Norges prioriteringer til FNs 71. generalforsamling

FNs 71. generalforsamling innledes med høynivåuka fra 19. september. Norges delegasjon, som ledes av statsminister Erna Solberg, vil delta på et stort antall bilaterale og multilaterale møter i løpet av høynivåuka.

FNs generalforsamling er igjen klar for storinnrykk når høynivåuka begynner 19. september. Foto: FN
FNs generalforsamling er igjen klar for storinnrykk når høynivåuka begynner 19. september. Foto: FN

FNs plass i Norges utenrikspolitikk

Utenrikspolitikkens fremste mål er å sikre og fremme norske interesser – våre verdier, vår sikkerhet og vår velferd. FN er en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk og spiller en viktig rolle for å ivareta disse interessene – innenfor folkerett, sikkerhetspolitikk, utvikling, menneskerettigheter og humanitær innsats.

Vi står overfor en mer utfordrende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Folkerettsbrudd, krig og konflikt i Europas nærområder har skapt store humanitære utfordringer og gitt grobunn for voldelig ekstremisme og terrorisme som også rammer Europa. Isil og andre ekstremisters brutalitet sjokkerer. Flyktning- og migrasjonsutfordringene utgjør en stor belastning for konfliktenes naboland, setter det europeiske samarbeidet på prøve med det omfattende antallet asylsøkere som ankom i 2016, og berører Norge direkte. Verdens problemer har kommet tettere inn på oss.

Samtidig ser vi positive utviklingstrekk. Fattigdommen i verden reduseres, og stadig flere mennesker får tilgang til utdanning og helsetjenester. I 2015 lyktes det for FN å bli enig om en global klimaavtale, universelle bærekraftsmål og en avtale om finansiering for utvikling. Atomavtalen med Iran, tilnærmingen mellom Cuba og USA og den positive utviklingen i Colombia viser at målrettet diplomati kan løse opp i fastlåste konflikter.

FN har et universelt mandat og en sammensetning og legitimitet som gjør det mulig å finne felles løsninger på globale og sikkerhetspolitiske utfordringer. Sikkerhetsrådet er det internasjonale samfunnets øverste organ for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. FNs evne til å løse samtidens utfordringer vil styrkes gjennom et stadig nærmere samarbeid med regionale organisasjoner. I møte med dagens krevende utenrikspolitiske virkelighet vil Norges samarbeid med våre allierte i Nato og våre partnere i EU stå sentralt.

FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særlig ansvar for å bidra til at tiår med framgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og internasjonalt samarbeid ikke drives tilbake. Samarbeid mellom land og overholdelse av folkeretten skaper resultater og sikrer landenes felles interesser. Men FN, både som mellomstatlig arena og som aktør, må tilpasse seg en verden med nye globale utfordringer og nye geopolitiske maktkonstellasjoner. FN må stadig reformeres for å være relevant i en verden i rivende utvikling. Vi må ta vare på den sikkerhetspolitiske og folkerettslige arkitekturen som foreligger – og oppdatere dens evne til å håndtere det 21. århundrets utfordringer. Ønsket om å bidra aktivt til dette ligger bak Norges ambisjon om å bli valgt til medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22.

I tillegg til FNs mandat for å ivareta fred og sikkerhet og myndighet til å gjøre vedtak med bindende effekt for alle FNs medlemsland, gjør FN en viktig operativ innsats innen fredsbevarende operasjoner, konfliktdiplomati, humanitært arbeid og utviklingsarbeid. Regjeringen er opptatt av å styrke FNs evne til å opptre mer samordnet og effektivt på landnivå, i tråd med forventninger om oppfølging av den nye bærekraftsagendaen (2030-agendaen) og anbefalingene fra nylige gjennomganger av FNs freds- og sikkerhetsarbeid. FN bør arbeide bedre på tvers av sine pilarer. Statsministeren er av FNs generalsekretær gitt en ledende pådriverrolle for 2030-agendaen. Ikke minst er det nødvendig å styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter og bidra til stabilisering og varig fred i land og regioner i sårbare situasjoner. For å oppnå dette trengs det et politisk og økonomisk krafttak, noe som Norge vil bidra til.

Fra norsk side fortsetter arbeidet med reform og effektivisering av FN med uforminsket styrke. Prosjektet «FN70: En ny dagsorden» er en hovedbrikke i dette arbeidet. I dette prosjektet har Norge sammen med seks andre land fra forskjellige regioner (Colombia, Etiopia, Ghana, Indonesia, Jordan og Mexico) gått sammen om å utforme reformforslag som vil bli lagt fram for FNs nye generalsekretær høsten 2016.

Årets generalforsamling i FN – sentrale norske interesser og posisjoner

FNs generalforsamling er verdens største internasjonale møteplass og en unik arena for å fremme norske interesser, internasjonalt samarbeid og posisjoner på spørsmål av sentral betydning for Norge.

Høynivåuken under FNs 71. generalforsamling innledes med toppmøtet om migrasjon 19. september. Generaldebatten starter 20. september og varer fram til 29. september. Norges delegasjon vil delta på et stort antall bilaterale og multilaterale møter i løpet av høynivåuken.

Norge vil arbeide for et effektivt FN og for at organisasjonen skal bidra i global oppfølging av bærekraftsmålene, der statsministeren leder pådrivergruppen. Blant annet vil vi bidra i arbeidet med å utrydde ekstrem fattigdom og for målbevisst å styrke sårbare stater, herunder ved å bekjempe grobunnen for voldelig ekstremisme og storstilt økonomisk og sosial migrasjon. Videre vil vi bidra i organisasjonens arbeid for å nå målene for utdanning, helse og likestilling, og for at FN skal styrke ivaretakelsen av fred og sikkerhet, folkerett, menneskerettigheter og humanitære prinsipper. Regjeringen vil prioritere følgende temaer i og rundt de formelle møtene under årets generalforsamling:

  • Flyktning- og migrasjonsutfordringene. Disse temaene vil stå i fokus i to toppmøter under høynivåuken. Som en av verdens største givere av humanitær bistand og en betydelig mottaker av kvoteflyktninger har Norge en viktig stemme på dette området. Fra norsk side vil vi i tillegg til å bidra til å finne bedre globale løsninger for å håndtere de store flyktning- og migrasjonsstrømmene også ta til orde for at disse utfordringene må løses gjennom å fokusere mer på de grunnleggende årsakene, som fattigdom, manglende jobbskaping, dårlig styresett og korrupsjon. FN med sitt unike mandat må trappe opp støtten til sårbare stater. Det vil blant annet forebygge irregulær migrasjon. Norge vil også jobbe for at FN arbeider samstemt og effektivt for å håndtere dagens flyktning- og migrasjonskrise.
  • Økt satsing på forebygging og løsning av konflikter og støtte til land i sårbare situasjoner. Dette bidrar til å dempe flykning- og migrasjonsutfordringene. FN spiller en stadig viktigere rolle i internasjonalt fredsdiplomati, blant annet i Midtøsten og Nord-Afrika. Men FNs verktøy på dette området er mangelfulle, og alle FNs verktøy må tas i bruk og ses i sammenheng. Norge vil ta til orde for et internasjonalt krafttak på dette området.
  • Hegne om folkeretten og en verdensorden der rett går foran makt. Aksepterte spilleregler er avgjørende for å kunne ivareta menneskerettighetene og håndtere ressursutnyttelse til havs, beskyttelse av naturmiljøet, luftfart, en omfattende varehandel og digital samhandel, komplekse finans- og investeringsoperasjoner og grenseoverskridende rettshåndhevelse i møte med internasjonale terrortrusler. Dette er særlig viktig i en tid der grunnleggende verdier er under press.
  • Kampen mot terrorisme og voldelig ekstremisme. Fra norsk side vil vi bidra til å gjennomføre FNs globale antiterrorstrategi. Kampen mot terror, radikalisering og voldelig ekstremisme må trappes opp. Norge vil arbeide for en effektiv gjennomføring av generalsekretærens handlingsplan mot voldelig ekstremisme.
  • Styrking av FNs operative evne på landnivå. Norge er opptatt av at anbefalingene fra ulike gjennomganger av FNs freds- og sikkerhetsarkitektur ikke stopper opp i overgangen til ny generalsekretær. Det er viktig at FN-sekretariatet styrker sin evne til å drive effektive feltoperasjoner, og at ulike FN-aktører samarbeider nært for å maksimere resultater på bakken i disse landene. Styrking av FNs samarbeid med regionale organisasjoner, for eksempel med Den afrikanske union (AU), er en viktig del av oppfølgingen av gjennomgangene av FNs freds- og sikkerhetsarkitektur.
  • Styrking og effektivisering av FNs utviklingssystem. For å sette FN bedre i stand til å bistå land i gjennomføringen av den nye bærekraftsagendaen vil Norge arbeide for at den neste fireårige rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet gir tydelige føringer for hva FNs utviklingssystem skal engasjere seg i, gitt deres særlige fortrinn, i ulike typer landkontekster, og hvordan FNs mange utviklingsorganisasjoner må samarbeide mer strategisk, effektivt og koordinert, blant annet ved å styrke FNs stedlige koordinatorers rolle og autoritet. Norge ønsker at FNs utviklingssystem skal trappe opp sitt engasjement i sårbare situasjoner, og vil også arbeide for å styrke samarbeidet på tvers av FNs pilarer og med Verdensbanken.
  • FNs humanitære arbeid. I lys av store humanitære behov i mange av verdens kriser vil Norge prioritere arbeidet for at FNs humanitære system blir bedre finansiert, mer effektivt og bedre tilpasset de utfordringene vi står overfor. Norge vil støtte opp om arbeidet for at FNs humanitære system får flere støttespillere og samarbeidspartnere, i tråd med anbefalingene fra FNs humanitære toppmøte.
  • Utdanning. Utdanning har høyeste prioritet i regjeringens utviklingspolitikk – sammen med helse, privat sektor og jobbskaping samt humanitær innsats – med særlig fokus på læring og kvalitet, jenters utdanning, utdanning i kriser og konflikt, yrkesfaglig opplæring og finansiering av utdanning. Regjeringen vil søke å bruke ulike arenaer, nettverk og relevante møter under høynivåuken til å fremme den grunnleggende betydningen som relevant utdanning av god kvalitet har for sosial og økonomisk utvikling. Det skal særlig fokuseres på anbefalingene i rapporten fra Den internasjonale kommisjonen for finansiering av utdanningsmuligheter, som lanseres 18. september.
  • Helsesystemstyrking. Regjeringen vil bruke relevante møteplasser og arenaer under høynivåuken til å fremme betydningen av å investere i helsesystemstyrking for å levere bærekraftige basishelsetjenester til kvinner, barn og ungdom.
  • Økonomisk utvikling. Norge skal fremme vekst, næringsutvikling, jobbskaping og godt styresett samt arbeid mot korrupsjon og kapitalflukt. Dette er nødvendig for å bekjempe fattigdom. Utviklingslandene trenger handel og nye markeder for å kunne vokse seg ut av fattigdommen. Den viktigste veien ut av fattigdom er å skape jobber.
  • Nedrustning. Norge vil aktivt arbeide for en verden fri for kjernevåpen og bidra til gjennomføring av ikke-spredningsavtalens (NPTs) forpliktelser. Norge vil være en pådriver for ikke-spredning og nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av kjernevåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre at dette målet nås. Den sikkerhetspolitiske utviklingen generelt og situasjonen i Europa er krevende, og det er derfor viktig å fremme effektive tiltak for nedrustning. Verifikasjon av nedrustning vil bli høyt prioritert under generalforsamlingen. Norge vil arbeide for en bredest mulig oppslutning om kjemivåpenkonvensjonen og biologivåpenkonvensjonen.

Fred, sikkerhet og land i sårbare situasjoner

Et overordnet mål for Norges FN-innsats er å styrke FNs evne til å bevare internasjonal fred og sikkerhet. Vår ambisjon om ikke-fast medlemskap i Sikkerhetsrådet er begrunnet i et ønske om å bidra til dette. Norge vil trappe opp sitt arbeid for å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet for perioden 2021-22. Selve valget finner sted i 2020.

FN har en hovedrolle i å forebygge og stoppe væpnede konflikter og fremme langsiktig freds- og demokratibygging. Antallet stater som rammes av sammenbrudd, lovløshet og porøse grenser har økt de siste årene, med store humanitære lidelser og flyktning- og migrasjonsstrømmer som resultat. Disse utfordringene sprer seg ofte over landegrensene, og en krise i ett land kan destabilisere hele regioner. Heller ikke utviklede land som Norge er skjermet for konsekvensene. FN rår over et bredt sett av virkemidler for å støtte land i sårbare situasjoner, herunder tiltak mot globale sikkerhetsutfordringer, fredsoperasjoner, humanitære tiltak, utviklingstiltak samt tiltak for å fremme menneskerettighetene. Vektleggingen av inkludering samt stabile og fredelige samfunn og styresett i utviklingsagendaen fram mot 2030 gir FN et enda sterkere mandat for å arbeide helhetlig i sårbare stater, også i land som ikke står på Sikkerhetsrådets agenda.

Norge vil bidra til at FNs arbeid styrkes i land og områder med stor sårbarhet. Det er avgjørende at FNs virkemidler ses i sammenheng og at innsatsen innrettes på en helhetlig og integrert måte for å møte globale sikkerhetsutfordringer. Oppfølgingen av FNs gjennomganger fra 2015, herunder rapporten til høynivåpanelet om reform av FNs fredsoperasjoner, understreker behovet for en mer helhetlig tilnærming til sårbare stater. Norge vil særlig arbeide for å styrke finansieringen av FNs arbeid for å forebygge konflikter. Norge vil arbeide for at anbefalingene følges opp, slik at FNs fredsoperasjoner blir mer effektive i felt, og bidra til at FNs utviklingssystem trapper opp sitt engasjement i sårbare situasjoner.

FNs respons på utfordringene i Midtøsten/Gulfen, Sahel-regionen, Sør-Sudan, Somalia og «Great Lakes-regionen» (Burundi, Den demokratiske republikken Kongo) vil bli prioritert. Norge vil også arbeide for at FN bidrar til en løsning av Ukraina-krisen som ivaretar Ukrainas territorielle integritet.

Norge skal fremme Sikkerhetsrådets beskyttelsesmandater, blant annet gjennom å støtte resolusjoner og delta i debatter om kvinner, fred og sikkerhet, seksualisert vold, barn i væpnet konflikt, beskyttelse av sivile i væpnet konflikt og ansvaret for å beskytte sivilbefolkning mot folkemord, etnisk rensing, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser («Responsibility to Protect», R2P).

Norge vil videre være med på å utvikle ideer og forslag som kan bevare Sikkerhetsrådets legitimitet og effektivitet og føre til et mer åpent og inkluderende sikkerhetsråd, blant annet ved å delta i gruppen av land som jobber for å bedre rådets arbeidsmetoder (ACT).

Norge vil bidra aktivt til at FN arbeider for å ivareta menneskerettighetene gjennom fredsoperasjoner og andre internasjonale oppdrag, og å forebygge og reagere mot seksuell utnyttelse og overgrep (SEA) utført av personell som tjenestegjør i oppdrag med FN-mandat.

Norge vil støtte aktivt opp om den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT). Vi vil videre støtte arbeidet med gjennomføring av både minekonvensjonen og konvensjonen om klasevåpen, inkludert i FNs humanitære innsats og utviklingsaktiviteter.

Globale sikkerhetsutfordringer, voldelig ekstremisme og terrorisme

Norge vil arbeide for at FN offensivt møter globale sikkerhetsutfordringer som voldelig ekstremisme, terrorisme, organisert kriminalitet, trusler i det digitale rom og piratvirksomhet, gjennom en kombinasjon av utviklings- og sikkerhetspolitiske verktøy. Effektiv gjennomføring av bærekraftsmål nr. 16 om fredelige samfunn kombinerer disse verktøyene og vil stå sentralt i FNs arbeid for å møte disse globale sikkerhetsutfordringene.

Oppfølgingen av stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken ligger til grunn for den norske innsatsen på dette området. Håndteringen av de globale sikkerhetsutfordringene skal skje i samsvar med folkerettslige forpliktelser og menneskerettighetene. For å oppnå dette vil Norge delta aktivt i utviklingen av FNs politikk og arbeide for en tydelig prioritering av FNs ressurser til dette formålet.

Norge vil støtte aktivt opp om tiltak for å hindre og forebygge terrorisme og voldelig ekstremisme. Norge vil arbeide for at FNs globale antiterrorstrategi gjennomføres på en måte som ivaretar menneskerettighetene og andre internasjonale normer. En effektiv gjennomføring av generalsekretærens handlingsplan mot voldelig ekstremisme vil være en norsk hovedprioritet.

Gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 2178 (2014) om fremmedkrigere vil fortsatt gis høy prioritet. Norge vil arbeide for at kjønnsdimensjonen i større grad reflekteres i arbeidet med å forebygge og bekjempe voldelig ekstremisme. Et norsk hovedanliggende vil også være å mobilisere ungdom i kampen mot terrorisme og ekstremisme. Norge vil i den forbindelse delta i arrangementer med sikte på å identifisere tiltak for å hindre at især barn og ungdom rekrutteres til ekstremistiske organisasjoner.

Fremme av internasjonal rett

Norge skal arbeide for respekt for folkeretten og fremme av en internasjonal rettsorden.

Norge skal fortsette sitt engasjement for fremme av rettsstatsprinsipper, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Norge vil være åpen for utvikling av nye folkerettslig bindende og politisk forpliktende instrumenter og standarder rettet mot nye former for alvorlig og grenseoverskridende organisert kriminalitet, blant annet miljøkriminalitet og IKT-kriminalitet.

Havretts- og fiskerispørsmål er viktig for Norge. Den viktigste havrettslige diskusjonen i FN nå er drøftingene i den forberedende komiteen for utvikling av en ny avtale under FNs havrettskonvensjon om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Generalforsamlingen vedtok i juni 2015 å utvikle en folkerettslig avtale om dette, og det er opprettet en forberedende komité som skal foreslå elementer til en ny avtale innen utgangen av 2017. Dette arbeidet prioriteres høyt fra norsk side. Fra norsk side er det blant annet også viktig å sikre tilstrekkelige ressurser til kontinentalsokkelkommisjonens arbeid og progresjon. Fra i år overtar Norge rollen som koordinator av FNs årlige fiskeriresolusjon.

Norge skal arbeide for at det iverksettes effektive tiltak for å forebygge eller stanse internasjonale forbrytelser og for at personer som er ansvarlige for slike forbrytelser, stilles til ansvar gjennom adekvate rettslige prosesser. En overordnet målsetning vil være å bekjempe straffefrihet og styrke internasjonal strafferett. Vi vil arbeide for en universell oppslutning om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og et godt samarbeid mellom domstolen og statspartene. Norge har formannskapet for ICCs arbeidsgruppe for regelendringer (WGA) og skal arbeide for å styrke Domstolens effektivitet og gjennomslagskraft.

Folkerettskommisjonens arbeid skal følges nøye, særlig spørsmålene om identifisering av internasjonal sedvanerett, immunitet for statsrepresentanter overfor fremmede staters jurisdiksjon og arbeidet med utkast til en konvensjon om forebygging av forbrytelser mot menneskeheten. Temaer til behandling i generalforsamlingens komité for juridiske spørsmål (sjette komité) som har relevans for norske kjerneinteresser, skal følges nøye.

Menneskerettigheter

Norge skal videreutvikle sin ledende rolle i FNs normative arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene. Fremme av respekt for menneskerettigheter og demokratiske spilleregler er særlig viktig i en tid der grunnleggende verdier er under press. Kriser og utfordringer knyttet til sikkerhet og utvikling kan bare løses på varig og bærekraftig vis ved respekt for menneskerettigheter og demokratiske spilleregler.

Norge vil aktivt bidra til at arbeidet for å gi menneskerettighetene prioritet i hele FNs virke, blant annet gjennom fortsatt støtte til generalsekretærens Human Rights Up Front-initiativ og gjennom en finansiell styrking av FNs tredje pilar.

Arbeidet for å fremme ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, mediefrihet og anerkjennelse og beskyttelse av menneskerettsforkjempere og for å bekjempe religiøs intoleranse og hatefulle ytringer vil ha høyeste prioritet. Videre skal vi fortsette arbeidet for å sikre deltakelse fra det sivile samfunn i FN-prosesser.

Norge skal spille en sentral rolle i arbeidet med resolusjonen om dødsstraff. Vi skal opprettholde vårt engasjement mot dødsstraff, synliggjort gjennom vårt vertskap for verdenskongressen mot dødsstraff i Oslo i juni 2016.

Norge vil ha en aktiv dialog med FNs spesialrepresentanter og bekjempe forsøk på å begrense deres uavhengighet og integritet.

Ivaretakelse av sårbare grupper for å sikre likeverd og like muligheter er i tråd med prinsippet i 2030-agendaen om at ingen skal utelates, og skal også være førende for norske prioriteringer under FNs 71. generalforsamling.

Norske representanter skal delta aktivt i arbeidet med relevante kvinne- og likestillingsrelaterte resolusjoner, spesielt resolusjonen om vold mot kvinner. Norge vil også arbeide for at likestillingsdimensjonen blir integrert i alle komiteene i FNs generalforsamling.

Norges ledende rolle i kjernegruppen til fremme av lesbiskes, homofiles, bifiles, transpersoners og interseksuelles (LHBTI) rettigheter skal videreføres.

Kvinners rettigheter og likestilling

De universelle bærekraftsmålene plasserer likestilling i sentrum av den internasjonale dagsordenen. Norge skal arbeide for at kvinners rettigheter og likestilling har en sentral plass i FNs normative rolle og operative virksomhet. Menneskerettighetene og handlingsplanen fra Beijing legges til grunn for norsk innsats. Likestillingens positive effekter for fred, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling skal framheves.

Norge vil arbeide systematisk, i allianser med andre land, for å beskytte det som er oppnådd for kvinners rettigheter på det normative nivået, og motarbeide forsøk på å svekke forpliktelser, særlig knyttet til seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter, arv og eiendom samt kvinners rettigheter i familien. Særlige satsingsområder vil være utdanning for jenter, bekjempelse av vold og skadelige skikker, arbeid for å få aksept for begrepet seksuelle rettigheter samt styrking av kvinners politiske og økonomiske rettigheter og deltakelse.

Norge vil videreføre sitt langsiktige arbeid for å fremme oppfølgingen av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Kjønnsperspektivet skal inkluderes tverrgående i freds- og sikkerhetsarbeidet. Vi vil arbeide for kvinners deltakelse i fredsmekling, fredsprosesser og fredsoperasjoner.

Norge vil i alt styrearbeid i utviklingsorganisasjonene fremme kjønnsperspektivet som et tverrgående prinsipp og kreve at ressurser og rutiner innrettes slik at dette underbygges effektivt.

Norge vil utfordre den nye generalsekretæren til å vektlegge økt rekruttering av kvinner til lederstillinger, og til at likestillingsdimensjonen ivaretas av alle ledere i FN-systemet.

Flukt og migrasjon

Det er behov for nye globale løsninger for å håndtere de store flyktning og migrasjonsstrømmene som vi nå ser. Dette er hovedtema for de to toppmøtene om flukt og migrasjon. Det må skilles tydeligere mellom henholdsvis migranter og flyktninger. Vi vil også arbeide for å bevare statenes handlingsrom og at flere land tar ansvar for og samarbeider om retur av personer uten lovlig opphold. Norge vil arbeide aktivt for å støtte opp om tiltak for å skape vekst, jobber og utdanningsmuligheter i land som er utsatt for krig og konflikt og land som er vertskap for store grupper mennesker på flukt. Vi vil støtte slutterklæringen fra møtet 19. september og arbeidet med to «global compacts» for flyktninger og for migranter, som skal ferdigstilles i 2018. Norge vil arbeide for at IOM får en viktig rolle i det fremtidige migrasjonsarbeidet.

Humanitære spørsmål

Vi vil støtte opp om bedre tilgang på helsetjenester og –utstyr til kvinner, barn og ungdom i humanitære kriser og konflikt og arbeid for å redusere seksuelle overgrep og trakassering i slike situasjoner.

Norge vil støtte aktivt opp om oppfølgingen etter FNs humanitære toppmøte i mai 2016, blant annet gjennom tett dialog med FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) samt norsk sivilt samfunn og frivillige organisasjoner.

De store humanitære behovene har satt de humanitære budsjettene både i Norge og internasjonalt under press. FNs samlede humanitære appell har aldri vært større, og det er store udekkede behov. Størrelsen, varigheten og kompleksiteten i de humanitære krisene har aktualisert behovet for å sette av langt større ressurser til å forebygge og løse konflikter.

I tråd med anbefalingene fra generalsekretærens høynivåpanel om humanitær finansiering vil Norge arbeide aktivt for å identifisere måter for å minske avstanden mellom humanitære behov og tilgjengelige ressurser, fremme løsninger knyttet til tidlig og forutsigbar finansiering og bidra til en effektiv og mer fleksibel bruk av midlene. Norge vil også være en pådriver for styrket samhandling og koordinering i FN og mellom FN og utviklingsbankene, særlig i langvarige kriser. Norge vil arbeide for å øke de humanitære bevilgningene til utdanning i krise- og konfliktområder til fire prosent internasjonalt, og vil støtte opp under det nye fondet Education Cannot Wait for å sikre en bedre finansiert og samordnet innsats på dette området.

Norge vil arbeide for å styrke respekten for humanitære prinsipper og internasjonal humanitærrett. Beskyttelse av sivile, flyktninger, internt fordrevne og utsatte grupper vil ha høyeste prioritet i arbeidet, herunder i forhandlingene om den generelle humanitære resolusjonen i Generalforsamlingen.

Norge vil arbeide for å styrke beskyttelsen av skoler og utdanning. Arbeidet for at flere av FNs medlemsland slutter seg til «Safe Schools»-erklæringen for å forhindre militær bruk av skoler og universiteter og for at militære styrker og aktører avstår fra å angripe skoler under væpnet konflikt, vil stå sentralt.

I oppfølgingen av Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging vil Norge arbeide for konkrete og effektive tiltak og støtte rammede lands egen innsats, blant annet gjennom å fremme et sterkere samarbeid mellom humanitære aktører og utviklingssiden. I denne forbindelse vil det være viktig å sikre at katastrofeforebygging og risikohåndtering står sentralt i nasjonale utviklingsplaner.

Bærekraftig utvikling og FNs utviklingsaktiviteter

Fattigdomsreduksjon, menneskerettigheter, fredelige samfunn og bærekraftig utvikling vil i tråd med regjeringens prioriteringer stå sentralt i arbeidet med å gjennomføre den nye bærekraftsagendaen (2030-agendaen).

Norge vil jobbe for effektiv oppfølging av bærekraftsmålene og sluttdokumentet fra Addis Abeba-konferansen om finansiering av bærekraftig utvikling. Det er viktig at alle land tar ansvar for å prioritere egen utvikling for å nå de universelle bærekraftsmålene. Norge vil arbeide for å styrke nasjonal ressursmobilisering, herunder skatt og bekjempelse av ulovlig kapitalflyt. Gjennomføring av 2030-agendaen fordrer et styrket samarbeid mellom land og mellom ulike deler av FN-systemet. En tettere samordning med Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, og en mer avklart ansvarsdeling mellom disse organisasjonene, er avgjørende. Norge vil arbeide for gode mellomstatlige arenaer for internasjonalt samarbeid for å nå bærekraftsmålene, styrket samarbeid mellom FNs mange utviklingsorganisasjoner og solid, kunnskapsbasert overvåking av den globale framdriften.

Som en betydelig bidragsyter til FNs utviklingsaktiviteter vil Norge arbeide for at FN leverer og dokumenterer resultater av sitt arbeid. Norge skal fortsatt gi tydelige signaler om forventninger og krav til FNs utviklingsorganisasjoner. Vi skal særlig jobbe for at FNs utviklingssystem bruker den nye utviklingsagendaen til en mer strategisk, effektiv og samordnet innsats. Høstens forhandlinger om den fireårige rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet blir svært viktig i så henseende. De siste par årene er de finansielle bidragene til FNs utviklingssystem blitt redusert, og det blir derfor ekstra viktig at FNs utviklingssystem prioriterer oppgaver som de har særlige forutsetninger for å utføre, og at det mest omfattende engasjementet foregår i de landene og områdene der behovet er størst.

Reform av FN

Norge arbeider for et moderne FN som kan vise til konkrete resultater. Dette krever reformer både ved hovedkvarteret og i felt. Norge vil derfor engasjere seg for at prosesser som har til hensikt å styrke og effektivisere organisasjonen, videreføres og forsterkes under en ny generalsekretær. Dette gjelder også FNs mellomstatlige organer, som må evne å fornye seg i lys av nye utfordringer og den nye 2030-agendaen. FN70-initiativet er Norges viktigste bidrag til FNs reformarbeid i overgangen til ny generalsekretær.

Norge vil fortsette sin innsats for at FN skal styrke sin evne til å drive effektive operasjoner i felt og opptre mer effektivt og samordnet på landnivå. Dette innebærer behov for reformer, både i FN-hovedkvarteret og på landnivå. Rollen som FNs stedlige koordinator må styrkes, og FN må i større grad opptre samordnet på tvers av FNs tre pilarer: fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling/humanitært arbeid. Norge vil arbeide for at disse prioriteringene blir godt reflektert i neste rammeresolusjon om FNs operasjonelle virksomhet.

Dersom FN skal forbli relevant i dagens verden, må FN også jobbe enda tettere med de regionale organisasjonene som Nato, OSSE, EU, AU og Asean. Norge vil jobbe for at FN bidrar til å utvikle et smidig og handlekraftig multilateralt system.

På grunn av krav om kutt i budsjettnivået fra store bidragsytere er FNs regulære budsjett i dag under kraftig press. Norge vil i mellomstatlige fora og i styrende organer for enkeltorganisasjoner jobbe for at harde krav til innsparing ikke må føre til at pågående reformprosesser i FN svekkes. Vi vil arbeide for at en større andel av FNs regulære budsjett tilføres FNs menneskerettighetsarbeid, og videre for en styrket og en mer forutsigbar finansiering av konfliktløsning og forebygging samt for arbeidet med land i sårbare situasjoner.

Norge vil arbeide for å motvirke at medlemslandene detaljstyrer FN gjennom generalforsamlingen. Dersom sekretariatet skal kunne oppfylle sitt mandat på en effektiv måte, må det ha tillit fra medlemslandene til å gjennomføre sine oppgaver. Samtidig må sekretariatet vise seg tilliten verdig. Norge skal løpende vurdere FNs ressursbruk. Vi vil arbeide for at FN fortsetter å fremme tiltak mot økonomiske misligheter, sikrer en ansvarlighetskultur, styrker innsatsen for tilsyn og kontroll og identifiserer muligheter for besparelser og effektivisering som ikke går ut over kvaliteten på arbeidet.