Slik anmodning omtales som «rettsanmodning» og kan for eksempel gjelde forkynning av dokumenter, bistand til avhør av vitner, DNA-prøvetaking, ransaking og beslag, oversendelse av dokumenter eller annet bevismateriale.

Generelle bestemmelser om rettsanmodninger er blant annet gitt i domstolloven §§ 46–51. Det nærmere rettslige grunnlaget er gitt i ulike lover og forskrifter, og er forskjellig for sivile saker og straffesaker.

Norden

Innen Norden gjelder overenskomst av 26. april 1974 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Overenskomsten gjelder både for sivile saker og straffesaker. Den nordiske overenskomsten forenkler fremgangsmåten for oversending av rettsanmodninger, og inneholder regler om hvilke språk som kan benyttes.

Straffesaker

Norge er tilsluttet flere konvensjoner og avtaler om gjensidig samarbeid i straffesaker. Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker av 20. april 1959 og dens to tilleggsprotokoller er sentrale på dette området. Norge har også sluttet seg til Schengenkonvensjonen av 19. juni 1990 og konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater. Konvensjonene inneholder regler om direkte oversendelse av rettsanmodninger samt enkelte former for rettslig samarbeid, som for eksempel avhør ved video- og telefonkonferanse, avlytting av telekommunikasjon og overvåkning av banktransaksjoner. I tillegg er Norge tilsluttet flere FN konvensjoner om gjensidig samarbeid i straffesaker.

Fra 1. januar 2026 overtar Riksadvokaten oppgaven som norsk sentralmyndighet for Europarådets konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959, Europarådets konvensjon om datakriminalitet 23. november 2001 (Budapestkonvensjonen), FNs konvensjoner om grenseoverskridende organisert kriminalitet 15. november 2000 (UNTOC), narkotika 20. desember 1988 og korrupsjon 31. oktober 2003 (UNCAC).

Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig, og rett myndighet, for håndtering av rettsanmodninger i straffesaker som sendes etter øvrige konvensjoner og overenskomster, samt rettsanmodninger som sendes utenfor konvensjon. Departementet er også lov- og konvensjonsansvarlig for utleveringsloven, straffeprosessloven og domstolloven med tilhørende forskrifter og de fem nevnte konvensjonene.

For mer informasjon om rettsanmodninger i straffesaker, vises det til rundskriv G-19/2001 og forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker av 14. desember 2012.

Sivile saker

Norge har sluttet seg til flere konvensjoner og avtaler som regulerer rettsanmodninger i sivile saker. De viktigste konvensjonene er Haagkonvensjonene om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivil- og handelsrettens område 15. november 1965 (Haagkonvensjonen 1965) og om bevisopptak i utlandet på sivil- og handelsrettens område 18. mars 1970 (Haagkonvensjonen 1970).

Statens sivilrettsforvaltning er sentralmyndighet, og dermed ansvarlig for å håndtere rettsanmodninger som sendes etter Haagkonvensjonen 1965 og Haagkonvensjonen 1970.

Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig, og rett myndighet, for håndtering av rettsanmodninger i sivile saker som sendes etter øvrige konvensjoner og overenskomster, samt rettsanmodninger som sendes utenfor konvensjon. Departementet er også lov- og konvensjonsansvarlig for domstolloven med tilhørende forskrifter og de nevnte konvensjonene.

For mer informasjon om rettsanmodninger i sivile saker, vises det til departementets rundskriv G-02/2022.

Lenker: