Etnisk diskriminering

Alle skal ha samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn. Diskrimineringsloven gir et vern mot etnisk diskriminering.

Diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn 

Alle skal ha samme rettigheter uavhengig av etnisitet, religion og livssyn. Likestillings- og diskrimineringsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av disse forholdene.

Arbeidet for å fremme likestilling og motvirke diskriminering skal integreres på alle politikkområder og forvaltningsnivå. Barne- og likestillingsdepartementet har en samordningsrolle i dette arbeidet. Alle departementer har imidlertid et selvstendig ansvar for å fremme likestilling på sine områder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for å følge opp direktoratsoppgaver knyttet til arbeidet med å motvirke diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

FNs rasediskrimineringskonvensjon 

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.

Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 21. desember 1965 og trådte i kraft i januar 1969. Norge ratifiserte konvensjonen 6. august 1970, uten forbehold. Konvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Statenes gjennomføring av FNs rasediskrimineringskonvensjon overvåkes av FNs rasediskrimineringskomité, som består av uavhengige eksperter.

Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018.  Loven forbyr direkte og indirekte diskriminering blant annet på grunn av etnisitet (herunder nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk), religion og livssyn. Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder, men håndheves ikke i familielivet og andre personlige forhold. Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innenfor sin virksomhet. I tillegg skal de redegjøre for iverksatte og planlagte likestillingstiltak (aktivitets- og rapporteringsplikten). Offentlige myndigheter har også aktivitetsplikt innenfor sine områder.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. 
Ombudet gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Diskrimineringsnemnda håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket. Kontakt LDO og nemnda.


Plikt til aktivt likestillingsarbeid 

Likestillings- og diskrimineringsloven har regler om plikt til aktivt likestillingsarbeid for arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner.

Formålet med plikten til aktivt likestillingsarbeid er å skape bevisstgjøring gjennom vedvarende egenaktivitet og dermed forebygge diskriminerende praksiser og organisasjonsstrukturer.

Aktivitetsplikten for arbeidsgivere omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Plikten gir ikke pålegg om bestemte tiltak, men offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte har plikt til å følge en arbeidsmetode i fire trinn. Det er opp til hver enkelt virksomhet å vurdere hva som er relevante tiltak, ut fra egne utfordringer. Arbeidsgiverne skal rapportere om gjennomførte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbudsjett.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og de tre regionale sentrene for likestilling og mangfold har en viktig rolle i arbeidet med å gi råd og veiledning om aktivitets- og rapporteringsplikten. 

Mer informasjon om etnisk diskriminering