Pensjon er inntekta ein skal leve av når ein sluttar å jobba, typisk grunna alder. Pensjonen skal sikra økonomisk tryggleik etter arbeidslivet, og består vanlegvis av tre delar:

  1. Folketrygda: Grunnleggjande pensjon frå staten, berekna ut frå kor mykje du har tent og talet på år i arbeid.
  2. Tenestepensjon: Ein tilleggspensjon som arbeidsgivar er forplikta til å setja av, med varierande beløp avhengig av arbeidsavtale.
  3. Eiga pensjonssparing: Mange vel å spara ekstra på eiga hand, t.d. gjennom Individuell pensjonssparing (IPS) eller andre private sparingstilbod

Alderspensjonen frå folketrygda blir bygd i ei behaldning gjennom årlege innskot basert på arbeidsinntekt og enkelte periodar utan inntekt, som t.d. ulønt omsorgsarbeid eller førstegongsteneste.

  • Årleg opptening er 18,1 prosent av arbeidsinntekta, for inntekter opp til 7,1 G (grunnbeløpet i folketrygda).
  • Du får også opptening for periodar med ulønt omsorgsarbeid, verneplikt og som ufør. For omsorgsarbeid kan du få opptening tilsvarande 4,5 G årleg, i inntil seks år per barn.

Pensjonsbehaldninga di vil dermed ha stor betydning for storleiken på pensjonen når du sluttar i arbeidslivet.

Pensjonsreforma, vedteke i 2009 og satt i kraft frå 2011, vart innført for å gjera pensjonssystemet berekraftig. Den gir større fleksibilitet i val av pensjonsalder og oppmuntrar folk til å stå lengre i arbeid. Dette betyr i praksis at yngre generasjonar må rekna med å jobba lenger enn foreldra for å få same pensjonsnivå.

Frå fylte 62 år kan du på nærare vilkår ta ut pensjon fleksibelt, anten heilt eller delvis.

Greitt å vita om fleksibelt uttak:

  • Tidleg uttak gir lågare årleg pensjon. Startar du ved 62, blir årleg pensjon lågare enn om du ventar.
  • For å ta ut pensjon før 67 år, må du ha tent nok til at han ikkje fell under garantipensjonen ved fylte 67.
  • Du kan velja å ta ut ein viss prosentdel av pensjonen (20-100 %).
  • Det er mogleg å kombinera arbeid og pensjon utan at pensjonen blir redusert.

Praktisk tips: NAV tilbyr ein pensjonskalkulator på nett, der du kan få eit estimat for pensjonen ved ulike uttaksaldrar.

  • Privat AFP kan kombinerast med fleksibel alderspensjon. Det same gjeld offentleg AFP for årskulla fødd i 1963 eller seinare.
  • For uføre, vil full uføretrygd automatisk gå over til alderspensjon ved 67 år. Frå 62 år kan uføre velja å ta ut alderspensjon, men summen av uføregrad og pensjonsgrad kan ikkje overstiga 100 prosent.

Personar med lite eller inga opptening i arbeidslivet kan vera kvalifiserte for minste pensjonsnivå eller garantipensjon. For personar som har budd minst 40 år i Noreg gjer minste pensjonsnivå/garantipensjon ei økonomisk sikkerheit dersom dei i liten grad har tent opp pensjon gjennom arbeid. Kor mykje du kan få av minste pensjon og av garantipensjon vil avhenga av sivilstand og av trygdetid. For personar med kort butid i Noreg, er det mogleg å få supplerande stønad til alderspensjonen sin.

Det lønner seg å tenkja på pensjon tidleg i yrkeslivet for å kunna påverka den økonomiske situasjonen i framtida, spesielt viss du ønskjer høgare pensjon enn folketrygda og tenestepensjonen gir.

I februar 2024 blei det på Stortinget inngått eit breitt pensjonsforlik som inneber justeringar i pensjonssystemet for å sikre at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt berekraftig. Mellom anna blei partia bak forliket einige om at aldersgrensene i pensjons- og trygdesystemet gradvis skal aukast i tråd med aukinga av befolkningas levealder, betre alderspensjon for uføre og at det skal innførast eit tillegg i alderspensjonen frå folketrygda for dei som tar ut alderspensjon tidleg. Vidare er partia einige om at pensjonssystemet skal evaluerast om lag kvart tiande år, for å følgje med på utviklinga i båe den sosiale og økonomiske berekrafta.