og økt mobilitet tilknyttet serveringssteder medfører økt risiko for smittespredning og utbruddssituasjoner. Det vises for øvrig til begrunnelse under arrangementer.

Barnehager, skoler og voksenopplæring

Etatenes vurderinger og forslag

Både FHI og Helsedirektoratet foreslo å videreføre kravet til smittevernfaglig forsvarlig drift. Etatene foreslo videre å oppheve den nasjonale anbefalingen om gult tiltaksnivå etter trafikklysmodellen i barnehager og barne- og ungdomsskoler, og å gå over til en nasjonal anbefaling om grønt nivå for barnehager, skoler (alle trinn) og i voksenopplæring. FHI foreslo å begrense kommunenes mulighet til å fastsette høyere tiltaksnivå etter trafikklysmodellen. Helsedirektoratet anbefalte ikke endringer av kommunens myndighet på dette punktet. FHI hadde også et alternativt forslag som gikk ut på å gå bort fra det forskriftsfestede kravet om smittevernfaglig forsvarlig drift og trafikklysmodellen, og at barnehager og skoler bare forholder seg til generelle råd om smittevern. FHI og Helsedirektoratet anbefaler videre at målet bør være å avvikle trafikklysmodellen, men at kommunene selv gis mulighet til å justere tempoet for denne overgangen.

Regjeringens vurdering

Regjeringen har i all hovedsak fulgt etatenes tilrådning og forslag til justeringer i det nasjonale tiltaksnivået for barnehager, skoler (alle trinn) og i voksenopplæring.

Regjeringen konkluderte med at kravet til smittevernfaglig forsvarlig drift videreføres, noe som i praksis innebærer et krav om å drive på grønt tiltaksnivå etter trafikklysmodellen. Regjeringen valgte videre å gå bort fra nasjonale anbefalinger om tiltaksnivå. Videreføringen av krav til smittevernfaglig forsvarlig drift av barnehager, skoler og voksenopplæring innebærer som nevnt at utgangspunktet uansett er grønt tiltaksnivå etter trafikklysmodellen, slik at behovet for en nasjonal anbefaling om grønt nivå er begrenset. Kommunene skal fortsatt kunne gjøre lokale vurderinger og basert på disse vurderingene kan kommunene heve tiltaksnivået lokalt i tråd med smittevernloven. Når det gjelder alternativet som FHI skisserer som normal drift med generelle smitteverntiltak, har regjeringen gitt Helsedirektoratet, FHI og Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere hvilke vilkår som må være oppfylt for at det forskriftsfestede kravet om smittevernfaglig forsvarlig drift i barnehager og skoler kan oppheves.

Universiteter, høyskoler og fagskoler

Etatenes vurderinger og forslag

FHI anbefaler at høyskoler, universiteter og fagskoler tilstreber full fysisk undervisning, at tester gjøres tilgjengelig for studentene på campus og at avstandsanbefalingen kan fravikes ved undervisning. FHI oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å følge opp at alle høyere utdanningsinstitusjoner sørger for at studentene får en normalisert studiehverdag og et godt studiemiljø så langt det er mulig innenfor gjeldende anbefalinger, og at utdanningsinstitusjonene ikke legger opp til digital undervisning mer enn nødvendig. Helsedirektoratet mener at det er viktig at man tilrettelegger for at studentene i så stor grad som mulig kan være til stede på undervisningsstedet.

Regjeringens vurdering

Regjeringen har fulgt etatenes anbefalinger om tiltaksnivå for universiteter, høyskoler og fagskoler. Det anbefales å tilstrebe full fysisk tilstedeværelse ved undervisning. Regjeringen mener det er viktig at det legges opp til at studentene får en normalisert studiehverdag og et godt studiemiljø så langt det er mulig innenfor gjeldende anbefalinger. Regjeringen valgte å gå bort fra de anbefalte antallsbegrensningene som gjaldt for undervisning i klasserom og i auditorier. Anbefalingen om å holde 1 meters avstand kan fravikes ved undervisning. Med undervisning menes ikke bare forelesninger eller gruppeundervisning i auditorier eller klasserom, men også øvrige ordinære studieaktiviteter knyttet til fag og læring. Aktiviteter knyttet til studietilværelsen av mer sosial karakter som også foregår på campus, eksempelvis som ledd i fadderuker o.l., inngår imidlertid ikke i undervisningsbegrepet, og ved slike aktiviteter vil den generelle anbefalingen om å holde avstand fortsatt gjelde.

Treningssentre, svømmehaller og lignende virksomheter

Etatenes vurderinger og forslag

FHI foreslår at virksomheter som treningssentre, svømmehaller og lignende kan fortsette å holde åpent med krav om smittevernfaglig forsvarlig drift, og 2 meters avstand ved høyintensiv trening. FHI skriver at risikoen for smittespredning tilknyttet virksomheter anses som lav dersom smittevernfaglig forsvarlig drift blir gjennomført. Ved innendørs høyinsentiv trening vil smitterisikoen kunne være høyere, men vil i noen grad kunne reduseres av råd om 2 meters avstand. Helsedirektoratet peker på at FHIs råd om to meters avstand ved høyintensiv aktivitet medfører en strengere regulering for treningssentre sammenlignet med frivilligheten, noe som er uheldig. Helsedirektoratet er enig i FHIs øvrige tilrådninger.

Regjeringens vurdering

Regjeringen har sluttet seg til etatenes vurdering og anbefalinger som innebærer at gjeldende krav om maks 20 personer på gruppetreninger innendørs oppheves, og at smittevernfaglig drift videreføres. Videre fulgte regjeringen Helsedirektoratets tilrådning om at det bør være samsvar mellom krav til treningssentre og idrettslag, og opphevet derfor også kravet om 2 meters avstand ved høyintensiv aktivitet.

Munnbind

Etatenes vurderinger og forslag

FHI foreslo en anbefaling om at munnbind bør brukes i kollektivtransport der man ikke kan holde 1 meter avstand og at munnbind kan anbefales andre steder innendørs i det offentlige rom der man ikke kan holde 1 meter avstand. FHI vurderer at korrekt bruk av munnbind er et effektivt smitteverntiltak for å hindre videre smitte fra den som bruker munnbindet, samtidig som det beskytter den som bruker det for smitte fra andre. FHI anser at råd om bruk av munnbind har lav tiltaksbyrde, men legger likevel vekt på at det kan ha større byrde for personer med lav økonomi. Helsedirektoratet støtter FHIs forslag om bruk av munnbind under lavt tiltaksnivå, men tilrår at dette bør forskriftsfestes. Helsedirektoratet mener at det bør være en sammenheng mellom anbefalingene om munnbind i det offentlige rom og på offentlige arrangementer.

For kollektivtransport foreslo FHI at man på lavt tiltaksnivå skal ha normal drift og følge gjeldende anbefalinger om smittevern, samt anbefaling om munnbind om man ikke kan holde 1 meter avstand. FHI vurderer at økende bruk av kollektivtransport, som følge av redusert krav om hjemmekontor og økt tilgang til sosiale møteplasser, kan føre til tettere kontakt og trengsel, samt gjøre det vanskelig å følge den generelle anbefalingen om å holde avstand. FHI vurderer derfor munnbind som et aktuelt tiltak for å redusere smittespredningen, men som en anbefaling. FHI anser at tiltakene rettet mot kollektivtransport på lavt tiltaksnivå vil ha lav tiltaksbyrde. Helsedirektoratet støtter FHIs forslag og vurderinger, men åpner for å fastsette regler i forskrift, slik det er nå.

Regjeringens vurdering

Regjeringen har fulgt Helsedirektoratets tilrådning om at munnbindbruk i kollektivtransport og andre steder innendørs i det offentlige rom der man ikke kan holde 1 meter avstand fortsatt bør være et forskriftsfestet krav. Regjeringen viser til at det erfaringsmessig ikke har samme effekt for etterlevelsen dersom bruk av munnbind kun blir en anbefaling. Videre legger regjeringen stor vekt på FHIs vurdering om at det er et effektivt smitteverntiltak som anses å ha lav tiltaksbyrde. Lettelsene regjeringen har besluttet i denne omgangen vil føre til at flere mennesker vil oppholde seg på offentlige steder. En videreføring av det forskriftsfestede kravet om munnbind bidrar derfor til at personer i risikogrupper skal kunne bevege seg tryggere rundt i samfunnet.

Hjemmekontor

Regjeringen har justert det nasjonale tiltaksnivået for bruk av hjemmekontor. Justeringen innebærer en oppheving av nåværende forskriftsregulering om hjemmekontor, og at vi gir en nasjonal anbefaling om at arbeidsgiver selv vurderer hvor mye hjemmekontor som er riktig på den enkelte arbeidsplass. Dette er i tråd med etatenes tilrådning om noe hjemmekontor.

Justeringen vil gi mer fleksibilitet for mange arbeidsplasser og ansatte. Selv om erfaringen tilsier at en forskriftsregulering gir best effekt for etterlevelsen, kan hjemmekontor over tid være inngripende for mange. Enkelte bedrifter har meldt at de opplever at det kan være utfordrende å opprettholde produktiviteten med mange på hjemmekontor.

Regjeringen anser at hjemmekontor kan bidra til å redusere mobilitet og antall nærkontakter blant folk. I tillegg til at det vil kunne bidra til å hindre smittehendelser tilknyttet arbeidsplasser, og dermed hindre for stort samtidig sykefravær på arbeidsplassen. Samtidig vil noe bruk av hjemmekontor kunne bidra til at det blir enklere for ansatte å følge den generelle anbefalingen om å holde 1 meter avstand.

Regjeringen vurderer ikke at det er hensiktsmessig å utdype anbefalingen ved å tallfeste antall dager man burde ha på hjemmekontor eller ved å oppgi prosentvis anbefalt tilstedeværelse. Regjeringen anser at dette bør være opp til arbeidsgiver og må vurderes opp mot den enkelte arbeidsplass og de ansattes behov.

Koronasertifikat

Etatenes vurderinger og forslag

I opprinnelige vurderinger av differensiering av smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat, var den smittevernfaglige vurderingen at vaksinene beskyttet godt mot smittespredning. Situasjonen er nå en annen med omikronvarianten, hvor vaksinene beskytter godt mot alvorlig sykdom, men ikke mot smittespredning. Uvaksinerte har en større risiko for å bli innlagt med covid-19 sammenliknet med vaksinerte. Tiltak rettet mot uvaksinerte voksne vil ha begrenset effekt på den totale smittespredningen, men kan forsinke de uvaksinertes risiko for smitte og dermed alvorlig sykdom, og slik redusere totalbelastningen på helsetjenesten og tiltaksbehovet.

Etatene har i tidligere oppdrag vist til at differensiering som ekskluderer de uvaksinerte fra aktiviteter og sosiale arenaer kan redusere livskvalitet, forsterke ulikhet i helse og svekke oppslutning om andre smitteverntiltak. Samtidig vil tiltaksbyrden i samfunnet totalt sett gå ned. Lettelser for vaksinerte kan øke smittespredningen og undergrave effekten av tiltakene. Dette gjelder særlig i dagens situasjon hvor vaksinene i mindre grad hindrer videre smittespredning.

Fra et smittevernfaglig ståsted påpeker etatene at det er mest aktuelt å ta koronasertifikat i bruk ved offentlige arrangementer innendørs uten faste tilviste plasser. Det skisseres at antallet deltakere kan ganges med en faktor på fem dersom koronasertifikat tas i bruk. Krav til dokumentasjon med koronasertifikat på private sammenkomster frarådes fordi det er utfordrende mtp. kontrollmuligheter og retten til privatliv. Ved innendørs arrangementer med faste tilviste plasser og ved utendørs arrangementer vurderes smitterisikoen som mye lavere, slik at differensierte regler der trolig vil ha begrenset gevinst. Helsedirektoratet mener at det også kan vurderes lettelser i antall ved slike arrangementer, men at dette må ses i sammenheng med den mobilitetsøkende effekten av store arrangementer, i tillegg til evt. bruk av kollektivtrafikk og uteliv.

Etatene påpeker videre at når det gjelder serveringssteder med skjenkebevilling, så er det mest aktuelt med bruk av koronasertifikat mtp. lettelser i skjenkestopp. Etatene vurderer at det er lite formålstjenlig å nekte uvaksinerte adgang til serveringssteder hvor det i mindre grad er tett kontakt mellom personer som ikke tilhører samme følge (caféer, restauranter og lignende), slik at dette eventuelt bør forbeholdes nattklubber, puber og barer der mange mennesker står tett, mingler og alkoholinntaket ofte er høyt. Samtidig bør ikke krav til restauranter mv. være strengere enn for nattklubber.

Etatene mener at så lenge det foreligger en generell anbefaling om avstand i samfunnet, bør et avstandskrav også ligge til grunn på evt. arrangementer og serveringssteder med koronasertifikat.

Krav om servering av alkohol ved bordet og sitteplasser til alle gjester, kan også vurderes lempet på ved bruk av koronasertifikat. Dette er trolig til hinder for at nattklubber og en del barer kan åpne. Helsedirektoratet mener at krav om bordservering og sitteplasser støtter opp under avstandskravet og at det erfaringsmessig kan være vanskelig å etterleve et avstandskrav alene, spesielt der alkohol er involvert. De anbefaler derfor ikke å gjøre slike lettelser med bruk av koronasertifikat nå.

Helsedirektoratet antar at lettelser til de som er vaksinert og har gjennomgått covid-19 kan være med på å flate ut smittekurven hos uvaksinerte. Det er uvisst om koronasertifikat begrenset til arrangementer og skjenkesteder vil gi en signifikant effekt på alvorlig sykelighet hos uvaksinerte, og dermed på sykefravær og kapasitet i helsetjenesten. Dette fordi arenaene utgjør kun en liten andel av kontaktflatene i samfunnet. Helsedirektoratet anser at den endelige avveiningen av fordeler og ulemper i stor grad må være en politisk vurdering.

Regjeringens vurdering og konklusjoner

Regjeringen konkluderte med at det i forbindelse med nedjusteringen av de forskriftsfestede innenlandske smitteverntiltakene ikke skal innføres nasjonale differensierte tiltak mellom vaksinerte og uvaksinerte med bruk av koronasertifikat som dokumentasjon. Dersom det senere blir aktuelt å innføre tiltak, skal behovet for å differensiere mellom vaksinerte og uvaksinerte vurderes konkret. Differensiering med bruk av koronasertifikat som dokumentasjon skal vurderes konkret for bl.a. arrangementer og serveringssteder.

Gjeldende råd til uvaksinerte voksne videreføres. Det innebærer å være spesielt forsiktige med, eller unngå store forsamlinger og samlinger på serveringssteder hvor det erfaringsmessig blir vanskelig å holde avstand. Rådet gjelder også personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Regjeringen legger vekt på at nytten av å innføre differensierte smittevernregler fremstår som svært begrenset når skjenkestopp, krav om skjenking ved bordene og antallsbegrensningene på arrangementer oppheves. Etatene er usikre på om bruk av koronasertifikat for å gjøre lettelser i skjenkestopp og antall på visse arrangementer ville hatt signifikant effekt på alvorlig sykelighet hos uvaksinerte. Når det er tale om å gjøre unntak fra grunnleggende avstandskrav, må effekten antas å være enda mindre. I den sammenheng er det viktig å påpeke at avstandskravet ville tilnærmet miste sin effekt på smittespredningen da de aller fleste over 18 år i Norge er vaksinert.

Lemping av avstandskravet vil øke risikoen for smittespredning blant de som er til stede, og deretter vil smitten spre seg til uvaksinerte på andre arenaer. Dersom det skulle innføres differensierte smitteverntiltak nå med formål å forebygge alvorlig sykdom blant uvaksinerte, er det usikker om det ville være formålstjenelig å nekte uvaksinerte personer under 45 år å benytte de samme tilbudene som vaksinerte. Dette med bakgrunn i at denne gruppen har lav sannsynlighet for alvorlig sykdom grunnet covid-19. Det forventes videre at det blir mulig å ytterligere nedjustere tiltak om kort tid, herunder vurdere avstandskravet. Det anses lite hensiktsmessig å iverksette en ordning med bruk av koronasertifikat i en kort periode for at avstandskravene på serveringssteder og arrangementer for voksne skal fravikes. Bruk krever administrasjon hos etatene og i virksomhetene. For de uvaksinerte kan innføring av koronasertifikat for å gjøre unntak fra avstandskrav innebære en vesentlig innstramming, ved at de utestenges fra aktiviteter hvor det også normalt vil være enkelt og naturlig å holde avstand.

Når det lettes på antallsbegrensninger og skjenkestopp, får den enkelte et større ansvar for å ivareta egen helse. Regjeringen anbefaler derfor uvaksinerte voksne å være spesielt forsiktige med, eller unngå, store forsamlinger og samlinger på serveringssteder hvor det erfaringsmessig blir vanskelig å holde avstand. Dette gjelder også andre som har risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Kommunene har fremdeles anledning etter covid-19-forskriften § 19 til å kreve dokumentasjon med koronasertifikat når de innfører differensierte smitteverntiltak, slik at kommuner som ønsker det kan ta i bruk koronasertifikat. Nasjonal kontrollside skal derfor være tilgjengelig og må kunne tas i bruk på kort varsel.

Følgende prinsipper skal inntil videre legges til grunn ved utvikling av nasjonal kontrollside for koronasertifikatet og verifikasjonsappen for innenlandskontroll, slik at det ved behov kan tas i bruk som dokumentasjon ved eventuell innføring av differensierte smitteverntiltak innenlands:

• Personer under 18 år skal ikke måtte fremvise koronasertifikat. Alder vurderes konkret før innføring av et eventuelt tiltak om differensiering og kan derfor settes høyere.
• Negativ test sidestilles ikke med vaksinasjon eller gjennomgått sykdom. Det betyr at negativ test ikke skal inkluderes og ikke skal være tilstrekkelig som gyldig dokumentasjon. Etatene anbefaler ikke å sidestille negativ test med immunitet, da testing i mindre grad beskytter uvaksinerte og vaksinerte mot smitte. Det skal heller ikke være tilleggskrav om negativ test.
• EU-sertifikatets gyldighetskriterier legges til grunn. Det betyr gyldighet i 180 dager ved gjennomgått sykdom, 270 dager for fullvaksinerte og ubegrenset ved oppfriskningsdose.

Gyldighetstiden gjøres med dette kortere enn det Folkehelseinstituttets anbefalinger om varighet av immunitet tilsier. Regjeringen har lagt avgjørende vekt på å sikre likebehandling fullt ut for de som bare kan fremvise EU-sertifikatet. Alternativet ville være at man i stor utstrekning må akseptere papirbasert tilleggsinformasjon ved det enkelte kontrollsted for å oppnå likebehandling, noe som kunne undergrave ordningen. Det vil også være enklere å forholde seg til de samme kravene, enten det gjelder for reiser eller for å delta på aktivitet. Det vil bare være nødvendig med én visning. Helsedirektoratet viser til at det ikke gir nevneverdig bivirkningsrisiko å få oppfriskningsdose når det har gått 180 dager etter gjennomgått sykdom. Dette er uansett nødvendig for å få gyldig sertifikat til reiseformål. Andelen grunnvaksinerte som mister gyldig koronasertifikat forventes å forholde seg stabilt frem til mai måned.

Innreise

Etatenes vurderinger og forslag

I svar på oppdrag 577 og 612 uttaler Helsedirektoratet at det er usikkert hvilke følger lettelser i innreisetiltakene vil få for utviklingen av pandemien videre, og om eller når det kan bli behov for å stramme inn igjen. Innreisetiltakene bidrar til å identifisere og isolere smittede før de potensielt smitter videre ut i befolkningen.

Dersom smitten blir lavere innenlands enn utenlands, legger direktoratet til grunn at innreisetiltakene kan være viktigere enn i dagens situasjon, spesielt dersom pandemien utvikler seg annerledes i andre deler av verden. Videre kan det også være behov for å ta høyde for at pandemien kan utvikle seg slik at helsetjenesten ikke klarer å yte nødvendig helsehjelp, eller samfunnet på andre måter blir alvorlig påvirket. Helsedirektoratet uttaler at i en slik situasjon vil det sannsynligvis ikke være ønskelig med mye innreise av personer som kan bli alvorlig syke. Direktoratet peker på at innreisevolumet i dag er langt under normalt nivå. En lemping av innreisetiltakene vil sannsynligvis føre til en betydelig økning i antallet som reiser. Økt mobilitet vil gi økt smitterisiko. Direktoratet understreker også at det er viktig å opprettholde overvåkning og beredskap.

Folkehelseinstituttet foreslår at dagens krav om test etter ankomst for reisende til Norge avvikles. Instituttet vurderer at tiltakets nytte ikke står i samsvar med ressursbruk og tiltaksbyrde. Det vises blant annet til at antallet smittetilfeller som oppdages ved screening av innreisende ikke utgjør en stor andel av det totale volumet av smittetilfeller vi har i Norge nå. En eventuell videreføring av testplikt etter ankomst for reisende uten gyldig koronasertifikat, anser instituttet at ikke vil gjøre noen forskjell fordi andelen reisende uten slikt sertifikat er så liten og antall smittetilfeller i denne gruppen er såpass lavt. Direktoratet støtter instituttet vurdering om at importsmitte er av mindre betydning i dagens situasjon.

Direktoratet drøfter muligheten for å videreføre testplikten for de som ikke kan dokumentere immunitet eller negativt testresultat med EU-sertifikat, men konkluderer ikke. Direktoratet er usikre på konsekvensene av å heve testplikten for alle innreisende samtidig og viser til at det ikke er ønskelig med en stor økning i reiseaktiviteten med høyt smittetrykk innenlands og stor usikkerhet i den videre utviklingen av situasjonen.

Etatene er enige om at dagens krav om attest for negativ test tatt før innreise bør videreføres for alle over 18 år som ikke ved hjelp av koronasertifikat kan dokumentere at de er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 de siste seks månedene. Det vises bl.a. til at tiltaket kan hindre at smittede personer som ikke er vaksinert eller har gjennomgått sykdom reiser og belaster helsetjenesten i Norge. Etatene er enige om at dette bør være det innreisetiltaket som avvikles sist. Helsedirektoratet viser til at EUs reviderte rådsanbefaling peker på at det må legges til rette for at uvaksinerte også kan reise fritt. Det anbefales at gjennomført test (PCR test 72 timer før ankomst eller hurtigtest 24 timer før ankomst) dokumentert i EU DCC, kan sidestilles med vaksinasjon/gjennomgått sykdom ved innreise og frita reisende fra en eventuell testplikt på grensen. Etatene vurderer at tiltaket oppfyller vilkårene i smittevernloven § 1-5.

Etatene anbefaler at registreringsplikten i Innreiseregistreringssystemet (IRRS) videreføres for alle reisende. Etatene begrunner dette med at dette styrker smitteovervåkingen og muliggjør kobling mot MSIS og oppfølging av innreisende. Videre pekes det på at Europakommisjonen ønsker at så mange stater som mulig har innreiseregistreringssystemer. Direktoratet anbefaler også at Nasjonalt kontrollsenter fortsetter veiledning- og kontrollvirksomhet av prioriterte grupper innreisende. Etatene vurderer at tiltaket oppfyller vilkårene i smittevernloven § 1-5.

Regjeringens vurderinger

Regjeringen er enig i etatenes forslag om å videreføre dagens krav om attest for negativ test tatt før innreise for alle over 18 år som ikke ved hjelp av koronasertifikat kan dokumentere at de er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19. Tiltaket kan hindre at smittede personer som ikke er vaksinerte reiser inn i Norge og har lav kostnadsbyrde for landet. I tillegg vil det være i tråd med EUs rådsanbefalinger. 

Regjeringen er også enig i instituttets forslag om å avvikle testing av personer som ankommer Norge. Det er lagt vekt på at etatene er enige om at tiltaket har mindre betydning for utviklingen av pandemien i dagens situasjon med høy smitte innenlands. Dette sett sammen med kostnadsbyrden med stort forbruk av test- og personellressurser, taler for at tiltaket avvikles nå. Samtidig er regjeringen bevisst på at en avvikling av tiltaket trolig vil bidra til økt innreise som påpekt av direktoratet, men med de øvrige innreisetiltakene mener regjeringen at dette er en akseptabel risiko.  

Regjeringen støtter også etatenes forslag om å videreføre kravet om innreiseregistering. Pandemien er ikke over selv om vi nå trapper ned innreisetiltakene. Høy beredskap og overvåking, i situasjonen vi er i nå, er fortsatt viktig. Dersom en ny bekymringsfull virusvariant dukker opp, er innreiseregistering viktig for å kunne overvåke smittesituasjonen og følge opp innreisende. Ved nye virusvarianter av bekymring gjør innreiseregisteret det mulig å ha kunnskap om innreisende til landet også uker bakover i tid.

Regjeringen støtter også direktoratets anbefaling om å videreføre kontrollsenteret for innreise.

Avviklingen av innreisekarantene har delvis fjernet utfordringene knyttet til dokumentasjon på vaksinasjon fra tredjeland. Utfordringen nå er at de som har vaksinedokumentasjon fra tredjeland ikke vil få unntak fra kravet om negativ test før innreise til Norge. Disse personene må fremlegge en attest som viser negativ test for SARS-CoV-2. Det stilles ikke krav til at denne attesten må fremgå av et gyldig koronasertifikat. Denne attesten kan for eksempel være en papirversjon. Det stilles krav om at attesten skal være på norsk, svensk, dansk, engelsk, fransk eller tysk. Gitt at dokumentasjon for negativ test før innreise kan være papirbasert, og dermed ikke er verifiserbar, blir det et spørsmål om behovet for å kreve verifiserbar dokumentasjon av vaksinestatus for å få unntak fra dette kravet. Regjeringen mener derfor at tredjelandsborgere som kan dokumentere at de er fullvaksinerte eller har gjennomgått covid-19 på andre måter enn med koronasertifikat, også bør få unntak fra kravet om negativ test før innreise.