Oppsummeringsbrev 07.09.1999

KOSTRA

Oppsummering av spørsmål etter fjerde nettverkssamling i KOSTRA regional statsforvaltning 1999

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 7.9.99

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Ole Alexandersen.

Bedriftshelsetjeneste (føres på funksjon 120 eller 233), vil det være riktig å bruke art 370 når det er en privat lege som står for tjenesten. Hvis bedriftshelsetjenesten derimot er organisert som en interkommunal tjeneste og drevet med tilskudd fra kommunen vil det da være art 350 som er riktig?

Svar:

Driftstilskudd til privatpraktiserende leger med driftsavtale føres på art 370.

I tillegg vil kommunen måtte betale særskilt kompensasjon til avtaleleger som deltar i helsestasjonstjenesten, tilsynslegefunksjonen eller – som i spørsmålet – i bedriftshelsetjenesten.For disse utgiftene bør en skille om legen kjøpes for å levere et sluttprodukt til kommunens brukere, eller om legen bidrar i kommunens tjenesteproduksjon.

For bedriftshelsetjenesten betyr det at tjenesten overfor kommunens egne ansatte bør føres i artsserien 100-200 (nærmere bestemt art 165, jf. praksiskompensasjon). Dersom kommunen organiserer en bedriftshelsetjeneste som tilbud til private virksomheter i kommunen er dette et selvstendig sluttprodukt og utgiftene bør i prinsippet føres på art 370. I og med at slike utgifter til en privatpraktiserende lege er oppgavepliktige, bør de føres på art 165.

Dersom bedriftshelsetjenesten er organisert som et interkommunalt tiltak vil art 350 være nærliggende, uavhengig av om tjenesten tilbys kommunalt ansatte eller private virksomheter.

Hogst i kommunal skog v/skogeierforeninga (føres på funksjon 320), vil det være riktig å bruke art 370 når det er et privat firma som utfører hogsten. Hvis det derimot er kommunalt ansatte som står for hogsten vil det vel gå under art serien 000-099 –Lønn/sosiale utgifter?

Svar:

Hvis kommunen fullt ut har overlatt forvaltningen av kommunens skog til privat selskap, kan art 370 være aktuell. Dette forutsetter at det ikke bare utføres en deltjeneste (for eksempel avvirkning), men at den private virksomheten står for alle oppgaver, skjøtsel, omsetning osv. Utgiftene til deltjenester avvirking/hogst må føres på art 120 – Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester. Dersom tjenesten utføres av ikke registrert enkeltperson vil art 165 – Andre oppgavepliktige godtgjørelser være aktuell.

Kulturhuset Festiviteten utgifter ved innleide artister (føres på funksjon 385), vil det være riktig og bruke art 270 eller 165 alt etter om tjenesten er oppgavepliktig eller ikke, eller er det 300 serien som skal brukes?

Svar:

Innleide artister skal ikke føres i 300-serien, men på 165 (oppgavepliktige honorarer) eller 270 (ikke oppgavepliktige).

Funksjon 850 generellt statstilskudd vedr. flyktninger m.v.- brukes som utgiftspost i forhold til flyktninger kan dette være riktig? Er det ikke her bare snakk om overføring og at utgiftene føres på de aktuelle funksjonene?

Svar:

På funksjon 850 føres kun integreringstilskuddet. Utgiftene til integreringstiltakene derimot føres på de funksjonene der de hører hjemme (for eksempel sosialkontortjenesten, sysselsetting, opplæring, bolig osv.).

Kommunen leier en person til post og sentralbordtjeneste i resepsjonen i rådhuset. Denne tjenesten er utført med ansatte fra Innherred produkter AS som er en vernet bedrift. Hvilken art skal dette føres på?

Svar:

Plassering av utgifter for innleie av arbeidskraft har, sålangt vi kjenner til, ikke vært problematisert tidligere. I og med at det dreier seg om innleie fra et registrert foretak (i spørsmålet fra en vernet bedrift, men tilsvarende vil også gjelde for utgifter til vikarbyråer og lignende), er utgiftene ikke oppgavepliktige. Føres på art 270 – Konsulenttjenester.

Fylkesmannen i Telemark v/Hogne West Furumo:

Takk for sist. Paa fredag nevnte jeg saa vidt en problemstilling vedr. boeter. Skien kommune har som sagt mottatt en bot fra Fylkesmann i Telemark fordi kommunen har oversittet frister i forhold til barnevernsaker. Er fortsatt litt usikker p} hvilken art som er korrekt ( vi nevnte vel art 195 - Avgifter, gebyrer, lisenser ) siden de utgiftene som skal foeres i artsgruppene 100-299 eller 300-399 er utgifter som forutsetter en motytelse i form av leveranse av tjeneste fra mottaker. Hva med art 400 - Overf. til staten?

Svar:

I utgangspunkt virker både art 195 og 400 like naturlige. Art 195 er en blanding av betaling for ytelser og innbetalinger uten motytelse (ordinære avgifter). I praksis antar en at kommunen har håndtert straffegebyr som gebyrer, og vi angir derfor 195 som art. Om straffegebyrer bør eller kan særbehandles vil bli vurdert i forhold til forskriften for 2001.

Fylkesmannen i Hedmark v/Ole K. Bjerva

SPØRSMÅL OM KONTERING FRA RINGSAKER KOMMUNE

Ringsaker offentlige kjøttkontroll tar sikte på å utvikle seg til et nasjonalt kompetansesenter for kjøttkontroll. I den forbindelse arrangeres det årlig kontrollteknikerkurs ved kjøttkontrollen hvor hovedhensikten er å øke kompetansen for kontrollteknikerne på landsbasis. Denne virksomheten drives hovedsakelig med statlige tilskudd.

Ringsaker kommune arbeider nå med å etablere kontoplan etter KOSTRA-forskriftene, men har problemer med å definere hvilken KOSTRA-fuksjon denne kompetanseutviklingen hører inn under. Siden virksomheten driver en form for forretningsdrift, mener vi den ikke ligger under 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial. Det virke heller ikke riktig å legge den inn under verken 235 Tilrettelegging og bistand for næringslivet eller 385 Andre kulturaktiviteter.

Ettersom kontrollteknikerkurs, så langt vi kjenner til, bare holdes i Ringsaker, søker vi nå å få et svar på hvordan vi bør behandle denne virksomheten.

Svar:

Kjøttkontrollen er en del av næringsmiddeltilsynet og plasseres iht. veiledning til funksjonskontoplan på funksjon 233 - Forebyggende arbeid helse og sosial. Kurs som gjennomføres av NMT/kjøttkontrollen vil føre til inntekter på denne funksjonen. Dette er sammenlignbart med interkommunal NMT, der bruttoutgiftene føres på vertskommunens funksjon 233, med inntektsføring av medlemskommunenes andel av utgiftene på samme funksjon.