Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen
Gjelder: Statens personalhåndbok punkt 24.1

Forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i staten resulterte i brudd mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) og hovedsammenslutningene 30. april 2026. Mekling ble åpnet i møte hos Riksmekler 7. mai og ble avsluttet 29. mai. Da ble partene enige om nye likelydende tariffavtaler for perioden 1. mai 2026-30. april 2028, med bistand fra Riksmekleren. Nye hovedtariffavtaler framgår av Riksmeklers møtebok.

LO Stat, Unio og YS Stat har sendt meklingsresultatet til avstemning hos medlemmene. Svarfrist til Riksmekler er 17. juni for LO Stat og 22. juni for Unio og YS Stat.

Meklingsforslaget og de budsjettmessige konsekvensene er satt opp til behandling i Stortinget i en egen proposisjon 18. juni. Implementering av lønnsoppgjøret bør avvente Stortingets beslutning.

Nye hovedtariffavtaler i staten 2026-2028

Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene i de sentrale endringer i hovedtariffavtalene som skal iverksettes per 1. mai 2026. For en fullstendig oversikt, se Riksmeklers møtebok.

1. Avtalte lønnstillegg

Lønnsoppgjøret for 2026 har en økonomisk ramme som innebærer en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 4,4 prosent. En mindre del av rammen går til endringer i fellesbestemmelsene mv. Utover dette skal all lønn i år fordeles lokalt, og ansvaret for å sikre rimelig lønnsutvikling ligger nå hos lokale parter. Det understrekes at statens lønnspolitikk fortsatt er å sikre lønnsutvikling til alle. 

Det skal forhandles lokalt innenfor en disponibel ramme på 2,7 prosent av lønnsmassen med virkning fra og med 1. mai. Den disponible rammen kommer fram ved å trekke avsetning til fellesbestemmelser, overhenget og den anslåtte glidningen fra den fremforhandlede rammen på 4,4 prosent. De lokale forhandlingene skal være sluttført innen 31. oktober 2026.

2. Bortfall av godskrivingsregler og minstelønninger

Godskrivingsreglene og minstelønninger i de tidligere avtalene med LO Stat og YS Stat har bortfalt. Etter avtalenes pkt. 2.3 etablerer de lokale partene   minstelønnsnivåer for stillinger ved behov, og som en del av den lokale lønnspolitikken.

3. Øvrige endringer i hovedtariffavtalene

Det er gjort noen tekstlige endringer i hovedtariffavtalene, En del endringer skyldes at tekst som tidligere bare sto i ett avtalesett, nå er tatt inn i samtlige hovedtariffavtaler. 

Det er imidlertid også gjort materielle endringer. Det gjelder bl.a. punktet om bistand fra DFD og hovedsammenslutningene i punkt 2.6.3 og presisering av hva evalueringen etter pkt. 2.6.6 skal omfatte. Det samme gjelder endringene i fellesbestemmelsene. § 12 nr. 1 og økning av satsene i § 15. 

Endringen i fellesbestemmelsene § 7 er bare av redaksjonell art.  

Nedenfor vises noen av de sentrale endringene som er gjort i alle avtalene (endringer framgår i fet skrift ). 

Lokale bestemmelser, kapittel 2

2.5.3: Særlig grunnlag

1. Partene på forhandlingsstedet jf. pkt. 2.2, kan føre forhandlinger dersom det:

b) Er planlagt eller gjennomført tiltak som fører til økt effektivitet, produktivitet, forenkling eller bedre brukerorientering. Arbeidsgiver definerer mål for planlagte tiltak eller vurderer effekten av tiltaket som allerede er gjennomført. Arbeidsgiver definerer etter drøftinger størrelsen på avsetningen. Partene forhandler om fordelingen av avsetningen mellom de arbeidstakerne som har bidratt til tiltaket.

2.6.3 Gjennomføring av lokale forhandlinger etter pkt 2.5.1

Punktet 2.6.3 var tilnærmet likt i de tidligere avtalene til Akademikerne og Unio samt LO Stat og YS Stat. I de tidligere avtalene var det ingen materielle forskjeller. Punktet er nå omstrukturert og satt opp i en mer tidsmessig logisk rekkefølge. 

Endringene er blant annet:

  • Partene skal avtale kravfrist og en møteplan for gjennomføring. Det skal også avtales når evalueringen etter 2.6.6 skal gjennomføres. (…)

Dersom de lokale partene mener at forhandlingene ikke vil føre frem innen fristens utløp på grunn av uenighet om reglene for gjennomføring av lokale forhandlinger, kan de informere det sentrale leddet i de forhandlingsberettigede organisasjonene. DFD og hovedsammenslutningene kan ved behov bistå med hvordan reglene for gjennomføring av lokale forhandlinger skal forstås.

2.6.6    Evalueringsmøte

Kort tid etter at de lokale forhandlingene etter HTA pkt. 2.5.1. er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger. Evalueringen inkluderer både forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1 og HTA pkt. 2.5.3.

2.7.2 Statens lønnsutvalg

Varsel om at saken bringes inn for Statens lønnsutvalg må gis de øvrige parter på forhandlingsstedet angitt i vedlegg 2 senest innen 2 uker etter at forhandlingene er avsluttet. Før saken eventuelt bringes inn for Statens lønnsutvalg, skal DFD og hovedsammenslutningene orienteres om tvistens innhold før stevning tas ut, slik at de får anledning til å bistå med klargjøring av tvistespørsmålet og uttale seg ved behov.

Fellesbestemmelsene, kapittel 3

§ 7 Arbeidstid

Endringen i § 7 nr. 1 er kun av redaksjonell karakter og innebærer ingen realitetsendring.

  1. Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 timer pr, uke. Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl. 07.00 og kl. 17.00 og fordeles på 5 dager pr. uke.

    Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden vises til arbeidsmiljølovens bestemmelser, se også § 1 nr. 1 i fellesbestemmelsene.

§ 12 Stedfortredertjeneste

  1. Har en arbeidstaker tjenestefri for et begrenset tidsrom, plikter en annen arbeidstaker i samme virksomhet å overta vedkommendes tjenesteplikter. Om arbeidstakeren overtar hele eller deler av stillingens arbeids- og ansvarsområde bør avklares på forhånd. 

§ 15 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid mv.

Det er nye satser for natt, lørdag- og søndagsarbeid. Ulempetilleggene er økt fra kr 25 til kr 40 per time for arbeid i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 07.00 og mellom kl. 17.00 og kl. 20.00 på dagene mandag til fredag. Tillegget for pålagt arbeid på lørdag og søndag er økt fra kr 65 til kr 84 per arbeidet klokketime i tiden lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. Tilleggene for reservetjeneste/hvilende vakt er økt frå kr 15 til kr 19 per løpende time i tiden kl. 06.00 – kl. 20.00, og fra kr 25 til kr 32 i tiden kl. 20.00 – kl. 06.00. Tillegget for delt dagsverk er økt fra kr 250 til kr 320 per arbeidsdag for arbeidstakere de dagene de har delt dagsverk.

Diverse, kapittel 5

5.1    Boliglån

Boliglån med sikkerhet ytes fra Statens pensjonskasse med inntil 2,8 mill. kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av DFD.

4.  Vedlegg 1 Lønnsplanheftet

Det er ingen minstelønninger eller henvisning til godskrivingsregler med unntak av lærlinger, unge arbeidstakere og aspiranter. Det er kommet inn nye stillingskoder for politietaten i lønnsplan 08.306.

5.  Diverse

DFD vil komme tilbake til mer informasjon om de lokale forhandlingene i et eget brev til virksomhetene i løpet av de nærmeste ukene.

Etter fullmakt

Bente J. Kraugerud
statens personaldirektør

Ragnar Ihle Bøhn
avdelingsdirektør

Eventuelle henvendelser: Statens arbeidsgiverportal