Oppsummeringsbrev 13.12.1999

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 13.12.99

Fra fylkesmannen i Vest-Agder v/Lene Holtskog

Funksjon 231 Aktivitetstilbud barn og unge. Omfatter funksjonen også utgifter/tilskudd til tiltak innen idrett, kunst og kultur rettet mot barn og unge, eller skal dette føres på funksjonene 380, 377 og 385?

Svar:

Funksjon 231 omfatter ikke idretts- eller andre kulturformål, selv om målgruppen er barn og unge. Disse bør føres på de aktuelle fag-funksjonene for kultur. I veiledningen til funksjon 231 er det gitt eksempler på hvilke type tilbud som er aktuelle på denne funksjonen, først og fremst ungdoms-/fritidsklubber og lignende med tilbud om ulike aktiviteter som ikke ensidig er knyttet til idrett, film eller andre tilbud.

Funksjon 285 Asylmottak og andre tjenester. Dersom funksjonen er ment å være en samlefunksjon for tjenester som ikke inngår i det "ordinære" kommunale ansvarsområdet bør vel teksten endres i en mer nøytral retning? På samlingen i mai ble det reist kritikk mot at navnet på funksjonen ble oppfattet som misvisende og noe uheldig. Etter hva jeg oppfattet ble det konkludert med at teksten burde endres ved neste revisjon av funksjonene.

Svar:

Asylmottak og andre tjenester er i og for seg lite opplysende i forhold til det funksjonen er ment å fange opp. En bedre tittel kan være funksjoner utover ordinære kommunale oppgaver. En eventuell endring vil bli vurdert ved neste revisjon av funksjonene.

Skal PPT-utgifter i videregående skole føres på funksjon 232 Forebygging,skole og helsestasjonstjeneste?

Svar:

Utgifter til PPT i videregående skole er i utgangspunkt et fylkeskommunalt ansvar. Dersom fylkeskommunen betaler den kommunale/interkommunale PP-tjenesten for å utføre tjenester også for elever i videregående skole, vil nettoutgiftene bli korrekte, uansett på hvilken funksjon disse utgiftene føres. Oftest vil det være mest hensiktsmessig å knytte den delen av PP-tjenestens virksomhet som faktureres fylkeskommunen til den største delen av kontorets øvrige virksomhet – altså til PP-tjenester overfor grunnskolebarn.

Dersom PPT i videregående skole er organisert som en egen avdeling i den kommunale/interkommunale tjenesten vil en føring på funksjon 285 – Asylmottak og andre tjenester (jf. kommentaren ovenfor!) gi de mest korrekte tallene for både brutto- og nettodriftsutgifter.

På hvilken funksjon føres utgifter knyttet til HMS-tiltak?

Svar:

Som oftest er HMS-tiltakene knyttet til bestemte tjenestesteder/organisatoriske enheter. HMS i barnehagene, grunnskolene eller pleie- og omsorgstjenestene bør derfor knyttes til de aktuelle funksjonene.

HMS-arbeid for kommunen generelt (utarbeidelse av generelle programmer/opplegg og oppfølging) skal føres på funksjon 120, på samme måte som den kommunale personalforvaltningen.

En kommune setter årlig av et beløp til årets tv-aksjon. Dette dreier seg i hovedsak om støtte til frivillige organisasjoner og utgiften bør vel derfor føres på funksjon 385 Andre kulturaktiviteter? Eller bør funksjon 180 brukes?

Forslag til svar:

Funksjon 180 er korrekt.

Fra fylkesmannen i Oslo og Akershus v/Inger Kristin Jære

Vi har fått noen spørsmål vedr. barnevern,tilbud til personer med rusproblemer og fordeling interne utgifter og inntekter:

Bidrag knyttet f.eks. barnehageopphold og SFO (som et barnevernstiltak) skal etter veiledningen føres på art 4700. Skal også transport til/fra barnehage og/eller SFO føres på 4700 eller skal art 1700 benyttes?

Svar:

Det er hensiktsmessig at alle utgifter til barnehageopphold/SFO knyttes til samme art. Det betyr at overføringer til andre, art 470, er riktig her.

Det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse for et barn, hvor opprinnelige foreldre har besøksrett. Skal art 4700 benyttes når kommunen dekker foreldrenes reiseutgifter for å besøke barnet?

Svar:

Jf. ovenfor. Utbetalinger for dekning av spesielle utgifter til barneverntiltak føres på art 470. (Dette gjelder imidlertid ikke utlegg til barneverninstitusjoner og fosterhjem m.m.)

Asker kommune har etablert et metadonprosjekt. Hvilken funksjon er mest naturlig å benytte; 241 Diagnose, behandling og rehabilitering eller 243 Tilbud til personer med rusproblemer?

Svar:

Alle behandlingstiltak for rusmisbrukere skal føres på funksjon 243 "tilbud til personer med rusproblemer. Dette gjelder også et metadonprosjekt.

Regnskapsføring av internsalg - og hva som defineres som internsalg. Som eksempel kan følgende nevnes: Hustrykkeriet kjøper opp konvolutter og brevark. Fakturaen blir belastet som kontormateriell. Etterhvert som etatene tar ut varer får de tilsendt faktura på uttaket fra hustrykkeriet. Etatene belaster riktig funksjon og art og inntekten blir ført på utgiftskontoen til hustrykkeriet (der hvor totalfakturaen i utgangspunktet ble belastet).

I veilederen funksjon 120 står det at f.eks. hustrykkeri defineres som en del av de administrative funksjonene, og at ressursbruken ifm. tjenester som betjener hele den kommunale administrasjonen ikke skal overveltes til andre funksjoner. Innebærer dette at ovenstående regnskapsføring ikke kan gjennomføres?

Svar:

På svært mange områder vil det i det tilfelle som er skissert i spørsmålet imidlertid være tale om overføringer mellom ulike tjenestesteder som alle driver med administrative funksjoner: Levering av konvolutter og brevpapir til teknisk etat, skoleetaten osv. vil innebære at en både kreditterer og debiterer funksjon 120.

I tilfeller der hustrykkeriet betjener tjenestesteder som ikke utfører administrative tjenester, kan internfakturering være aktuell. Dersom sykehjemmet får trykket blanketter, brevark og konvolutter, er dette ikke utgifter til funksjoner som er definert som administrative i KOSTRA-sammenheng.

Fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/Ole Benum Alexandersen

Sender over noen spørsmål som jeg har mottatt fra kommunene.

I forbindelse med kulturarrangement o.l. leier kommunen inn sangkor, musikklag o.l. Hvilken art skal benyttes ved utbetaling av honorar/betaling til koret/musikklaget?

Hvis det her gjelder oppgavepliktige honorar vil det vel være riktig og bruke art 165, hvis det derimot ikke er oppgavepliktig snakker vi vel om 270. (Har i tillegg mottatt noen kommentarer på teksten til art 270. Kunne det vært en ide og endre teksten til konsulenttjenester/honorarer. Tror folk har en tendens til å henge seg opp i ordet konsulenttjeneste når denne arten skal brukes)

Svar:

Departementet tar synspunktet til vurdering.

I forklaringen til KOSTRA sin artskontoplan skal fri avis føres under art 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser.

I følge skattelovens §42,1 ledd er fordel ved fri avis som blir betalt av arbeidsgiver og levert i den ansattes hjem skattepliktig inntekt for den ansatte. Fordelen verdsettes til lik abonnementsprisen og er en trekkpliktig naturalytelse. Videre skal arbeidsgiver beregne arbeidsgiveravgift av ytelsen.

Da alle utgifter som er trekk- og oppgavepliktige skal føres på serien 010-090 må det vel være feil at fri avis skal føres på art 165?

Svar:

Utgifter som er både trekkpliktige og oppgavepliktige skal føres på serien 010-090. Utgifter som ikke er trekkpliktige, men som er oppgavepliktige, skal føres på artene 160 og 165. Det er riktig at fri avis er skattepliktig inntekt for den ansatte, men det er ikke en trekkpliktig naturalytelse. Det er dermed riktig at fri avis skal føres på art 165 "andre oppgavepliktige godtgjørelser."

Fra Fylkesmannen i Finnmark v/Sissel Mietinen

Faste eiendommer skal avskrives lineært over 40 til 50 år. Skal kommunene avskrive eiendommer til kr. 0,- og fjerne dem fra aktiva i balansen eller kan/bør eiendommer stå i balansen med en symbolsk sum etter at de er helt avskrevet?

Tidligere ble eiendommer i kommuneregnskapet som ikke var nyttet til forretningsvirksomhet aktivert med en verdi på en krone (pro-memoria-verdi). Siktemålet med dette var ikke å uttrykke noen form for reell verdi, men å sikre kommunen en oversikt over alle eiendommer. Etter revisjonen av budsjett- og regnskapsforskriftene i 1991 (93) forutsettes det at eiendommer (og andre varige driftsmidler) aktiveres til anskaffelsesverdi og at det foretas avskrivninger i balansen.

KOSTRA skal bedre grunnlaget for sammenligninger av kostnader. Om eiendommer står bokført til en lav symbolsk verdi (f.eks. kr 1) vil være uten praktisk betydning for sammenligningene. Formålene med KOSTRA isolert, kan derfor ikke ha betydning for valget når det gjelder dette spørsmålet.

At KRD tidligere har oppfordret kommunene til å benytte de samme prinsippene for avskrivninger i driftsregnskapet (KOSTRA-forutsetningene) og i balansen, betyr at driftsmidlene etter utløp av avskrivningsperioden bør fjernes fra balanseregnskapet. Dersom en kommune imidlertid ønsker å opprettholde en symbolsk restverdi (1 krone) som gir mulighet for å ha et samlet register over alle varige driftsmidler knyttet til balanseregnskapet, vil dette tillates. Den symbolske restverdien som da vil stå i balansen representerer ingen større problemer i forbindelse med analyse/tolkning av regnskapsdata.

Egenkapitaltilskuddet KLP – Hvilken funksjon og art skal aktiveres som en langsiktig fordring?

I sammenheng med dette spørsmålet er følgende utdrag av notat fra Ytre-Vest Finnmark kommunerevisjon v/Olav Svanholm relevant:

Alle medlemskommunene i Kommunal Landspensjonskasse – KLP – har mottatt krav om innbetaling av egenkapital for 1999.

KAD har i brev datert 18/09 1998 bestemt at egenkapitalinnskuddet skal føres i kapitaldelen av bevilgningsregnskapet, og aktiveres i balanseregnskapet som en langsiktig fordring. I oppsummering av spørsmål etter nettverksmøte i oktober 1998, datert 2.11.1998, står det at egenkapitalinnskuddet KLP føres på funksjon 180 og art 090.

Gitt opplysningene i brevet fra KAD ville jeg postert dette på følgende måte :

Debet:
Kapittelgruppe 0.920-0929 Utlån (aksjer)
Funksjon 870 Eksterne finansieringstransaksjoner
Art 520 Utlån, kjøp av aksjer, andeler

Kredit:
Omløpsmidler 2.1020.xxx

Debet:
Langsiktige fordringer 2.21-23
Sektor 41 (livsforsikr. Inkl. kommunale pensjonkasser)

Kredit:
Kapitalkonto 2.5990

Oppsummerte posteringer :

debet 0.92x.870.52x
kredit 2.1020.xxx
debet 2.2141.xxx
kredit 2.5990.xxx

Begrunnelsen for å velge art 520 ( i stede for 090) er avstemmingen på langsiktige fordringer 2.21-23. Samtidig som jeg mener at dette ikke er en ordinær pensjonsutgift 090. Når det gjelder funksjon 180 kontra 870 er dette mer en følelse.

I henhold til departementets rundskriv (brev) av 17.12.1998 til alle kommuner m.v skal egenkapitalinnskuddet aktiveres i kommunenes balanseregnskap som en langsiktig fordring. Balanseregnskapet bør gi et mest mulig korrekt uttrykk for verdien av kommunens eiendeler. Således bør langsiktige fordringer - som egenkapitalinnskudd - føres opp med sin antatte verdi per 31.12.

Når det gjelder føringen av egenkapitalinnskuddet til KLP samsvarer Kommunerevisorens forslag i hovedsak med departementets brev av 17.12.98. Forslaget tar utgangspunkt i kontoplanen for en konkret kommune (jf. bruk av kapittelgruppe i posteringen i bevilgningsregnskapet).

Vi er enige i at art 090 ikke er hensiktsmessig, først og fremst fordi egenkapitalinnskuddet ikke er trekk- og oppgavepliktig (det refererer seg ikke til konkrete medarbeideres ansettelsesforhold). Art 520 er mer passende.

Også funksjon 870 (eksterne finansieringstransaksjoner – renter/utbytte og lån) kan i og for seg være aktuell å bruke her. Vi vil likevel foreslå at en opprettholder KRDs tidligere forslag om å føre egenkapitalinnskuddet på funksjon 180. Innskuddet er knyttet til de pensjonsforpliktelsene som kommunen har overfor sine medarbeidere. Det er dermed en følge av aktivitetene som kommunen gjennomfører, ikke en ren finanstransaksjon på samme måte som kjøp av aksjer/obligasjoner eller lignende.

Vi presiserer (if brev av 17.12.98) at egenkapitalinnskuddet utgiftsføres på funksjon 180, art 520. Balanseposteringene (reduksjon av omløpsmidler, økning av langsiktige fordringer og kapitalkonto) som er beskrevet i notatet fra Ytre-Vest Finnmark kommunerevisjon er korrekte.

I pensjonsordningen for kommunene i KLP ligger også AFP - ordningen. Ordningen innebærer at det fra 01.01.2000 skal være en egenandel på 25 % av utbetalt pensjon og prosenten økes til 50 % fra 01.01.2001. I budsjettsammenheng anbefales kommunene å legge et påslag til ordinær premie for å dekke kostnadene.

Hvilken funksjon og art skal benyttes til pensjonsordningen ? Som art vil en anta art .... overføringer til andre og funksjon 180, da dette ikke har noe med den ordinære tjenesteproduksjonen å gjøre.

AFP-ordningen har ikke noe med den ordinære tjenesteproduksjonen å gjøre. Utgifter til AFP-ordningen representerer ikke en aktivitet som fører til tjenesteyting i en bestemt funksjon. AFP kan derfor føres på funksjon 180 "diverse fellesutgifter."

AFP-ordningen medfører ikke noen konkret forpliktelse om gjenytelse fra mottakerens side. Avtalefestet pensjon er imidlertid oppgavepliktig. AFP skal derfor føres på art 050 "Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser."

Hvordan utføres korrekt kontering av faktura fra installatør for å legge opp faste kabler i kommunale bygg og mellom kommunale bygg?

1. Funksjon

Er dette å betrakte som bygningsmessige arbeider og derfor tilhørende funksjon 130,221,222 osv. eller er det en kostnad tilhørende aktiviteten, funksjon 120,201,202 osv.?

2. Art

Er dette en utgift som hører hjemme i artsgruppe 201 - 208 inventar og utstyr eller tilhører den artsgruppen 230-239 vedlikehold bygg?

Skal både datakabler, strømkabler og telefonkabler behandles likt eller er det slik at strømkabler tilhører bygningen mens telefoni og edb tilhører tjenesten ?

Ut i fra oppsummeringsbrev av 19.05.99 har jeg svart at anskaffelse av kabler m.v. føres som anskaffelse av inventar og utstyr, art 200, men hva med funksjon ?

Det er korrekt at alle typer kabler skal føres på Art 200 – inventar og utstyr. Det er ikke primært anvendelsen (strøm, telefon eller IT) som skal defineres gjennom artskontoplanen.

Når det gjelder plassering av anskaffelse av kabler, ledninger m.m. på funksjon bør en velge de samme prinsippene som for annet inventar og utstyr: Der er det valgt et prinsipp om at inventar og utstyr (for eksempel innenfor grunnskolene og alders- og sykehjem) knyttes til den aktuelle tjenesteytende funksjonen (eks. 202 eller 253), ikke til infrastrukturfunksjonene (eks. 222 eller 261).

Fra Nordreisa kommune v/Magne Lundvoll

Eiendomsskatt hadde tidligere funksjon 810. Hvor skal den føres for år 2000?

Svar:

I forsøksforskriftene for 2000 er funksjon 810 "Eiendomsskatt" tatt ut. Eiendomsskatt har i stedet fått en egen art 874. Eiendomsskatt skal dermed føres på funksjon 800 og art 874.