Oppsummeringsbrev 30.10.2001

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA-ansvarlig

Fra: Prosjektledelsen

Dato: 30.10.01

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT T.O.M. 03.10.2001

Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Frank Madsøy

Jeg viser til oppsummeringsbrev av 22.02.00 og brev fra 07.07.00 som begge tar for seg føring av tilskudd til investeringer innen eldreomsorgen. Kommunene får som kjent utbetalt tilskudd fra staten til dette, først et oppstartingstilskudd som utbetales ved ferdigstilling av sykehjemmet (omsorgsboligen) og senere en kompensasjon som blir utbetalt over 30 år. Oppsummeringsbrevene jeg viser til angir etter det jeg kan se forskjellig svar på hvordan disse inntektene skal bokføres. Jeg ser det derfor som nødvendig at det gis en avklaring på hvordan disse inntektene skal føres, der både funksjon og art angis.

Svar:
I forhold til avgrensning mellom 700- og 800 serien, har skillet mellom refusjoner og overføringer uten krav til motytelse stått sentralt. Ved flere tilfeller har det vist seg å være vanskelig å gjennomføre dette skillet i praksis. I en ny håndbok om bruk av kontoplanen i KOSTRA, har departementet forsøkt å gjøre dette skillet noe enklere i praksis. I denne forbindelse har departementet lagt til grunn følgende prinsipper:

7 Refusjoner
Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester defineres som refusjoner, eksempel på dette er refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. Kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner.

8 Overføringsinntekter
Artsgruppe 8 inneholder overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen.

Kommunene får utbetalt tilskudd til investeringer innen eldreomsorgen. Kommunene får utbetalt et oppstartingstilskudd og en rente- og avdragskompensasjon. Begge tilskuddene er helt klart knyttet til utgifter som kommuner pådrar seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester. Begge tilskuddene defineres derfor som refusjoner og skal føres på art 700.

Når det gjelder føring på funksjon, skal tilskudd som kommunen mottar som hovedregel føres på den funksjonen som har utløst tilskuddet. Oppstartingstilskudd og rente- og avdragskompensasjon til sykehjem skal derfor føres på funksjon 261.

Denne besvarelsen erstatter tidligere besvarelser på dette området.

Fra fylkesmannen i Møre og Romsdal v/Tone Brunvold

1. Vi har fått følgende spørsmål fra en kommune:
Kommunen har meining om å delta i eit samordningsprosjekt med politimeisteren på Sunnmøre der temaet er "Samordning av lokale kriminalitetsforebyggande tiltak".Målgruppene er breiast mogleg og ikkje bestemt av alder eller andre avgrensande kriteriar.

Kva funksjon vil vere aktuell for utgifter i tilknytning til eit slikt prosjekt? Er funksjon 285 "Tenester utanfor ordinært kommunalt ansvarsområde" det næraste ein kjem?"

Fylkesmannens kommentar: Kan F 242 eller F180 være et alternativ ?

Svar:
Det kan synes som om dette gjelder et prosjekt som omfatter både kommunens og politiets ansvarsområder. Funksjon 285 gjelder for tiltak som helt faller utenfor kommunens ansvarsområde. Prosjekter som kun delvis faller inn under kommunens ansvarsområdet bør knyttes til en ”tjenesteytende” funksjon.

Så sant det ikke er mulig å fordele utgiftene på aktuelle funksjoner (etter målgrupper) vil det i det omtalte tilfellet være hensiktsmessig å benytte funksjon 242. Et kriminalforebyggende tiltak vil etter departementets syn kunne karakteriseres som et sosialt forebyggende tiltak.

2. Her følger et spørsmål ved funksjonene 353 og 354.

Teksten, jf nedenfor, er det sagt at en skal føre utstyr og arbeidsinnsats i forbindelse med tømming av septiktanker på funksjon 353. Septiktanker er også med i overskriften til funksjon 354. Jeg forutsetter at også utstyr og arbeidsinnsats i forbindelse med tømming av septiktanker skal føres på funksjon 354 og at teksten på 353 er feil. Er dette riktig ?

353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann
Pumpestasjoner, ledningsnett, utstyr og arbeidsinnsats i forbindelse med tømming av septiktanker (i kapitalregnskap spesielt: grunnlagsinvesteringer for avløp; refusjoner for grunnlagsinvesteringer inntektsføres i kapitalregnskap og reduserer aktivert verdi). Kloakkgebyrer

354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l
Tømming av slamavskillere (septiktank), samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, privet i tettbygde og spredtbygde strøk, anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.m.

Svar:
Forklaringen til funksjon 353 er feil. Funksjon 354 ble skilt ut av 353 i fjor, slik at vi fikk en egen funksjon for tømming av septiktanker. Forklaringen til 353 vil bli rettet opp.

Fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Ragnhild Fjærestad

Oversender brev frå kommunerevisjonen i Sogn. Spørsmålet må sjåast i samanheng med KRD-svar datert 08.06.2000:

FØRING AV VATN, KLOAKK, KOMMUNALE VEGAR M.M. I EIT BYGGJEFELT/UTBYGGINGSOMRÅDE.

Viser til telefonsamtale med Dykk 5. juli 2000 der vi vart oppfordra til skriva ned kva vi følte var uklårt i forhold til utale frå departementet til Fylkesmennene datert 8. juni 2000 og Kostraforskrifta.

Problemstillingane gjeld mellom anna:

  • Kva funksjonar skal nyttast (obligatorisk krav etter KOSTRA-forskrifta.)
  • VAR-sektoren (vatn og avløp)
  • Kommunale vegar
  • Meirverdiavgift/momskompensasjon

I ein kommune har dei ikkje noko fast rutine for kva funksjon t.d. vatn skal førast på. Det vert for fleire byggjefelt ført på funksjon 310, utbyggjingsområde. Noko som har ført til at desse kostnadane ikkje er tekne med i grunnlaget for utrekning av kommunale avgifter. Den delen av utbyggingsområdet som gjeld t.d. vegar er også ført på funksjon 310 og ikkje på funksjon 333, kommunale vegar m.m.

I kommentar til innholdsfortegnelsen i Kostra-forskriftan står det at bilag som er skrive med kursiv skrift ikkje er endra i forhold til forskrift av 27.10.1993. Dette gjeld mellom anna meirverdiavgift og investeringsavgift. I Kostra-forskrifta bilag 2.2, kommentarar til funksjonsdelinga, går det fram at grunnlagsinvesteringar for vassforsyning skal førast under funksjon 345 og refusjonar for grunnlagsinvesteringar skal inntektsførast i kapitalrekneskapen og samtidig redusera aktivert verdi med same beløp. Dette er i samsvar med forskrift av 27.10.1993, del 3.7 og som også seier at alt som vedkjem vatn skal førast under det formål det høyrer heime (1.620-1.629, no funksjon 345).

Dersom vår tolking av Kostra-forskrifta vert praktisert av kommunen vil vi få eit klårt skilje ved at mva-kodane vert nytta på funksjon 345, kode for momsrefusjon på funksjon 310 og avgiftsfritt arbeid på funksjon 333 (Kommunale vegar m.m.). Kommunen vil også, på ein betre måte, sikra at alle kostnader etter reduksjon for refusjon/betaling i samband med sal av tomtar kjem med i grunnlaget for utrekning av kommunale avgifter.

Underteikna si tolking av forskrifta er ikkje i samsvar med nemnte uttalelse frå departementet. I følgje uttalelsen er det kun hovudleidningsnettet som skal førast på hhv. vatn- og avløpsfunksjonane. Grunnlagsinvesteringane i eit byggjefelt skal ikkje vera med, men innarbeidast i tomteprisen eller krevjast refundert av utbyggjar etter plan- og bygningslova.

Dersom De treng fleire opplysningar eller dersom noko av innhaldet i brevet er uklårt, ver vennleg å ta kontakt.

Svar:
Ved opparbeiding av tomtefelt, bustadfelt og liknande, skal investeringar i veg, vann og avløp føres på funksjon 310. Det er bare hovudleidningsnettet og hovudvegnettet som skal føres på vann- og avløpsfunksjonane og kommunal vei funksjonane. Grunnlagsinvesteringane skal innarbeidast i tomteprisen eller kreves refundert av utbyggar eller plan- og bygningsloven, jf. kapittel IX i plan- og bygningsloven.

Investeringar i vann og avløp i eksempelvis et bustadfelt anses som ein integrert del av dette bustadfeltet og utgjør ein stor del av bustadfeltets marknadsverdi. Slike investeringar kommer bare bustadfeltets beboere til gode og bør derfor ikkje tas med i grunnlaget for utregning av kommunale avgifter.

Fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ved Gerd Fløde Bjørlo

Fleire kommunar kjøper kantineteneste på lik linje med vaktmeisterteneste og reinhaldsteneste. Art 260 er forbeholdt:

  • Renhold-, vaskeri og vaktmestertjenester
  • Kjøp av tjenesten rengjøring av kommunale bygg
  • Vask av tekstiler i kommunal regi
  • Utgifter til leievask
  • Vaktmestertjeneste

Hadde det ikkje vore aktuelt å ta med kantineteneste o.l. under same arten?

Svar:
Vi vil først gjere merksam på at arts- og funksjonsforklaringane angitt i veilederen ikkje er meint å vere uttømmande. Det vil si at forklaringane til disse bare gir eksempel på kva som skal førast på dei enkelte artane eller funksjonane. Departementet har likevel valt å inkludere kantinetenester under forklaringa til art 260. Dette går fram av departementet sin handbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA, som vil bli gjort tilgjengelig på departementet sine KOSTRA-sider i løpet av uke 28. Kjøp av kantinetenester skal dermed førast på art 260.

2. Kompensasjonstilskotet (både rente/avdrag og eingongstilskot) skal førast på F840. Dette blir rotete når eingongstilskotet ikkje kan førast der utgiftene er ført.

Svar:
Visar til svar på tilsvarande spørsmål frå fylkesmannen i Møre og Romsdal som er svart på ovanfor.

Fra Fylkesmannen i Oppland v/ Jørgen Aafoss

Videresender et spørsmål fra en kommune:

Av rundskriv I-50/99 fra Helse/sosialdep. har jeg forstått det slik at omsorgstjenestetilskuddet skal føres på funksjon 253/254 art 700 (i veiledningen står det art 810), mens skjønnstilskuddet (til omsorgstjenester) skal på funksjon 840 og art 810.

Ifølge rundskriv I-50/99 ser staten disse to tilskuddene i sammenheng når det gjelder resultatoppfølging. Formålet med og bruken av disse to tilskuddene er vel også den samme. Jeg skjønner derfor ikke logikken i at tilskuddene skal føres på ulike funksjoner. Det mest logiske vil være at begge tilskuddene føres på funksjon 840. Der føres også andre øremerkede tilskudd der "tilhørende" utgifter posteres på flere funksjoner; eksempelvis psykiatritilskuddet. Min erfaring er at det er mest praktisk i forhold til bla budsjettkontrollen å budsjettere/postere hvert tilskudd på ett entydig sted.

Hva er begrunnelsen for denne måten å føre tilskuddene på ?

Svar:
Omsorgstjenestetilskuddet er knyttet til produksjon av et bestemt antall tjenester og skal derfor føres på de funksjoner som er knyttet til disse tjenestene og som refusjon på artsserie 7. Aktivitetskravene knyttet til omsorgstjenestetilskuddet ligger fast, og det er aktivitetsvekst som utløser tilskudd.

Skjønnstilskuddet skal i hovedsak benyttes til å styrke kommuner med en stram økonomisk situasjon og en svakt utbygd pleie- og omsorgstjeneste, og på den måten bedre bidra til å utjevne forskjeller mellom kommunene. I og med det at dette tilskuddet har et element av subjektive vurderinger i seg, er skjønnstilskuddet et tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen. Skjønnstilskuddet kan videre i prinsippet benyttes til de formål kommunen selv ønsker og klassifiseres derfor som et generelt statstilskudd. Bakgrunnen for dette er at skjønnstilskuddet er basert på utgifter kommunen har hatt i et tidligere år, og at midlene kan brukes til noe helt annet.

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Arild Kormeseth

1. Statstilskudd til barnehager og lignende

Spørsmål fra en kommune om hvorfor statstilskudd kommunen mottar for barnehager skal behandles forskjellig avhengig av hvem som utfører tjenesten kommunen har ansvaret for.

I oppsummeringsbrev av 08.07.99 (spm 99-066) peker departementet på at skillet mellom refusjoner (art 700) og overføringer (art 810) gjøres avhengig av forutsetningene som er knyttet til det konkrete statstilskuddet. Prinsippet som følges her er om tilskuddet (del-) finansierer konkrete aktiviteter/tjenester, uavhengig av hvem som produserer tjenestene (kommunen eller private). Videre er det i oppsummeringsbrev av 07.07.00 (spm 00-078) gjort et skille på artene 700 og 810 avhengig av om kommunen selv (700- refusjon) eller om private (810-andre statlige overføringer) yter tjenesten. Dette er gjort ut fra hensynet om hensiktsmessighet.

I veilederen er det tekstlige likheter mellom artene 400-480 og 800-890. Det kan likevel virke kompliserende å knytte utgiftsartene og inntektsartene til hverandre, avhengig av om det er (1) kommunens ansatte som utfører tjenesten eller (2) andre og videre om erstatter kommunal tjenesteproduksjon (artsgruppe 3) eller ikke (artsgruppe 4). Hovedregelen er at en inntektsart skal gjenspeile hvilke typer inntekter en postering er knyttet til. Ut fra teksten i veiledningen for artsklasse 7 kan en forstå departementets begrunnelse (fylkesmannens understreking):

”Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Artsgruppe 7 inneholder overføringer med krav til motytelser fra kommunens side i form av for eksempel produksjon av bestemte tjenester. Alle overføringer som ikke forutsetter motytelser fra kommunens side føres i artsgruppe 8”.

Det kan av teksten virke som om det er kommunens ansatte som må yte/utføre tjenesten for at det skal føres på denne artsklassen. En antar at informasjonsbehov både for stat og kommune er (1) refusjoner og (2) andre statlige overføringer på kommunens inntektsside. Tilsvarende antas at informasjonsbehov er ivaretatt ved å skille i artsklassene på utgiftssiden som identifiserer om (1) kommunene eller (2) andre aktører står for produksjonen av tjenestene. Fylkesmannen støtter de prinsipielle tolkninger som er gjort i spm 99-066 og foreslår at dette blir presisert. Videre vil fylkesmannen foreslå at teksten i veiledningen blir endret slik at det fokuseres på hvem som er ansvarlig og ikke hvem som er produsent av tjenesten. Eksempelvis kan teksten endres fra ”artsgruppe 7 inneholder overføringer med krav til motytelser fra kommunens side i form av for eksempel produksjon av bestemte tjenester” til ”artsgruppe 7 inneholder overføringer med krav til motytelser der kommunene har ansvaret for produksjon av bestemte tjenester”.

Dersom det ikke blir gjort endringer i tolkningene ønsker kommunen en avklaring på om andre tilskudd også skal behandles på samme måte. Konkret gjelder det øremerkede tilskudd knyttet til eldreomsorg. Asker kommune har et sykehjem som er konkurranseutsatt og hvor et privat selskap forestår tjenesteytingen. Kommunen har fortsatt ansvaret og mottar hvert år øremerkede tilskudd basert på de tjenester som ytes i institusjonen. Kommunen mottar også tilsvarende øremerkede tilskudd basert de tjenester som ytes i institusjoner der kommunen selv yter tjenester. Frem til nå er begge disse tilfellene ført på art 700 – refusjoner. Fylkesmannen ser dette som korrekt og anbefaler at kommunen kan forsette å føre det på denne måten. En ber om departementets kommentar og eventuelle begrunnelser dersom denne anbefalingen ikke er korrekt.

Svar:
Departementet ønsker å presisere at departementet holder fast på de prinsipielle tolkninger som ble gitt i spm 00-078 . Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at departementet har revidert sine retningslinjer i forhold til avgrensningen mellom artsserie 7 og artsserie 8, jf svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal besvart over.

2. En kommune har mottatt inntekter (i form av ilagte bøter) som følge av at personer har gjort seg skyldige i økonomiske misligheter i konkurssaker. Kommunen hevder at bøtene tilfaller kommunekassen, og ikke debitorene i skatteregnskapet. Kommunen spør om hvilken art som skal benyttes.

Svar:
Ifølge skattedirektoratet vil ilagte bøter etter dom falt i henhold til skattebetalingsloven av 21.novenber 1952, nr. 2 tilfalle kommunekassen.

Slike inntekter bør føres på art 620 ”Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet.”

Fra Fylkesmannen i Rogaland v/ Jørgen Kjetland

En kommune er eier av et kraftverk, og skal fastsette avskrivningstiden for dette. Skal det avskrives som tekniske anlegg, over bare 20 år?

Til info:
ENFO (interesseorganisasjonen for kraftverkene) opererer med mellom 25 og 75 år, avhengig av hvilken del av anlegget det gjelder.

Svar:
I og med det at kraftverkene følger regnskapsloven og skal benytte skattemessige avskrivninger, skal avskrivningsreglene gitt av NVE benyttes her. Vi viser derfor til retningslinjer gitt av finansdepartementet og NVE.

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/Frode Klungerbo

1.Viser til oppsummeringsbrev datert 07.07.00 vedr. grensegangen mellom hovedpost 1 og 3. et gjøres i svar fra dept. en krystallklar avgrensning som sier at det skal kun benyttes hovedpost 3 dersom det gjelder et sluttprodukt og at tidligere besvarelser som avviker fra dette opphører.

Konsekvensen av dette svaret er jo at mange interkommunale ordninger flyttes fra art 350, pga. at kommunen selv er bruker av disse tjenestene, til artserie 1 og 2.

Det er ønskelig at dept. bekrefter at det kun er snakk om sluttprodukt ved bruk av artserie 300. Videre er det ønskelig at departementet sletter de besvarelser som har opphørt og ikke gjelder lenger.

Svar:
Vi viser til reviderte retningslinjer for skillet mellom artsserie 1/2 og 3, jf. håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA.

2. Videresender spørsmål fra en kommune:
I Kostra-håndboken står det at kjøp av konsesjonskraft skal føres på art 470 og konsesjonskraftinntekter på art 890. Denne føringen er uproblematisk for de fleste kommunene da disse har inngått gjenkjøpsavtaler med kraftselskapet som leverer kraften (i vårt tilfelle TrønderEnergi). Det foretas da en nettoavregning overfor kommunene uten merverdiavgift.

Kommunen har imidlertid siden 01.10.94 valgt å utnytte konsesjonskraften på annen måte. Vi kjøper kraften fra TrønderEnergi og står selv for videresalget. Vi har valgt å selge til kommunens eget selskap, men står i prinsippet fritt til å selge til andre. Vi mottar derfor faktura fra TrønderEnergi på kraften med tillegg av merverdiavgift og fakturerer selv ut igjen til eget selskap med tillegg av merverdiavgift. Inn- og utgående mva. tas med i kommunens avgiftsoppgjør.

Da vi har oppfattet det slik at all avgiftspliktig omsetning skal føres på art 650 (evt. 640) har vi hittil postert inntektene på 650 og utgiftene (kjøpet) på 120 som varekjøp. Dette blir da ikke riktig i forhold til Kostra-artskontoplanen og vi spør derfor om vi skal gå over til å føre på 470 og 890 selv om det dreier seg om avgiftspliktig kjøp og salg.

Svar:
Man kan ikke si at kjøp av kraft i dette tilfellet ”inngår i kommunens tjenesteproduksjon”. Her er det jo kraften i seg selv som er tjenesten. Artsserie 1-2 vil derfor ikke være riktig. Prisen på kraften kommunen betaler vil heller ikke være markedspris. Etter departementets mening bør art 470 kunne benyttes for ”kjøpet”. Forholdet til momsavstemming må ivaretas av kommunens regnskapssystem/rutiner. For salgsinntekten vil art 650 være korrekt. KRD presiserer at dette er et spesielt tilfelle som ikke danner grunnlag for generelle slutninger.

Fra fylkesmannen i Telemark v/Hogne West Furumon

1. Ønsker en avklaring på følgende spørsmål:
I oppsummeringsbrevet av 16.07.01 står det på side 6 en beskrivelse om hvordan tilskudd til Kirkelig Fellesråd skal bokføres i de kommunale regnskapene. Hovedregelen for tilskudd er som sagt at disse kun skal føres i investeringsregnskapet når det økonomisk sett er en investering for kommunen. Investeringen skal deretter balanseføres og avskrives på vanlig måte.

Kirken ble for noen år siden skilt ut fra det kommunale regnskapet som en selvstendig enhet, selv om kommunene fortsatt etter lov er pålagt å yte driftstilskudd til fellesrådet. Siden fellesrådene ikke er underlagt kommunene lenger blir det litt rart at kommunene skal utgiftsføre sine investeringstilskudd til kirkene i kapitalregnskapet og føre disse i egen balanse, når kommunene i realiteten ikke har et eierforhold til investeringen. Dette er et unntak fra hovedregelen som kan bli problematisk å forstå for kommunene. Siden hovedregelen er så klar som den er, så er det litt betenkelig at denne type tilskudd skal føres på den måten som her står beskrevet. Ønsker derfor en forklaring for hvorfor det er slik og en bekreftelse på at dette er den eneste unntaket fra hovedregelen.

Svar:
Ifølge Kirkelovens § 15 har kommunen et økonomiske ansvar for at ”de nødvendige kirkelige tjenestene kan ytes”. I samme paragraf står det også at kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser til kirker, anlegg og kirkegårder. Dette er en særregel som kun gjelder for kirker m.v.

2. Kommunene mottar inneværende år et engangsbeløp / premie fra KLP grunnet sentrale omlegginger. Blir det riktig å føre denne premien som en inntekt på funksjon 180 og art 890?

Svar:
Hovedregelen for føring av pensjonskostnader er at ugiftene hører hjemme på art 090 og den aktuelle tjenesteytende funksjonen.

Departementet har mottatt flere spørsmål rundt regnskapsføring av ekstraordinære innbetalinger og utbetalinger vedr. pensjon. Nedenfor redegjøres det for føringen i gitte situasjoner.

Tilbakeført overskudd/utbytte fra forsikringsselskap (KLP): Etter departementets syn vil dette være å anse som en overføring fra private og skal derfor føres på art 890. Innbetalingen kan ikke henføres til tjenesteytingen på en spesiell funksjon. Det er derfor her rimelig å benytte funksjon 180.

Korreksjon av tidligere feilfakturering: Hvis forsikringsselskap (KLP) tilbakefører beløp som tidligere er feilfakturert (det vil si at kommunen tidligere er belastet for mye), skal dette krediteres art 090 slik at grunnlaget for arbeidsgiveravgift blir korrekt. Her skal den aktuelle tjenestefunksjonen krediteres.

Ekstraordinær premie for barne- og etterlattepensjon. Den ekstraordinære premien kan ikke henføres til tjenesteytingen på en spesiell funksjon. Departementet anbefaler derfor føring på funksjon 180. Art 090 skal benyttes.

Enganspremie som følge av fjerning av ”knekkpunktregelen” ved pensjonsavsetning for inntekter over 8 G : Dette er en utgift som vil være spesielt relatert til høytlønnede grupper og er i hovedsak aktuell for leger samt noen i administrasjonen. Utgiften bør derfor føres på den aktuelle tjenestefunksjonen. Art 090 skal benyttes.

3. Kommunene som deltok i R97 får investeringskompensasjon fra staten. Denne type refusjoner skal som hovedregel føres på den funksjon der investeringen ble foretatt. Skal denne kompensasjonen føres på funksjon 221/222 eller skal andre funksjoner benyttes da der her er snakk om kompensasjon for en investering som ble gjort før KOSTRA ble implementert i det kommunale regnskapssystemet?

Svar:
For investeringskompensasjon tilknyttet R97 skal funksjon 840 benyttes, jf oppsummeringsbrev av 07.04.00.

4. En kommune har problemer med avgrensningen av art 150. Hva ligger egentlig i begrepet "kurs"? Er "kursutgifter" også leie av lokaler, refusjon av reiseutgifter for foredragsholder, bespisning ol. eller skal kursavgiften (kun kurset)dyrkes i sin helhet på denne arten? Skal i så fall leie av lokaler føres på art 190, refusjon av reiseutgifter på art 170 og bespisning på art 115? Trenger derfor en ytterligere avgrensning av "kursbegrepet".

Svar:
Utgifter som skal føres på art 150 omfatter ikke bespisning og leie av lokaler når dette er spesifisert. Leie av lokaler skal dermed føres på art 190. Bespisning ved kurs hører hjemme på art 115. Art 150 omfatter alle utgifter til eksterne foredragsholder (ekskl. lønnsutgifter) og deltakeravgifter. Dekning av reiseutgifter for foredragsholder er en utgift for å ha en foredragsholder og skal føres på art 150. Trekkpliktig honorar må føres på art 050. Oppgavepliktige utgifter må føres på art 160/165. Reiseutgifter for kursdeltagere skal føres på art 170.

5. En kommune har mottatt en regning for ekstraordinær premie for barne- og etterlattepensjon. Skal denne regningen føres på art 090 og fordeles på de respektive funksjoner eller skal den føres som et samlet beløp på funksjon 180? Hvilken art skal således benyttes? Kommunen skal inntektsføre utbytte ( overskudd innbetaling ) for KLP. Hvordan skal dette føres? Blir dette som å betrakte som en refusjon mht. artsføring? Skal inntekten i så fall føres på funksjon 180 eller fordeles? Alternativ er å føre det som utbytte på art 920, funksjon 870.

Svar:
Viser til redegjørelse for regnskapsføring ved ekstraordinære inn- og utbetalinger av pensjon gitt i spørsmål ovenfor.

Fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ Lene Holtskog

1. I veilederen heter det at fondsavsetninger og bruk av fondavsetninger bør, der det er mulig, fortrinnsvis føres direkte på de aktuelle funksjonene fondet vedrører.

For noen kommuner kan dette medføre at nettoutgiften på funksjonen blir liten og i noen tilfeller vil kommuner framstå med inntekter på funksjoner (f.eks. 325).

Kan kommuner dersom de ønsker føre fondsavetninger og -bruk på funksjon 880?

Hva med å skille ut avsetning til fond og bruk av fond på de mest aktuelle funksjonene i faktaarkene?

Svar:
Artene for fondsavsetninger og -bruk er ikke inkludert i nøkkeltallene i KOSTRA -publiseringen. I netto driftsutgifter som er utgangspunkt for nøkkeltall under ”Prioriteringer” er kun artene (01-480)+590-artene (600-890). Det vil derfor ikke være behov for å skille ut fondsbruken -avsetningen i faktaarkene

2. Funksjon 333. En kommune har utgifter til riksveg. KRD har tildigere svart (KOSTRA spm. 00-029) at utgifter til vedlikehold av riks- og fylkesveier skal føres på funksjon 333. Imidlertid har det samme departertement også svart (KOSTRA spm 00-128) at tilskudd fra kommunen til private veger skal føres på funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. Hva ligger til grunn for å behandle disse veitypene ulikt? Dersom riks- og fylkesveier skal føres på funksjon 333, og private veger på 285 bør vel dette presiseres i forklaringene?

Svar:
Svaret gitt i spm 00-029 er feil. Vedlikehold av riks- og fylkesveier er ikke en tjeneste som inngår i det ”ordinære” kommunale ansvarsområdet. Funksjon 285 skal benyttes også i dette tilfelle.

3. Funksjon 285. Denne funksjonen inngår i faktaark G Sosialkontor og er med i beregningsgrunnlaget for noen av indikatorene for prioritering og produktivitet. For kommuner som har høye utgifter som ikke relaterer seg til sosialtjenesteliknende oppgaver på funksjon 285 kan dermed nøkkeltallene for sosialkontor bli svært misvisende. Bør ikke funksjon 285 skilles ut fra faktaarket?

Svar:
Når det gjelder bruk av funksjon 285 i faktark for sosialkontor, er departementet enig i at dette ikke er hensiktsmessig. Vi vil videresende henvendelsen til KOSTRA-arbeidsgruppe for sosialkontor.

Fra fylkesmannen i Vestfold Gunn-Lise Jacobsen

1. I innledningen til Håndbok bruk av kontoplan i KOSTRA står det:

"Formålet med denne håndboken er å forenkle arbeidet for personer ansvarlig for regnskapsføring i KOSTRA.......

Vi gjør oppmerksom på at arts- og funksjonsforklaringene, jf. del 1.3, 2.2 og 2.3, ikke er ment å være utfyllende. Det er kun forsøkt å gi eksempler på hva som skal føres på de ulike artene og funksjonene."

Når håndbok ikke samsvarer med veiledningshefte av 090501 hvilken er det da som gjelder og som kommunene skal bruke?

Legger ved eksempel:

Hovedvveileder 2001 av 080501:

Gjelder KOSTRA art:

200 Inventar og utstyr .....

Programvare

Servere, printere

.....

220 Kjøp, leie og leasing av maskiner/Kjøp av maskiner

.......

Datamaskiner

......

Håndbok bruk av kontoplan i KOSTRA:

200 Inventar og utstyr

.....

PC og utstyr til PC (inkl. programvare)

.....

220 Kjøp, leie og leasing av maskiner/Kjøp av maskiner

.....

Datamaskiner ikke med

.....

Skal datamaskiner/PC på Art 200 for 2001?

Svar:
Det er skjedd en oppdatering i Håndbok for bruk av kontoplan i forhold til veilederen av 09.05.01 ved at ”servere, printere” som i veilederen var spesifisert under art 200 nå dekkes av ”PC og utstyr til PC” på art 200.

Maskiner under Art 220 skal ifølge veiledningen inneholde ”mekaniske eller elektroniske innredninger som aktivt bidrar i produksjonsprosessen”. Det som i veilederen av 09.05.01 var spesifisert som ”datamaskiner” under 220 skal være dekket innenfor ”kontormaskiner” på samme art.

2. Har fått spørsmål ang. føring av Havnevesen. Må Havnevesen føres i kontoklasse 3- 4 for å ivareta kravet i Havneloven om at avgiftsmidler og vederlag etter §23 skal holdes i egen havnekasse? Det er viktig at svar foreligger så fort som mulig grunnet føring av regnskap for 2001.

Havneloven § 23. (avgiftsarter)

"Avgifter som kommunen oppebærer etter loven her, skal bare benyttes til havneformål. Når det er opprettet havnestyre, enten ved kommunens egen beslutning, ved interkommunalt samarbeide eller etter departementets bestemmelse, skal havnestyret uttale seg om forvaltningen av avgiftsmidlene, som skal holdes adskilt i egen havnekasse. Tilsvarende gjelder vederlag for bruk og utleie av kommunens særlige havneinnretninger i havnedistriktet...."

Utdrag fra : 4 Juridiske og forvaltningsmessige sider ved havneutvikling og havnedrift
4.2.2 Havne- og farvannslovens regler om havnekassen

.....

Om lov om havner- og farvann m. v. side 18. I forskrift av 2. desember 1994 nr 1070 § 2, gitt med hjemmel i havne- og farvannsloven § 22 er dette uttrykt slik: "Avgiftene skal, sammen med eventuelle vederlag og øvrige inntekter, innbringe det som er nødvendig for at havna skal dekke sine betalingsforpliktelser, så som utgifter til administrasjon, drift, vedlikehold og utbygging. Herunder skal det være anledning til å anvende avgiftsinntektene til opplegg av fonds i rimelig utstrekning."

---------------------------------------------------------------------------------------

For å beskytte sjøtransporten mot kommunal skattlegging i form av at havneavgifter og vederlag blir brukt til andre formål enn havneformål, har det vært ansett som nødvendig å legge begrensninger på kommunenes adgang til fritt å disponere havnenes økonomiske midler. Avgifter som kreves opp med hjemmel i havne- og farvannsloven, samt vederlag som oppkreves av havnen på privatrettslig grunnlag, skal derfor bare brukes til havneformål og de skal holdes adskilt fra kommunens øvrige økonomi. Dette følger av havne- og farvannsloven § 23 fjerde ledd.

Det framgår altså klart i havne- og farvannsloven at havnekassens midler ikke kan benyttes til annet enn havneformål. Det kan således ikke foretas netto overføringer fra havnekassen til kommunekassen. Det er derimot ikke forbud mot overføringer fra kommunekassen til havnekassen, og kommunen vil som for annen kommunal virksomhet være ansvarlig for å dekke et eventuelt underskudd i havnevirksomheten.

Svar:
Føring i KOSTRA skal ikke ha noen betydning for krav som er angitt i andre lover eller forskrifter. Kravet i Havneloven om at avgiftsmidler og vederlag etter §23 skal holdes i egen havnekasse, tilsier kun at midlene skal holdes på egen bankkonto eller lignende. Det er for øvrig naturlig at tilskudd som kommunen gir til havnevesenet føres i kontoklasse 4, men utover dette skal utgifter og inntekter føres på korrekt art.

3. Har fått følgende svar på mitt spm. om føring av Havnevesenet, jfr kostra-sp 01-012

Svar fra KRD: Føring i KOSTRA skal ikke ha noen betydning for krav som er angitt i andre lover eller forskrifter. Kravet i Havneloven om at avgiftsmidler og vederlag etter §23 skal holdes i egen havnekasse, tilsier kun at midlene skal holdes på egen bankkonto eller lignende. Det er for øvrig naturlig at tilskudd som kommunen gir til havnevesenet føres i kontoklasse 4, men utover dette skal utgifter og inntekter føres på korrekt art.

Det er forvirrende:

Første avsnitt sier at kontoklasse 0 og 1 kan brukes, men at tilskudd som

kommunen gir skal føres i kontoklasse 4. Er dette riktig? Trenger rask tilbakemelding og svar om kontoklasse 0 og 1 kan brukes.

Svar:
Kontoklasse 0 og 1 kan benyttes hvis havnekassen ikke er organisert med eget styre etter kap. 11 i kommuneloven eller lov om IKS. Kontoklasse 3 og 4 skal brukes for kommunale foretak og bedrifter etter kommuneloven §11 fram til 01.01.2004. Kontoklasse 3 benyttes for driftstilskudd og kontoklasse 4 for investeringstilskudd. Havnevesenet er i mange tilfeller organisert som KF

4. Gjelder Art 050
I veil hefte av 080501 er Fosterhjemgodtgjørelse (Arbeidsgodtgjørelsen) ikke lenger med. Hvor skal det føres da?

I Håndbok for bruk av kontoplan (12.juli 01) står den under art 050.

Dette er forvirrende, hva er riktig?

Svar:
Viser til oppsummeringsbrev 16.07.01 Fosterhjemsgodtgjørelse er todelt. Den består av en skattepliktig arbeidsgodtgjørelse og en utgiftsgodtgjørelse som kun er oppgavepliktig. Arbeidsgodtgjørelsen skal føres på art 050, mens utgiftsgodtgjørelsen skal føres på art 165.

Fra fylkesmannen i Østfold v/Geir Henning Hollup

En kommune har fått melding fra KLP om den vil bli mellomregnet med kr 489.000 i kommunens favør. Beløpet er en tilbakeføring av overskudd for år 2000. Beløpet blir ikke utbetalt, men vil bli tilført en premiefondskonto for siden å bli benyttet til delvis betaling av pensjonspremie. Hvilken art bør denne føres på?

Svar: Viser til redegjørelse for regnskapsføring ved ekstraordinære inn- og utbetalinger av pensjon gitt i spørsmål fra fylkesmannen i Telemark ovenfor

Fra Haugesund kommune v/Arne Sørhus

Art 050 heter i KOSTRA-håndboken ”Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser”, menns neste art er 070 ”Lønn Vedlikehold”…”.

Spørsmålet er om vi kan bruke ledige arter i 060-serien for utvidet spesifisering av annen lønn, og om disse i så fall summeres (akkumuleres) mot art 050?

Svar:
Kommunene kan i sine interne regnskapssystem bygge opp sin artskontoplan helt etter egne behov. Kravet etter KOSTRA-forskriften er at den interne kontoplanen konverteres til KOSTRA’s arter og funksjoner ved rapportering til SSB. Hvis kommunen oppretter arter i 060-serien for en utvidet spesifisering av Annen lønn, må disse konverteres til art 050 ved rapportering til SSB.

Fra Fredrikstad kommune v/Kari B Johannessen

Etter fastlegereformen har det blitt en del endringer knyttet til leger og legetjenestene. Jeg regner med at per capitatilskuddet fortsatt skal føres som 370-post, men det jeg lurer på, er når kommunen har avtale med et privat legesenter om å ha en turnuskandidat der og skal betale legesenteret for veiledningsjobben. Blir dette en 470-post eller 370? Turnuskandidaten vil jo utføre legetjenester for kommunens innbyggere, men tilskuddet denne avtalen vedrører går primært til å dekke opp at en annen lege ved senteret har tilsyn/veiledning med kandidaten, og da er det jo ikke direkte et tjenestekjøp som kommer innbyggere til gode? Vi har foreløpig ført det som 470, men jeg kan gjerne tenke meg KRDs vurdering av dette.

Svar:
Etter departementets syn vil art 270 være aktuell i dette tilfellet. Dette er kun en støttefunksjon for at turnuskandidaten kan gi en legetjeneste til innbyggerne. Betaling for veiledning av turnuskandidat vil være et reelt kjøp av en deltjeneste og ingen ”overføring”.