Oppsummeringsbrev 05.03.1999

KOSTRA

Oppsummering av spørsmål etter første møte for regionalstatsforvaltning

Til: KOSTRA-kommuner
Fra: Prosjektledelsen
Dato: 05.03.99
Sak: Spørsmål fra regionalstatsforvaltning

Spørsmål fra fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal

1. En kommune har stilt spørsmålstegn ved å blande utgifter til både lokaler og skyss på F221 og F222. Er ikke dette en blanding av kostnader knyttet til lokaler (infrastruktur) og drift til å transportere barn. Skal begge disse områdene tolkes som "infrastruktur" eller er det forutsetningen om at skyss av skolebarn ikke er en kommunal primær oppgave? Svært ofte vil det være teknisk som har ansvaret for selve eiendommen, men undervisningssektoren vil ha ansvaret for skoleskyssen. Hvis det er riktig å føre både eiendom og skyss på samme funksjon - vil ikke dette fremstå som noe rotete utad? Er tanken at dette skal splittes i den lokale kontoplanen eller kommer denne fram ved føring på ulik artsgruppe?

Det er riktig at både lokalutgifter og skyss er plassert på den samme funksjonen for hhv. grunnskolen (222) og barnehagene (221). Dette har blitt valgt med utgangspunkt i at skyss og lokaler delvis kan substituere hverandre: I en spredt bygd kommune vil en desentralisert skolestruktur medføre at få barn trenger skoleskyss, mens en sentralisert skolestruktur fører til høyere skyssutgifter.
Det er riktig at skyss og eiendomsforvaltning ofte administreres av ulike instanser i kommunen. Dette kan fanges opp gjennom en ansvarsstruktur i kontoplanen. KOSTRA-funksjonene er forsøkt utformet på en slik måte at de ikke er avhengig av en bestemt måte å organisere de ulike tjenestene på.

I eksemplet som er nevnt ovenfor vil dette bety følgende forskjeller i posteringene:

Lokaldrift: Ansvar: Teknisk sektor
Funksjon: 221 (barnehagelokaler), 222 (skolelokaler)
Skoleskyss: Ansvar: Undervisningssektoren
Funksjon: 221 (barnehagelokaler), 222 (skolelokaler)

I tillegg vil lokaldrift og skoleskyss også innebære posteringer på ulike arter. Dersom en sentralt er interessert i å analysere forskjeller mellom ulike kommuner/kommunegrupper med hensyn til hhv. skyss- og lokalutgifter kan en gjøre det således med utgangspunkt i en artsfordeling på funksjonene 221 og 222.

2. Jeg har fått synspunkter på at forholdene med håndtering av eiendommer og grunn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i KOSTRA. Dette gjelder bl.a. forholdet rundt føring av festeavgifter.

Den aktuelle kommunen fester en god del grunn fra private som igjen blir bykslet ut til andre - både til næringsområder og til boligområder. Kommunen ønsker å splitte disse kostnadene for å synliggjøre bolig og næringsdelen. Skal dette føres på hhv F310 og F320 eller F325? Eller skal festeavgiftene føres på den enkelte funksjon? Hvordan skille hva som er egen grunn kontra festet grunn? Bør dette skilles i den interne kontoplanene eller kommer dette fram av artene?
Det er ønskelig med en nærmere beskrivelse av hvordan dette skal håndteres.

Både festeavgiftene som kommunen betaler og inntektene (festeavgift eller leie) fra private bør plasseres på rett funksjon. Dette er enten 310 – Boligbygging/utleie/ finansiering eller 325 – Tilrettelegging og bistand for næringslivet. Funksjonsstrukturen skiller således mellom næringstomter og boligtomter.
Festeavgifter (utgifter) og husleieutgifter føres på post 190, mens leieinntekter/ festeavgifter føres på post 630. Dette betyr at det ikke skilles mellom leie og feste.

KOSTRA skiller altså ikke på inntektsartene mellom utleie av hhv kommunal og privat grunn. Dersom kommunen ønsker å praktisere et slikt skille kan dette gjøres eksempelvis ved en underinndeling av de to aktuelle postene, for eksempel:

1901 Husleieutgifter boliger

630

6301 Husleieinntekter kommunale bolige

1902 Husleieutgifter andre lokaler

6302 Husleieinntekter innleide boliger

1903 Leieutgifter for grunn

6303 Leieinntekter kommunal grunn

1904 Festeavgifter (utgift)

6304 Leieinntekter innleid grunn

6305 Festeinntekter kommunal grunn

6306 Festeinntekter innleid grunn

3. Spørsmål vedr. skogreisning. Kommunen har to ansatte som driver med skogreisning og gjør arbeid for andre private. Kommunen får inn noe inntekter men subsidierer en del av dette arbeidet. Skal dette føres på F325 (F320) eller F180?

Utgiftene til kommunale skogsarbeidere føres på funksjon 320 – Kommunal næringsvirksomhet. I mange kommuner vil slik næringsvirksomhet ikke være kostnadsdekkende, en underdekning av private skogeieres betaling for tjenestene fra skogsarbeidere vil i tilfelle fremkomme som nettoutgifter på denne funksjonen.

4. Kan felles bil og maskinpark føres på F190 når disse kostnadene i sin helhet fordeles på øvrige funksjoner?

Ja. Funksjon 190 kan brukes til slike interne servicetjenester som i sin helhet fordeler utgiftene på andre funksjoner. Bruk av funksjon 190 er en praktisk nest-beste løsning.

5. Kommunen har i dag et eget underkapittel for administrasjon av eiendomstakstregister i forbindelse med eiendomsskatt på kap 1.604. Skal dette føres på F120?

Ja. Eiendomsskattekontoret er å anse som en del av kommunens sentrale økonomiforvaltningsoppgaver.

6. Kommunen har i dag et kap (1.602) som benyttes til å synligjøre bl.a. egenandel ved forsikringsoppgjør ved skade (ikke personforsikringer). Gir KOSTRA anledning til å fortsette denne praksisen ved f. eks å benytte F180 eller skal dette fordeles ut på den enkelte funksjon? Kan F190 benyttes til dette og så fordele utgiftene på riktig funksjon og art 185?

Både forsikringsdekningen og egenandelen ved forsikringsoppgjørene må tilbakeføres til de funksjonene som oppgjøret vedrører. Dette er rimelig med utgangspunkt i at anskaffelser/reparasjoner etter skader også blir belastet disse funksjonene. Dersom det er ønskelig med en samlet fremstilling av egenandelen kan egen underpost (185(1)-189(9) reserveres slike utgifter.

7. Boligkonsulent føres på F120 - er dette korrekt?

Kommuner som har organisert forvaltningen av kommunale boliger under en enhet (f.eks. boligkontor) må fordele utgifter og inntekter til kommunale boliger mellom funksjonene 262, 263 og 310, avhengig av hvilke målgrupper som faktisk har fått tildelt kommunale boliger. Funksjon 120 skal ikke benyttes for boligkonsulent.

8. I dagens kontoplan skiller kommunen mellom parker/grønntanlegg som er under opparbeidelse eller skal opparbeides og drift av parker som er ferdig opparbeidet. Kommunens ønsker også for fremtiden å synliggjøre dette. Bør begge disse tilfellene føres på funksjon F335 og skilles i kommunens interne regnskap?

Ja, KOSTRA opprettholder skille mellom investering og drift, kontoklasse 0 og 1. Både opparbeidelse og drift av opparbeidede parker/grøntanlegg m.m. føres på funksjon 335 – Rekreasjon i tettsted. Imidlertid vil opparbeiding i mange tilfeller føres på F 0.335. Dersom kommunen ønsker å synliggjøre ulike aktiviteter under funksjon 335 kan dette gjøres ved ett 4.siffer (3351-3359)

9. Kommunen har en mengde boliger av ymse slag fordelt på sosiale klienter, eldre, ansatte etc. og aktuelle funksjoner er F262, F263 og F310. Bruken av en enkelt bolig kan variere gjennom året. En "sosial bolig" kan f. eks. bli benyttet til ansatt i korte tidsrom. Hvordan få til en hensiktsmessig fordeling av disse uten for mye byråkrati? De fleste boligene vil tilhøre F 262 og F263. Vil det være OK at boligene fordeles ut fra hva de mest blir benyttet til?

Kommuner som har organisert forvaltningen av kommunale boliger under en enhet (f.eks. boligkontor) må fordele utgifter og inntekter til kommunale boliger mellom funksjonene 262, 263 og 310, avhengig av hvilke målgrupper som faktisk har fått tildelt kommunale boliger.

Spørsmål fra fylkesmannsembetet i Nordland

"Rana kommune finner ikke art for kjøp av konsesjonskraft i Kostra, bare inntektsart (870). Mange praktiserer nettoføring her, altså bare inntekt, men ikke Rana. Vil en evt. måtte føre debet og kredit på samme konto?"

Når det gjelder føring av konsesjonskraft har kommunene ført inntekten – dvs. overskudd ved salg, som en overføringsinntekt/skatteinntekt (art 870). Dette er i de fleste tilfellene riktig. "Kjøp av konsesjonskraft" er normalt ikke noe reelt kjøp, men et grunnlag for avregning av den overføringen som kommunen skal få fra konsesjonsinnehaveren. I så fall får kommunen overført differansen mellom konsesjonsprisen og salgsprisen for kraft. Det er ingen aktivitet knyttet til den utgiften som kommunen eventuelt posterer for kjøp av konsesjonskraft. Dersom kommunekasen selv står for omsetningen av konsesjonskraften, kan relevant art under 400 –serien benyttes når kjøpet skal registreres.

Spørsmål fra fylkesmannsembete i Telemark

Hvilken Kostrafunksjon skal benyttes for psykiatrisk sykepleier ?
Samme spørsmålet gjelder fagkonsulentstillinger innenfor omsorgssektoren, f.eks sykepleiekonsulent?

Det avgjørende er under hvilke funksjoner de aktuelle stillingene nyttes. Dersom psykiatriske sykepleiere arbeider mot hjemmeboende pasienter nyttes funksjon 254 – Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Brukes sykepleier derimot i kurativ helsetjeneste er funksjon 241 relevant. Brukes sykepleier både i hjemmesykepleien og i kurativ helsetjeneste, skal utgifter føres på den funksjon hvor mer enn 50% av arbeidstiden benyttes (hovedfunksjon)

Fagkonsulentstillinger som ikke er knyttet til enten institusjonsbasert omsorg eller hjemmebasert omsorg har en stabsfunksjon for pleie- og omsorgstjenestene og bør derfor plasseres på funksjon 120 – Administrasjon.