Nordområdestrategien — kommentarer fra Sør-Varanger kommune ved rådmann Bente Larssen

1: Positivt med en egen strategi for nordområdene

Det er positivt med en melding som har en så bred tverrfaglig tilnærming til nordområdene.

Meldinga er omfattende, skaper forventninger og gir utrolig mange muligheter. Sør-Varanger kommune ser positivt på at egen samarbeidssone og jernbane skal utredes.

Generelt må en kunne gi uttrykk for at meldinga er skrevet for de store, tunge etablerte institusjoner/organisasjoner/miljøer som har mulighet til å realisere visjonene. Det lokale og nære, offentlige og private, kunne i større grad vært invitert inn gjennom meldinga, til realisering av visjonene.

2: Langsiktighet og eksempler til etterfølgelse

Å utøve fasthet i håndhevelse av suverenitet på den måten Norge og Russland gjennomfører i nord, er eksempler til etterfølgelse for andre internasjonale regioner. Det skal satses på forskning og det er positivt. Oppfølging av forskningen bør danne grunnlag for nye og spissede studieretninger for eksempel sette boardering inn i en faglig struktur med tilbud til både russiske og norske studenter.

Barn og unges samhandling i nord er med på å bevare en langsiktig strategi for utvikling av felles holdninger til miljø, felles næringsvirksomhet, felles kompetanseutvikling og felles verdigrunnlag. Barn og unge burde vært nevnt under et av punktene i konklusjonen.

Samtidig er det viktig å fremheve betydningen av ro og stabilitet rundt viktige samfunnsfunksjon i en økt nordområdesatsning. Kirkenes sykehus må bevares og videreutvikles for å sikre medisinsk-faglig tilbud til lokalbefolkningen I Øst-Finnmark, og nordområdene for øvrig. De statlige etatene som politi, toll og mattilsynet er også avgjørende samfunnsfunksjoner som må ha en tydelig tilstedeværelse i Sør-Varanger.

3: Realisering av kunnskapssatsingen

Regjerningen vil benytte eksisterende institusjoner og virkemidler for å realisere kunnskapssatsingen. Å la være å nevne at Øst-Finnmark mangler fast etablerte institusjoner for høyere utdanning, er strategisk uheldig fordi det signaliserer at en heller ikke ønsker å gjøre noe med det. Unntaket er Barentsinstituttet.

Vest-Finnmark og Midt-Finnmark har egne høgskoler og institusjoner som gir høyere utdanning.

Det bør arbeides fram en egen modell for Øst-Finnmark. Det kan gjøres gjennom eksisterende miljø i regionen.

Befolkningen i Øst-Finnmark er av de lavest utdannede i Norge. At ungdom drar ut for å studere er viktig, men det er like viktig å få dem motivert til å returnere for å bosette seg i regionen. Et av de framtidig viktigste virkemidlene vil være at det finnes gode etablerte kompetansemiljø der en kan få arbeid, engasjement eller rådgivning. Ungdommene drar like gjerne til Oslo, Trondheim og Tromsø som Alta. Avstandene er enorme i Finnmark og for russiske studenter som kan få tilskudd gjennom studielån og/eller stipend, bør slippe å bruke det meste til flybilletter.

Kirkenes Kompetansesenter (KKS) er en institusjon eid av Sør-Varanger kommune. Kommunestyret i Sør-Varanger bevilger midler til lokaliteter som består av lyd/bilde- arenaer, datarom med alle fasiliteter, undervisningsrom og kontorer. Å utvikle egne, fast etablerte studietilbud for studenter i Norge og Russland, er gjennomførbart i Sør-Varanger dersom en videreutvikler KKS. Høgskoler og universitet i Norge og Russland er interessert i det. Studietilbudet må være fleksibelt og spisset, realitetsorientert i forhold til behov og skje på vegne av høgskoler og universitet over hele landet og gjerne utlandet. KKS kan være tilretteleggere og vertsskap for studenter og fagansvarlige. Studentfasiliteter kan etableres gjennom et tett samarbeid med kommunen. Her fins bare muligheter.

4: Næringsutvikling

Havn, flyforbindelser og jernbanenett
Et stadig økende fokus på utvikling i nordområdene skaper entusiasme og ny giv for Norge som nasjon og ikke minst for den nordlige landsdelen. Det knyttes store forventninger til aktiviteter som leting, utbygging og utvinning av olje og gassforekomster. De norske reservene i nord forventes å være rimelig store mens det på russisk side allerede er kjente forekomster av enorme dimensjoner.

I Norge er Snøvit, Goliat og Sthockman aktuelle prosjekter der det sistnevnte forventer å gi oppdrag også for norske aktører i regi av Hydro og/eller Statoil. Disse feltene er dog beskjedne sett i relasjon til andre russiske utbyggingsprosjekter som Prirazlomnoye og Yamal. For å sette det hele i riktig perspektiv så er Gassreservene på Sthockman feltet omtrent 10 ganger større enn forekomstene på Snøvit, mens Yamal troner på toppen med forekomster som er nærmere 40 ganger større enn Snøvit.

Med utgangspunkt i industrieventyret Snøvit og den betydning dette har for det norske kompetansemiljøet samt for nord Norge og Finnmark fremstår prosjektene på den russiske siden som nesten ubegripelig store.

Selv om disse enorme utbyggingsprosjektene skal foregå i Russland er det åpenbart at norske leverandører av både varer og tjenester vil komme til å spille en sentral rolle. Allerede nå er et titals norske leverandører tildelt kontrakter på Prirazlomnoye og etter hvert som utbyggingstakten økes vil oppdragsmengden til norske interesser bli stadig voksende.

Norge har et unikt fortrinn i forbindelse med disse prosjektene gjennom eksisterende kunnskap og kompetanse innen olje og gassindustri men også på basis av den nære geografiske beliggenheten til utbyggingsområdene.

Kirkenes er i denne forbindelse meget sentral – etablert som Norges offisielle brohode mot Nordvest-Russland - og vil komme til å forsterke sin posisjon som et viktig knutepunkt for olje og gassrelatert virksomhet i årene som kommer.

Kirkenes er den eneste havnen i Finnmark som har dybdeforhold som gjør det mulig å håndtere alle typer fartøyer som skal operere i nordområdene. Videre er det gode kommunikasjoner både til vanns, i luften og på vei – internt i Norge samt til både Russland og Finland. Jernbaneforbindelse til Russland er under utredning og en slik forbindelse vil gjøre Kirkenes unik i europeisk sammenheng og bidra til å gjøre Kirkenes til et av de viktigste transportknutepunktene i nord. En jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Rovaniemi i Finland vil bidra til å gjøre Kirkenes havn attraktiv også for finske selskaper som i dag må forholde seg til en rekke problemer som blant annet isproblematikk i Bottenviken, begrensninger i størrelsen på skip som kan seile gjennom Øresund samt og den stadig økende trafikken. Med gode kommunikasjonsløsninger inn mot både Russland og Finland kan Kirkenes havn spille en viktig rolle som avlastning til skipstransport gjennom Øresund.

Mange års erfaring fra samarbeidsprosjekter med Russland både på det kommersielle og ikke kommersielle plan daner et meget godt utgangspunkt for Kirkenes som et naturlig utgangspunkt for aktører som skal operere i nordområdene.

Kirkenes har tilgjengelige arealer, sykehus, skoler, barnehager, gode og varierte fritidstilbud, skipsreparasjonsvirksomhet og et bredt tjenestetilbud som er skreddersydd med tanke på leveranser til russisk maritim virksomhet.

Lokalsamfunnet er sterkt og bærekraftig med et bredt tilbud til befolkningen som gjør det attraktivt å leve å bo i området. Dette vil bidra til å tiltrekke nødvendig arbeidskraft for å kunne takle de kommende oppgavene.

Leverandører til prosjekter på russisk side vil også kunne dra nyte av den høye effektiviteten og minimale byråkratiet på norsk side sett i forhold til det som er vanlig praksis i Russland. Dette er et vesentlig moment som gjør at Kirkenes kommer til å bli et viktig oppsamlings og monteringssted for større leveranser til russiske installasjoner.

Sentrale norske aktører er allerede på vei til å etablere seg i Kirkenes med tanke på å drive sin virksomhet med base der for å kunne betjene russiske prosjekter på en effektiv og konkurransedyktig måte.

Sør-Varanger kommune satser på at nettopp denne type virksomhet med utgangspunkt i havnen skal utgjøre et av de viktigste elementene i utviklingen av lokalsamfunnet.

De begrensinger som i øyeblikket gjøres gjeldende for marine operasjoner i Kirkenes, havnedistrikt med basis i Laksefjordproblematikken, er imidlertid en alvorlig trussel mot den fremtidige utviklingen og fortsatt vekst i maritim sektor med utgangspunkt i Kirkenes.

Det er derfor av vesentlig betydning at ansvarlige norske myndigheter bidrar til å finne gode og praktisk gjennomførbare løsninger som sikrer at Kirkenes kan utnytte sine unike nasjonale fortrinn og bli et nasjonalt høykompetent og kraftfullt senter for maritime aktiviteter med fokus på aktiviteter i de norske og russiske nordområdene.

Oljeomlasting
De russiske olje og gassforekomstene transporteres allerede ut til markedet via skip som passerer rett utenfor norskekysten. For å ivareta norske interesser er det etablert taubåtberedskap og en ny trafikksentral er under bygging i Vardø. I årene som kommer vil trafikken til å fra de russiske olje og gassforekomstene øke til flere tusen fartøyer pr. år.

Etter hvert som utbyggingen av prosjektene utvikler seg vil behovet for å foreta omlasting av petroleumsprodukter bli enormt. Store deler av de russiske feltene ligger i områder som i vesentlige deler av året er islagte og skipning fra disse krever isforsterket tonnasje. Innledningsvis er dette aktuelt for olje, men etter hvert vil det også strømme på med flytende gass (LNG) på slike fartøyer. Av økonomiske årsaker er det ikke hensiktsmessig å benytte isforsterkede fartøyer for leveranser til markedet og produktene som skipes på denne type fartøy søkes således omlastet til konvensjonell tonnasje snarest mulig etter at fartøyene er ute av isen.

I Kirkenes foregår det allerede slik aktivitet der russisk gasskondensat lastes om fra isforsterkede fartøyer til konvensjonell tonnasje for endelig levering til Europa og/eller USA. I årene som kommer vil behovet for å kunne foreta denne type omlasting bli stadig voksende. De erfaringene som allerede er høstet i Kirkenes må videreutvikles og benyttes på en slik måte at omlasting i hovedsak skal foregå under kontrollerte former i norske havner som er spesialisert med tanke på dette. På denne måten sikres det at den til enhver tid beste teknologi og beredskap benyttes for dermed å minimere risikoen for ulykker.

Kapasiteten for å kunne gjøre denne type omlastingsoperasjoner på russisk side er i ferd med å bli sprengt og uten muligheter for å kunne benytte norske havner kan omlasting på åpent hav – uten, etter norsk målestokk, nødvendig og tilstrekkelig beredskap – tvinge seg frem.

Omlastingsaktiviteten i Sør-Varanger kommune har vært fulgt med stor oppmerksomhet fra Russland og den øvrige omverdenen. Dette på bakgrunn av det stadig voksende behovet for å foreta omlasting av olje- og gass-produkter fra de russiske nordområdene. De mengdene som skal skipes ut i løpet av de kommende årene er så store at det ikke er mulig å håndtere disse i de russiske havnene som er tilgjengelige og alternative løsninger er derfor en forutsetning for at utskipningstakten skal kunne trappes opp i tråd med utbygging av nye felter og skipningsanlegg. Norske fjorder som ligger nært opptil den russiske grensen - med gode havneforhold, etablert infrastruktur og kort seilingsdistanse fra isbelagte farvann - er av meget stor interesse for de russiske interessentene.

Bøkfjorden - med tilhørende fjordsystemer er utpekt som den uten sidestykke beste lokasjonen for å kunne foreta omlastingsoperasjoner både som STS og ved bruk av oppankrede lagerskip som benevnes ”Floating Storage and Offloading” (FSO).

Fortsatt oljeomlasting i Bøkfjorden må ses i sammenheng med Norges ønske om satsing i nord og aktiv deltagelse i russisk olje- og gassprosjekter. En stans i aktivitetene nå, før de er kommet skikkelig i gang, vil gi en særdeles ugunstig signaleffekt både til russiske myndigheter og aktører i bransjen.

Beredskap
Norge som nasjon ønsker å legge listen høyt i miljøvernsammenheng for olje- og gassrelatert virksomhet i nordområdene og i denne forbindelse ønsker man å etablere en ”Barents miljøstandard” med best mulig sikkerhets og beredskapsopplegg. Dette både med tanke på tekniske og menneskelige aspekter.

Oljeomlasting i Bøkfjorden med krav til sikkerhet og oljevernberedskap på et nivå som er langt høyere enn det som er vanlig for tilsvarende operasjon i andre farvann er i denne forbindelsen et først skritt i retning av å etablere en slik standard.

I kjølvannet av de allerede gjennomførte oljeomlastingsoperasjonene arbeides det aktivt med å utvikle et tungt miljø i Kirkenes for oljevern og beredskap som også inkluderer forskning og utvikling av spesialutstyr til bruk i kaldt klima.

Nivået på en videreføring av dette er knyttet opp mot at oljeomlasting i Bøkfjorden kan videreføres. Avvikling nå vil kunne bidra til at aktørene må velge løsninger med langt dårligere beredskap og dermed svekkes den lanserte ”Barents mijøstandard” filosofien.

Avslutning
Sør-Varanger kommune er veldig fornøyd med at Regjeringen har fremmet en helhetlig strategi for nordområdene, Sør-Varanger kommune takker ja til invitasjonen i Statsministerens innledning i strategien og vi ser frem til fortsettelsen.

Bente Larssen
Rådmann