Sammendrag av NOU 2016:7 Karriereveiledning for individ og samfunn

Karriereveiledningsutvalget avga 25. april sin rapport til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her kan du lese et sammendrag av NOU-en.

Utvalget ble nedsatt blant annet for å følge opp OECDs påpekninger om at Norge ikke har et helhetlig system for veiledning av befolkningen, og at dette blant annet er nødvendig for å utnytte arbeidskraften bedre. NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn kommer med klare anbefalinger både for tetting av "huller" i tilbudsstrukturen og for økt kvalitet og tilgang.

Det norske samfunnet står overfor flere store utfordringer i årene som kommer. Karriereveiledning er et effektivt virkemiddel for omstilling. De fleste må regne med at utdannings- og arbeidsvalg må tas flere ganger og gjennom hele livsløpet. Et særtrekk ved karriereveiledning er at den både har betydning for den enkelte i valgsituasjoner, og er et virkemiddel for samfunnets utnyttelse av tilgjengelig arbeidskraft.

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase hvor blant annet arbeidsledigheten øker. Karriereveiledningens potensielle rolle i integreringsprosesser er svært aktuelt, særlig på bakgrunn av den økte andelen flyktninger i dagens Europa. Mange innvandrere bringer med seg kompetanse, både formal- og realkompetanse. Karriereveiledning kan være et viktig virkemiddel for at den enkelte skal få brukt sin kompetanse, og for at samfunnet skal få nyttiggjort seg den ressursen innvandrerne representerer. Deltakelse i arbeidslivet virker integrerende.

For å sikre helhet og sammenheng i tjenestene når det gjelder kvalitet, bør det etableres et kvalitetsrammeverk basert på en forståelse av at alle har ulike roller i et helhetlig system for karriereveiledning. Dette bør inkludere nasjonale kompetansestandarder – både felles standarder og tilbudsspesifikke standarder. Det må etableres et utdanningstilbud for karriereveiledere i tråd med kompetansestandardene, i form av et fleksibelt utdanningstilbud med både grunn- og videreutdanning. Det bør også utarbeides en rammeplan for karrierekompetanser, som del av et kvalitetsrammeverk.

For å styrke karriereveiledningen i skolen mener utvalget at det må gjennomføres en reell deling av rådgivningsfunksjonen i grunnopplæringen. For å tydeliggjøre dette, bør det som i dag kalles utdannings- og yrkesrådgivning endre navn til karriereveiledning. Karriereveiledere i skolen bør defineres som egen stillingskategori, uavhengig av undervisningsstillingenes avtaleverk. Utvalget mener stillingene i prinsippet bør være hele stillinger, men med rom for lokal fleksibilitet. For å heve kvaliteten både på karriereveiledningen i skolen og på undervisningen i karriereveiledningsfagene, foreslår utvalget at det innføres kompetansekrav for karriereveiledere i grunnopplæringen. Det må også satses spesielt på videreutdanning for lærere som skal undervise i faget utdanningsvalg. Det bør derfor innføres kompetansekrav for å undervise i dette faget, på linje med andre fag. Det bør også utvikles et karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende program i videregående opplæring. Utvalget mener videre at lærlinger bør få rett til karriereveiledning på linje med ordinære elever.

For å styrke den voksne befolkningens tilgang til profesjonell karriereveiledning, mener utvalget det bør etableres karrieresentre med tilstrekkelig kapasitet i alle fylker. Utvalget mener en lovfesting er nødvendig og foreslår at fylkeskommunen får en lovpålagt plikt til å sørge for et tilstrekkelig tilbud om karriereveiledning til alle over 19 år. Den statlige finansieringen rettes inn mot det utvalget mener er karrieresentrenes kjerneoppgave –veiledning av befolkningen. En forutsetning for et likeverdig tilbud, er en betydelig økt finansiering.

Utvalget mener samarbeid og koordinering på karriereveiledningsfeltet er avgjørende for å få best mulig nytte av ressursene i karrieresentrene. Partnerskap for karriereveiledning bør derfor videreføres i ny drakt og finansieres gjennom en statlig tilskuddsordning. Samarbeid mellom karrieresentrene og andre aktører, som NAV og kommunen, bør gjøre skje innenfor rammen av partnerskapet. Dersom aktører ønsker å benytte karrieresentrenes ressurser, kan dette finansieres gjennom lokale avtaler. Ved behov, for eksempel i forbindelse med spesielle satsinger, kan statlige aktører gå inn med finansiering av sentrene i dialog med fylkeskommunen.

For å styrke befolkningens tilgang til nøytral og kvalitetssikret informasjon og øke tilgangen til profesjonell karriereveiledning, mener utvalget at det bør etableres et karriereveiledningstilbud på nett bestående av et nettsted med informasjon og selvhjelpsressurser og en e-veiledningstjeneste. Tilbudet vil totalt sett bety en betydelig økning i tilgjengeligheten av karriereveiledning for hele befolkningen.

En del av befolkningen mottar i dag, og vil i fremtiden motta, noe karriereveiledning gjennom NAV. Utvalget mener det er viktig å beskrive hva slags rammer som er lagt for denne mer begrensede typen karriereveiledning innenfor et system, og at det etableres kompetansestandarder også for den. Videre mener utvalget det er viktig at også NAVs brukere gjøres oppmerksomme på karriereveiledningstilbudet til hele befolkningen, som skal gis gjennom karrieresentrene.

Integreringsfeltet er et felt hvor karriereveiledning bør være et viktig verktøy. Nyankomne innvandrere vil gjennom karriereveiledning raskere kunne få utnyttet medbragt kompetanse og omstille seg til arbeid eller utdanning i Norge. I likhet med karriereveiledningen gjennom NAV, bør det tydeliggjøres hva slags rammer som legges for veiledningen i introduksjonsprogrammet, og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, og hva slags kompetansestandard som bør gjelde for den.  Dette innebærer at det bør defineres hva slags kompetanse programrådgivere bør ha. Deltagere i introduksjonsprogrammet bør også gjøres oppmerksomme på karriereveiledningstilbudet befolkningen vil ha gjennom karrieresentrene.

Bevissthet rundt viktigheten av karriereveiledning i høyere utdanning må økes, og Kunnskapsdepartementet bør ta et større ansvar for det. Utvalget anbefaler at alle læresteder må ha karrieretjenester.

Utdanning og arbeid er sentrale temaer i karriereveiledningen. Overgangen fra å være under utdanning til å være i arbeid vil ofte handle om å søke jobb for å bli arbeidstaker, men kan også være å starte egen virksomhet. Dette kan være aktuelt for mange, uavhengig av utdanningsnivå. For å etablere og drifte egen virksomhet kreves det ulike kompetanser som sammenfattes i begrepet entreprenørskap. I utdanningssystemet jobber Ungt Entreprenørskap med opplæring i entreprenørskap, og det finnes også egne utdanninger innen dette området. Utvalget mener at alle karriereveiledere bør ha kjennskap til og bevissthet om egen etablering som yrkesvei, og også om betydningen av dette i et samfunnsperspektiv. Utvalget mener imidlertid at veiledning og opplæring i entreprenørskap ligger utenfor det som vil være karriereveilederes kjernekompetanse, og at dette best ivaretas av andre med særskilt kompetanse. Utvalget behandler derfor ikke entreprenørskap som et eget tema i rapporten.

Utvalget betrakter karriereveiledning som et sentralt kompetansepolitisk virkemiddel. Tiltak på lokalt nivå bør ses i sammenheng med nasjonale prioriteringer og strategier. Det bør derfor etableres sterkere former for dialogmekanismer på nasjonalt nivå for kompetansepolitikken generelt, og karriereveiledningen spesielt. Utvalget anbefaler derfor at det etableres et kompetansepolitisk partnerskap på nasjonalt nivå, som en oppfølging av arbeidet med nasjonal strategi for kompetansepolitikk.