Ot.prp. nr. 56 (1995-96)

Om lov om studentsamskipnader

Ot prp nr 56 (1995-96)

Om lov om studentsamskipnader

Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 3. mai 1996,

godkjent i statsråd samme dag.



Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger med dette fram proposisjon om lov om studentsamskipnader. Loven vil erstatte gjeldende lov av 9. mai 1986 nr 19 Om organisering av velferd for elever og studenter. Alle bestemmelsene i velferdsloven foreslås med dette opphevet med unntak av § 3 vedrørende skyss og innlosjering av elever ved videregående skoler. Denne bestemmelsen vil bli stående inntil videre og vurdert i sammenheng med den nye opplæringslovgivningen.

I proposisjonen blir det ikke lagt opp til noen definisjon av studentvelferdsbegrepet. Departementet ønsker å beholde studentsamskipnadene, og legger opp til at disse skal ha det operative ansvaret for studentenes velferd. Videre foreslås det at utdanningsinstitusjonenes ansvar for det helhetlige læringsmiljø forsterkes og utdypes i forhold til tidligere lov, slik at det strategiske ansvar for studentenes læringsmiljø blir lagt til utdanningsinstitusjonene.

Det blir gitt en generell adgang for studentsamskipnadene til å stifte eller delta i selskaper som skal drive studentrelatert forretningsvirksomhet, og departementet går inn for en presisering av semesteravgiftens anvendelsesområde.

1. Innledning

Dette lovforslaget bygger på St meld nr 14 (1993-94) om studiefinansiering og studentvelferd, som ble lagt fram høsten 1993, og Stortingets behandling av denne meldingen i mars 1994, jf. Innst S nr 101 (1993-94). I tillegg vises til Magistad-utvalgets innstillinger NOU 1992:33 og NOU 1993:13.

Departementet sendte i brev av 22. november 1995 ut et høringsutkast om ny lov om studentsamskipnader til berørte instanser. Ved gjennomgang av de enkelte paragrafene vil det bli referert til en del av høringsuttalelsene.

Liste over alle høringsinstansene er vedlagt.

Følgende elementer er lagt til grunn ved utarbeidelsen av denne proposisjonen:

1.1 LOVENS NAVN

Departementet legger i lovutkastet til grunn at studentsamskipnadene skal bestå som eget rettssubjekt. Selv om utkastet til lov og odelstingsproposisjon inneholder vesentlige henvisninger til utdanningsinstitusjonenes ansvar, forpliktelser og tilknytningsform til studentsamskipnadene, er hovedelementet i loven knyttet til studentsamskipnadenes virksomhet og organisering. Utdanningsinstitusjonenes ansvar ivaretas også ved lov om universiteter og høgskoler. På denne bakgrunn vil departementet foreslå at den nye loven legges fram under navnet "Lov om studentsamskipnader" og at denne således erstatter "Lov 9. mai 1986 nr 19 om organisering av velferd for elever og studenter" (heretter kalt velferdsloven).

1.2 STUDENTVELFERD

I St meld nr 14 er det ikke lagt opp til en definisjon av studentvelferdsbegrepet. I meldingen heter det at velferden skal gis innhold etter de lokale behov som måtte foreligge. Stortingskomiteen har i Innst S nr 101 uttalt at "...en overordnet målsetning for studentvelferden er at den er tilpasset studentenes behov og bidrar til høy studiekvalitet, god studieeffektivitet og høy gjennomføringsgrad". Departementet legger til grunn at studentenes velferdsbehov primært skal kunne dekkes gjennom alminnelige samfunnsmessige løsninger. Studenter vil imidlertid kunne ha velferdsbehov som er spesifikt knyttet til studentrollen, og som best kan løses ved at det etableres tilbud som er en del av det helhetlige læringsmiljøet innrettet særskilt mot studenter som målgruppe. Samskipnadenes tilbud vil derfor sees i lys av dette og som et supplement til de kommunalt utbygde velferdstilbudene.

Flere høringsinstanser har bedt om at en klargjøring av begrepet studentvelferd nedfelles i en egen formålsparagraf. Komitéflertallet har i Innst S 101 tatt opp spørsmålet om egen formålsparagraf og konkludert blant annet slik:

"Flertallet mener at i en eventuell ny formålsparagraf må samskipnadens betydning for utvikling av læringsmiljøet, studiekvalitet og studentgjennomstrømning vektlegges. Men samtidig mener flertallet at eventuell ny formålspragraf må være fleksibel, nettopp fordi det er store forskjeller på samskipnadenes tjenestetilbud både ut fra institusjonenes størrelse, geografisk lokalisering, tidspunkt for opprettelse og kommunalt tilbud."

Departementet anser at en avgrenset definisjon av begrepet studentvelferd kan virke hemmende i forhold til den fleksibilitet som er nødvendig for å utvikle et studentvelferdstilbud i tråd med lokale samfunnsmessige behov, og i takt med endringer over tid innen høyere utdanning. På den bakgrunn er det i proposisjonen ikke foreslått tatt inn en egen formålsparagraf hvor en definisjon av begrepet studentvelferd er nedfelt. Dette er for øvrig i samsvar med den linje som er fulgt i forarbeidene til nåværende velferdslov, jf. Ot prp nr 3 (1985-86).

1.3 OPERATIVT OG STRATEGISK ANSVAR

Utdanningsinstitusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø er forankret i § 44 i lov om universiteter og høgskoler, og har følgende ordlyd:

"Institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Institusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet."

I St meld nr 14 ble utdanningsinstitusjonenes overordnete og strategiske anvar for studentvelferden understreket. Institusjonene skal ut fra dette også vurdere hvilke tiltak innenfor studentsamskipnadenes virksomhetsområde som bør prioriteres, og iverksettes. I tråd med dette legger departementet til grunn at det etableres et forpliktende samarbeid som defineres i et samspill mellom den enkelte samskipnad og de utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet.

Studentsamskipnadens oppgaveområde vil i proposisjonen omtales nærmere. I velferdsloven av 9. mai 1986 heter det i § 5 annet ledd, at:

"En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til elevenes og studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested."

Departementet mener at studentsamskipnadsmodellen har vist seg som en hensiktsmessig måte å organisere velferdstiltakene for studenter på. Samskipnadene har dessuten over tid bygd opp en vesentlig kompetanse innen sitt virksomhetsområde. Ut fra dette og i henhold til St meld nr 14 legger departementet opp til at samskipnadene skal ha et operativt ansvar for driften av velferdstiltakene for studenter, noe som vil kreve at det etableres et nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Når det gjelder samskipnadenes selskapsrettslige status vises til lovutkastets § 4, der det presiseres at samskipnadene er å anse som et eget rettssubjekt.

1.4 FRI STASJON

I velferdslovens § 2 heter det at den som eier eller driver en utdanningsinstitusjon har ansvaret for å legge forholdene til rette for at velferdsoppgaver for elever og studenter ved institusjonen kan løses. Dette er fulgt opp i § 44 i lov om universiteter og høgskoler, men det foreslås tatt inn en bestemmelse i § 3 i lovutkastet hvor utdanningsinstitusjonen ansvar for å stille fri stasjon til rådighet for studentsamskipnadene understrekes.

1.5 SEMESTERAVGIFT

Ordningen med semesteravgift videreføres i lovforslagets § 12. Någjeldende lovs

bestemmelser §§ 6 og 15 innebærer at studentene ved en utdanningsinstitusjon kan ansees som medlemmer av en samskipnad. I forslaget til ny lov foreslås at utdanningsinstitusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler, institusjoner under privathøyskoleloven og statlige kunstfaghøgskoler heretter skal tilknyttes en studentsamskipnad, og studentene vil som følge av dette tilpliktes å betale semesteravgift. Når det gjelder private høgskoler forelås det likevel adgang til å gjøre unntak fra kravet om tilknytning når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger.

Semesteravgiften utgjør en betydelig inntektskilde for studentsamskipnadene. Departementet forutsetter at disse inntektene nyttes på en slik måte at de kommer studentene på lærestedene til gode.

1.6 KONSERN

I samsvar med St meld nr 14 og Innst S nr 101 er det i § 8 i lovforslaget åpnet for at studentsamskipnaden kan organisere sin virksomhet etter konsernmodellen. Departementets tilsynsplikt med studentsamskipnadens disposisjoner følger av gjeldende lovs § 19. Denne foreslås videreført i utkastets § 14. Tilsynsplikten er her foreslått utvidet til å omfatte eventuelle datterselskaper.

1.7 SAMSKIPNADSSTRUKTUREN

Departementet legger til grunn at samskipnadsstrukturen i tråd med det som er uttalt i St meld nr 14 og Innst S nr 101 som hovedregel skal videreføres uendret, og at institusjonene skal tilknyttes eksisterende samskipnader. I samsvar med Innst S nr 101 er det imidlertid fra 1. juli 1995 opprettet en egen studentsamskipnad i tilknytning til Samisk høgskole i Kautokeino.

Det vises for øvrig til omtale under lovutkastets § 2.

2. De enkelte paragrafer

§ 1

Denne lov gjelder de institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler av 12.mai 1995 nr 22 og lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler av 11. juli1986 nr 53 og statlige kunstfaghøgskoler.

Departementet kan gi forskrifter for en studentsamskipnad for norske studenter i utlandet.For denne samskipnaden kan bestemmelser i denne lov fravikes.

Første ledd angir virkeområde for loven. Alle statlige utdanningsinstitusjoner som er underlagt lov om universiteter og høgskoler samt statlige kunstfaghøgskoler foreslås omfattet av loven. Videre skal loven gjelde de private høgskoler som omfattes av privathøgskoleloven.

Annet ledd er en videreføring av tidligere lovs bestemmelse om en samskipnad for norske studenter i utlandet (ANSA). Formuleringen er noe endret, men det reelle innholdet er det samme og skal videreføres.

§ 2

Alle institusjoner som er nevnt i § 1 skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementetavgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte institusjon skal være tilknyttet.

Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slåssammen.

For institusjoner som er omfattet av lov om eksamensrett for og statstilskudd til privatehøyskoler, kan departementet gjøre unntak fra kravet om tilknytning til enstudentsamskipnad, når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger.

Paragrafen bestemmer at tilknytning til en studentsamskipnad gjøres obligatorisk for alle institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og privathøyskoleloven samt statlige kunstfaghøgskoler. Dette er i tråd med stortingskomiteens uttalelser i Innst S nr 101. Studentene ved institusjonen står dermed ikke lenger fritt til å velge om de ønsker E5† knytte seg til en samskipnad eller ikke. Departementet avgjør også hvilken studentsamskipnad institusjonen skal tilknyttes ut fra en samlet vurdering, hvor bl a eksisterende samskipnadsstruktur og økonomiske og geografiske forhold inngår. I tillegg vil institusjonens uttalelser og studentenes ønsker vektlegges. En samskipnad må ha et visst økonomisk underlag for å kunne drive over tid, og dette vil ofte ikke være tilfelle for samskipnader som bare organiserer velferden for studenter ved en liten institusjon.

Flere høringsinstanser, bl a mange av de private høgskolene, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Oslo og et par av studentorganisasjonene, er kritiske til at studentene fratas muligheten for å avgjøre om de ønsker å bli medlemmer av en samskipnad, og mener at det bør innføres en unntaksordning i loven. Norsk lærerakademi uttaler at de frie høgskolene selv ønsker å ta hånd om velferdstiltakene fordi disse er en integrert del av institusjonens målsetning. Kristne friskolers forbund påpeker at det er forskjeller i styringsstruktur, målsetting og økonomiansvar for offentlige og private høgskoler. Som et eksempel nevnes at mens offentlige høgskoler får dekket leien til fri stasjons-lokaler, må private høgskoler finansiere dette over eget budsjett. På bakgrunn av høringsinstansenes synspunkter, har departementet funnet det riktig å innføre en dispensasjonsadgang for private høgskoler som har organisert velferdsordningene på annen tilfredsstillende måte enn gjennom en studentsamskipnad.

Mange høringsuttalelser tar opp studentenes medvirkning i beslutningene om hvilken studentsamskipnad institusjonen skal tilknyttes og om samskipnader skal opprettes, nedlegges eller slås sammen. Som nevnt ovenfor må departementet kunne fatte avgjørende vedtak om samskipnadsstrukturen. Departementet legger vekt på at det blir innhentet uttalelser både fra studentorganene og institusjonen, og at disse er med på å danne grunnlag for departementets beslutning.

§ 3

Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø.Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, leggeforholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø vedutdanningsinstitusjonen.

Ansvaret omfatter også å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden. Egnedelokaler kan også gis til studentrettede tiltak som drives i regi av andre ennstudentsamskipnaden. Departementet fastsetter nærmere regler om dette.

Samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt kan møte med tale- og forslagsrettunder utdanningsinstitusjonens behandling av saker som berører studentsamskipnadensarbeid.

§ 3 første ledd omhandler institusjonens ansvar for studentvelferden på lærestedet. Første punktum er en videreføring av den tilsvarende formuleringen som fremgår av lov om universiteter og høgskoler § 44 første ledd. Den er gjentatt her fordi denne lovs virkeområde er utvidet til også å gjelde alle private høgskoler og kunstfaglige høgskoler.

Uttrykket "studentvelferden" i universitets- og høgskolelovens § 44 første ledd er her erstattet med "det helhetlige læringsmiljø". Departementet ønsker at utdanningsinstitusjonens ansvar skal favne videre enn til kun å gjelde det tradisjonelle studentvelferdsarbeidet som studentsamskipnadene har forestått.

I tråd med forslaget i St meld nr 14 (1993-94) og Stortingets oppfølging i Innst S nr 101 har departementet lagt opp til en nærmere kobling mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad når det gjelder ivaretakelsen av studentenes helhetlige læringsmiljø. Departementet legger derfor til grunn at utdanninginstitusjonen får ansvaret for å trekke opp de strategiske planene for læringsmiljøet på egen utdanninginstitusjon.

Høringsinstansene har støttet departementetes forslag om å trekke et skille mellom det operative og det strategiske ansvaret. En del høringsinstanser har imidlertid hatt merknader til forslaget til lovtekst og til departementets kommentarer.

Sammenfattet kan reaksjonene på forslaget uttrykkes slik:

  • bestemmelsen skaper ikke den nødvendige klarhet
  • usikkerhet om hvordan samarbeidet skal foregå
  • på hvilken måte skal det strategiske ansvaret gjennomføres når det er flere institusjoner knyttet til samme samskipnad
  • kan utdanningsinstitusjonen foreta prioriteringer som forplikter samskipnaden økonomisk

Studentsamskipnadenes arbeidsutvalg skriver i sin høringsuttalelse: "(Første) ledd er viktig og samtidig vanskelig å fortolke klart. Vi ber om at ... presiseres særskilt i lovproposisjonen slik at man gjennom Stortingets behandling kan få frem mer om lovparagrafen enn selve lovteksten uttrykker."

Departementet legger til grunn at utdanningsinstitusjonene skal vurdere læringsmiljøet ved institusjonen, og i den forbindelse legge fram forslag om tiltak som kan bedre dette. Målsetningen er å gi utdanningsinstitusjonen et strategisk ansvar for det helhetlige læringsmiljøet på egen institusjon, slik at dette kan bidra til å realisere utdanningspolitiske målsetninger. Studentvelferden må sees som en del av det helhetlige læringsmiljøet, og institusjonen må i sin planlegging av læringsmiljøet også inkludere studentvelferden. På den bakgrunn må det legges til rette for et formalisert og nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden ved planlegging og drift av studentvelferd. Departementet mener at gjensidig styrerepresentasjon og det institusjonsansvaret som nå er forankret i ny universitetslov, gir et grunnlag for videreutvikling av samarbeidet mellom samskipnad og utdanningsinstitusjon.

Institusjonenes ansvar vil innebære at de må foreta en vurdering av de velferdstiltak det vil være behov for ved lærestedet. I hovedsak kan dette omfatte tiltak som ligger innenfor studentsamskipnadens ordinære velferdstilbud, men også prosjekter og tiltak som er i grenseflaten mellom utdanningsinstitusjonens og studentsamskipnadens ansvarsområde. Som eksempel på sistnevnte kan nevnes tiltak som sosiale rådgivningstjeneste, arbeidssøkerkurs og etablering av fadderordninger.

Utdanningsinstitusjonens ansvar for den strategiske planlegging av læringsmiljøet kan fordre etablering av ulike modeller for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og samskipnad. Hvilke konkrete samarbeidsformer som det legges opp til ved ulike læresteder er imidlertid avhengig av lokale behov og vurderinger.

Utdanningsinstitusjonen må, ved innpassing av planer for læringsmiljøet i sin strategiske plan, legge til grunn foreliggende økonomiske rammebetingelser for samskipnaden. Institusjonen kan sette av midler til studentvelferdstiltak og andre tiltak som kan fremme det helhetlige læringsmiljøet. Institusjonen kan ikke forplikte studentsamskipnaden økonomisk, og de kan ikke pålegge studentsamskipnaden å gjennomføre de ulike tiltak. Den konkrete oppfølging av utdanningsinstitusjonens vurderinger må studentsamskipnaden, som operativt ansvarlig, selv vurdere og vedta.

Enkelte studentsamskipnader kan ha flere utdanningsinstitusjoner tilknyttet seg. Det vil tilligge den enkelte institusjon å ta stilling til og planlegge studentenes behov med hensyn til det helhetlige læringsmiljø på egen institusjon. Departementet forutsetter at samskipnaden, som operativt ansvarlig, foretar de prioriteringer og valg som er nødvendige for å få den mest hensiktsmessige og best samordnete behovsdekning for samskipnadens studenter som helhet.

Enkelte høringsinstanser har tatt opp behovet for et eget forum, der studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon(er) kan møtes og utveksle ideer, ønsker og mål for utvikling av læringsmiljøet. Departementet anser dette som et fornuftig tiltak, særlig der det er flere institusjoner knyttet til samme samskipnad. Departementet ønsker imidlertid ikke å foreslå en lovfesting av slike organer, men anser dette for å være tiltak som institusjonene selv kan samarbeide om.

Departementet har i annet ledd i denne lovparagrafen foreslått at prinsippet om "fri stasjon" videreføres.

Høringsuttalelsene var overveiende kritiske til ordlyden i denne bestemmelsen. De fleste som uttalte seg på dette punkt ønsket at loven inntok en bestemmelse som etablerte "fri stasjon" som en rettighet. Videre ble det etterlyst en presisering av hva uttrykket fri stasjon skulle omfatte. Det ble her vist til Stortingsflertallets uttalelse i Innst S nr 101 (1993-94), der

flertallet la til grunn at begrepet fri stasjon omfatter at studentsamskipnadene skal gis gratis lokaler med tilhørende basisutstyr til sin virksomhet på utdanningsinstitusjonen. I tillegg til gratis lokaler skal også renhold, vakthold, oppvarming og lys være inkludert.

Norges Handelshøgskole uttaler følgende om fri stasjon:

"Avslutningsvis vil NHH etterlyse en tydeligere klargjøring og presisering av innholdet i de såkalte fri stasjons-ytelsene. Den foreliggende lovtekst gir ingen større avklaring enn gjeldende lov, og det var forutsatt at det skulle skje en nærmere avklaring når det gjelder innholdet i begrepet. Loven bør inneholde en definisjon av begrepet fri stasjon, hvor også nødvendig utstyr bør inngå som en del av institusjonens ansvar."

Departementet finner det, på tross av høringsinstansenes kritikk, mest hensiktsmessig å ikke bruke uttrykket "fri stasjon" i lovteksten. Departementet ser det heller ikke som formålstjenlig å definere uttrykket fri stasjon i kommentarene, men vil komme tilbake til en nærmere presisering av fri stasjons-ordningen i et eget rundskriv, som erstatter det gjeldende rundskriv V 13/87.

Vilkårene for å bli innrømmet fri stasjon endres noe, ved at departementet legger til grunn at det skal inngås en avtale mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad i de tilfeller der utdanningsinstitusjonen stiller lokaler til disposisjon for samskipnaden som fri stasjon.

Dersom andre enn studentsamskipnaden skal nyte godt av fri stasjon, må spørsmålet forberedes av institusjonen som så må legge dette frem for departementet for godkjenning.

Departementet vil imidlertid presisere at lovutkastet ikke vil medføre utvidelse av ytelser til studentsamskipnader gjennom fri stasjon, utover det som eventuelt kan følge av endringer i utdanningstilbudet.

I § 3 tredje ledd er det foreslått at samskipnadsstyrets leder, eller en annen som har styrets fullmakt, skal kunne møte med tale- og forslagsrett når institusjonsstyret behandler saker som berører studentsamskipnaden. Dette må ses på bakgrunn av at samskipnadens oppgaveområde inngår i et helhetlig læringsmiljø. Videre er dette begrunnet med at ved planlegging, iverksetting og drift av velferdstiltak er det nødvendig med samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden. Departementet mener derfor at samskipnadene bør være orientert om at slike saker skal behandles, og kunne ta del i den informasjon og de drøftinger som saken blir gjenstand for, på styremøter. Departementets forslag ble i liten grad kommentert av høringsinstansene.

§ 4

En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenesvelferdsbehov ved det enkelte lærested.

En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt. Bare studentsamskipnaden er overforkreditorene ansvarlig for sine forpliktelser.

Ved de utdanningsinstitusjoner som har vært tilknyttet en studentsamskipnad, har sistnevnte hatt ansvaret for å drive og utforme velferdstiltakene for studentene. Over tid har studentsamskipnadene bygget opp en vesentlig kompetanse innenfor sitt område. Departementet mener at studentsamskipnadsmodellen har vist seg som en hensiktsmessig måte å organisere studentenes velferd på, og ønsker at studentvelferden fortsatt i all hovedsak skal kanaliseres gjennom studentsamskipnadssystemet.

Studentsamskipnader er en egen selskapsform. Deres selskapsrettslige status skiller seg fra sammenslutningsformene stiftelse, aksjeselskap og forening. Departementet har tatt opp spørsmålet om samskipnaden kan ansees som et selskap med Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen skriver i sitt brev av 12. oktober 1995: "Etter vårt syn er det ikke nødvendig å ta standpunkt til hvilket av begrepene selskap, forening eller stiftelse som mest presist beskriver studentsamskipnadene. Uansett antar vi at samskipnadene har så klare trekk av å være sammenslutninger av forenings- og selskapslignende karakter..." Departementet anser på denne bakgrunn samskipnadene for å være egne juridiske personer med selskapsrettslig status som selv fatter beslutninger og er ansvarlige for forvaltningen av samskipnadens aktiva og passiva.

Departementets forslag er hovedsakelig kommentert av utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjoner. Som til kommentarene til § 3 blir særlig avgrensningen mellom institusjonens strategiske ansvar og samskipnadens operative ansvar berørt, og det blir påpekt uklarheter i hvor grensen mellom disse går.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) støtter lovforslaget, men vil bemerke at disse bestemmelsene innebærer at institusjonen ikke gis anledning til å gi strategiske føringer som samskipnaden plikter å legge til grunn for sin operative virksomhet. Hverken i § 3 eller i § 4 gis institusjonen konkrete virkemidler som kan nyttes for å sikre den i lovforslaget ønskede kobling mellom strategisk plan og operativ rolle/gjennomføring. "Samskipnadens oppfølging av utdanningsinstitusjonens strategiske planansvar vil være begrenset av hva samskipnaden selv finner at den kan påta seg av forpliktelser, innenfor rammen av oppgaven å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested."

NTNU mener at uklarheten mellom lovtekst og merknader i seg selv er et godt grunnlag for å revurdere om det er ønskelig å gi universitetene alene det strategiske ansvaret for studentvelferden.

Universitetet i Oslo påpeker at "I St meld nr 14 er det...en tredje dimensjon for dette samarbeidet, nemlig at samskipnaden har et strategisk ansvar for egen utvikling. Universitetet ser det som uheldig om denne dimensjonen faller ut."

Norsk Studentunion (NSU) mener at det i lovproposisjonen må legges til rette for at studentsamskipnaden skal ha ansvaret for å ta iniativ til, utrede, kartlegge behovet for og gjennomføre nye læringsmiljø- og velferdstiltak for studentene.

Departementet vil støtte Universitetet i Oslo, og understreke at utdanningsinstitusjonens strategiske ansvar for det helhetlige læringsmiljø ikke skal unnta samskipnaden fra å ha et strategisk ansvar for egen utvikling. Dette er for øvrig i tråd med det som departementet la opp til i St meld nr 14.

Studentsamskipnadens operative ansvar vil bestå i å tilrettelegge forholdene rundt de strategiske planer som utdanningsinstitusjonen har trukket opp, og i å vurdere, foreta prioriteringer og iverksette disse planene. I dette ligger også å styre utviklingen på en slik måte at iverksettingen av planene ikke kommer i strid med studentsamskipnadens ansvar for egen styring og egen økonomi.

§ 5

En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet.Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for atstudentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende.

Styret plikter å melde studentsamskipnaden til Foretaksregisteret før den trer i virksomhet. Lov4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 2-13 første og annet ledd, gjeldertilsvarende.

Styret for studentsamskipnaden skal være samskipnadens øverste myndighet. Departementet foreslår å opprettholde ordningen med den såkalte brukerstyringen, dvs. at studentene skal ha anledning til å utpeke flertallet i styret. Det er gode erfaringer med at studentene har flertall i styret, bl a fordi studentenes styremedlemmer sitter med verdifull kunnskap som bør tilflyte ledelsen av samskipnaden. Med flertall i styret vil studentene ha gode muligheter til å øve innflytelse på utøvelsen av studentsamskipnadens strategiske ansvar for egen utvikling og for det operative ansvaret.

Det kom ikke fram innsigelser til bestemmelsen i noen av høringsuttalelsene.

§ 6

Departementet fastsetter nærmere bestemmelser for studentsamskipnadene, herunderbestemmelser om styrets funksjonstid og sammensetning og om valg av styremedlemmer.

Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge etflertall av styrets medlemmer.

Utdanningsinstitusjonen skal være representert i styret. Dersom flere utdanningsinstitusjoner ertilknyttet samme studentsamskipnad, velges en eller flere felles representanter frautdanningsinstitusjonene. Forvaltningslovens § 6 første ledd bokstav e gjelder ikke forutdanningsinstitusjonens representanter i studentsamskipnadens styre nårutdanningsinstitusjonens organer behandler saker som angårstudentsamskipnaden.

Aksjelovens § 8 -17 om de ansattes styrerepresentasjon gjelder tilsvarende forstudentsamskipnader.

Daglig leder i studentsamskipnaden er styrets sekretær og har tale- og forslagsrett. Dagligleder kan ikke være medlem av styret.

§ 6 er en videreføring av tidligere lovs § 10.

Departementet legger i forslaget til § 6 annet ledd til grunn at prinsippet om brukerstyring av studentsamskipnadene i nåværende velferdslov føres videre i den nye loven. Flere høringsinstanser har stilt seg positive til at brukerstyringen videreføres. Det anføres riktignok fra noen høringsinstanser at det er uklart hvordan beslutningen om studentflertall i studentsamskipnadens styre skal fattes, og hvordan studentene skal peke ut sine representanter. Det vises her til høringsuttalelsen fra NSU som uttaler følgende om forslaget i § 6:

"NSU er positiv til at brukerstyringen er opprettholdt på dagens nivå, men mener at dette krever en nærmere presisering slik at det ikke blir uklart hvordan beslutning om dette skal fattes. Det må i den sammenheng sees nøye på hvordan små institusjoner, gjennom § 6 om styrerepresentasjon, kan garanteres den medinnflytelse som må være en forutsetning for at en ansvarsdeling som beskrevet i § 3 skal kunne gjennomføres. De ulike institusjonenes og studentenes interesser er ikke alltid sammenfallende, og løsninger på styrerepresentasjon tilsvarende dem departementet antyder finner NSU lite tilfredsstillende".

I en felles uttalelse drøfter Universitetet i Tromsø og Studentsamskipnaden i Tromsø også dette. Her heter det at det er viktig "...at forskrifter til loven angir hvordan beslutning om studentflertall i styret skal fattes (lovens § 6). Vi vil likevel presisere at det ikke er ønskelig at departementet i en slik avklaring gir regler for hvordan de lokale studentdemokratiene skal organiseres. I de tilfelle hvor flere utdanningsinstitusjoner er knyttet til en studentsamskipnad, finner vi det hensiktsmessig at slike spørsmål avklares ut fra lokale forhold, slik departementet også selv påpeker".

Departementet viser i denne forbindelse til det som er uttalt i St meld nr 14 og Innst S nr 101. I St meld nr 14 (s.104) legges det opp til at brukerstyringen skal videreføres, og at studentene gjennom sitt valgorgan skal peke ut sine styremedlemmer og bestemme om de vil danne styreflertall. I Innst S nr 101 anfører stortingskomiteens flertall (s 42) at erfaringene med dagens styringsstruktur ikke tilsier en endring i forhold til tidligere lov. Dette innebærer at der hvor studentene ønsker det, kan de ha flertall i styret. Komitéflertallet mente at styringsstrukturen må være fleksibel og tilpasset lokale forhold.

Departementet legger til grunn at studentrepresentantene utpekes gjennom studentenes valgorgan, og at studentene gjennom dette organ også bestemmer om de vil danne styreflertall. I samsvar med Innst S nr 101 vil departementet dessuten legge opp til at valgperioden for de studentvalgte representantene settes til to år for å bevare kontinuiteten i styret.

I de tilfeller hvor det er flere utdanningsinstitusjoner knyttet til samme studentsamskipnad, bør det tilstrebes at studentrepresentasjonen i styret reflekterer dette forholdet. Departementet vil i denne sammenheng spesielt peke på at det i slike tilfeller er av betydning at studentene ved mindre institusjoner også kan bli representert i samskipnadens styre.

I § 6 tredje ledd foreslås det at institusjonene skal være representert i studentsamskipnadens styre. Høgskolen i Oslo viser i sin uttalelse til at utkastet til ny lov stiller store krav til tett samarbeid. For enkelte samskipnaders del vil det ikke være mulig for alle institusjoner å ha representanter i styret. Høgskolen i Oslo mener på den bakgrunn at "...samskipnaden må da forpliktes til å informere og samrå seg med øvrige institusjoners prioriteringer eller økonomiske disposisjoner" . Norges musikkhøgskole anfører i sin uttalelse at "...de ulike institusjonenes interesser er ikke alltid sammenfallende og løsninger på styrerepresentasjon tilsvarende den departementet antyder, finner vi lite betryggende".

Departementet forutsetter at der hvor samskipnaden betjener flere utdanningsinstitusjoner må det enten fastsettes en rotasjonsordning eller dannes en valgforsamling for utpekingen av utdanningsinstitusjonenes medlem(mer). Departementet vil gå inn for at dette spørsmålet avgjøres lokalt i og mellom de enkelte utdanninginstitusjoners styrer. Under omtalen av § 3 første ledd har departementet pekt på at det kan være fornuftig å etablere egne samarbeidsfora mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon(er), hvor disse kan møtes og utveksle ideer, ønsker og mål for utviklingen av læringsmiljøet. Departementet anser at dette kan være et forum som kan nyttes i forbindelse med utpeking av styrerepresentanter.

Institusjonens representanter i studentsamskipnadens styre kan etter ordlyden i forvaltningslovens § 6 første ledd e bli inhabile ved behandling av saker som angår studentsamskipnaden i institusjonens egne organer. Vi viser til tidligere omtale av studentsamskipnadens selskapsrettslige status. Departementet mener at hensikten med reglene om at insititusjonen skal være representert i studentsamskipnadens styre, faller bort dersom institusjonens medlem(mer) må fratre behandlingen av saker som angår studentsamskipnaden i institusjonens egne organer. Vi foreslår derfor å unnta disse representantene fra reglene om inhabilitet i forvaltningslovens § 6 første ledd e.

§ 7

For styret og daglig leder i en studentsamskipnad gjelder reglene i aksjelovens §§ 8-1 til 8-16så langt de passer, med unntak av § 8-3 første ledd tredje punktum om tilbakekallingsrett.

Mindretallet i styret kan klage et styrevedtak inn for departementet for så vidt angår spørsmåletom vedtaket er i samsvar med denne loven, eller med forskrifter og reglementer fastsatt medhjemmel i loven. Klagen må meddeles på møtet. Klagen har oppsettende virkning.

Forslaget er en videreføring av tidligere lovs § 11.

§ 7 er i liten grad blitt kommentert i høringsuttalelsene.

Tre studentorganisasjoner har kommentert spørsmålet om tilbakekallingsretten.

NSU sier følgende: "NSU er av den oppfatning at det ville vært hensiktsmessig å ta også aksjelovens § 8-3, om tilbakekallelsesrett, inn i loven om studentsamskipnader. Dersom brukerstyringen av studentsamskipnadene skal ha et reelt innhold, må de representanter studentene velger til studentsamskipnadens styre ansvarliggjøres i forhold til vedtak fattet i studentenes øverste demokratisk valgte organ." NSU får støtte fra Sosialdemokratisk studentforbund og Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

Departementet viser til at styremedlemmene i studentsamskipnaden ikke sitter i kraft av talspersoner for valg- eller oppnevningsorganet, men er styremedlemmer med generelt ansvar for alle sider ved samskipnadens virksomhet. Departementet mener at praktisering av en form for tilbakekallingsrett kan uthule prinsippet om styrets ansvar. Det er også grunn til å påpeke at mens tilbakekallingsretten i aksjeselskaper vil måtte utøves på generalforsamlinger som normalt avholdes en gang i året, vil en eventuell tilbakekallingsrett i denne sammenheng kunne gjøres på studenttingsmøtene, som avholdes flere ganger hvert semester. Innføring av en slik rett her vil derfor kunne føre til svært ustabile forhold for styret, noe som ingen er tjent med.

Departementet har også lagt vekt på at spørsmålet om tilbakekallingsretten overhodet ikke er nevnt i det store flertallet av høringsuttalelser. Det er derfor ikke funnet grunn til å endre § 7 på dette punktet.

Studentsamskipnadenes arbeidsutvalg ønsker en presisering av at "ankeadgangen antas å være begrenset til vedtak som er i strid med denne loven". Departementet har tatt ønsket om presisering av lovteksten til følge.

Det er tilstrekkelig at et mindretall bestående av ett styremedlem bringer slike spørsmål inn for departementet.

§ 8

Studentsamskipnaden kan stifte eller delta i selskaper som skal drive studentrelatertforretningsvirksomhet.

Departementet foreslår med dette at det hjemles en generell rett for studentsamskipnader til å stifte eller delta i nye selskaper. En slik etablering vil kunne danne grunnlaget for en konserndannelse.

Lovteksten er endret i forhold til høringsutkastet uten at dette innebærer noen endring av realiteten i forslaget.

Bakgrunn for forslaget er at flere studentsamskipnader har etablert ulik forretningsmessig virksomhet. Ut fra en vurdering av bl a den økonomiske risiko og spørsmål om effektivitet og kompetanse kan studentsamskipnaden opprette eller gå inn i selskaper som driver studentrelatert forretningsvirksomhet, jf. denne lovs § 4 annet ledd.

De aktuelle virksomhetsområdene kan skilles ut som divisjoner eller datterselskaper. Overskudd fra den forretningsmessige virksomheten vil styrke samskipnadens egenkapital. Departementet har forutsatt at overskuddet skal komme samskipnadens ordinære virksomhet til gode.

Det kom inn enkelte kommentarer til departementets forslag:

Studentsamskipnadenes arbeidsutvalg uttrykte tilfredshet med at bestemmelser om konserndannelse nå blir tatt inn i loven.

Studentsamskipnadene arbeidsgiverforening (SSAF) uttrykker også tilfredshet med at § 8 gir klar anvisning på mulighetene til konsernorganisering. SSAF ser på dette som en vesentlig og sentral avklaring.

Endel studentorganisasjoner er også positive til at samskipnadene får anledning til å opprette datterselskaper, men ber samtidig om at det presiseres at eventuelt overskudd skal gå tilbake til samskipnaden.

§ 9

Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter lov 13. mai 1977 nr 35 om regnskapsplikt

m v (regnskapsloven).

I tilknytning til årsregnskapet (jf. regnskapsloven kap 3) skal det utarbeides en årsmelding meddet innhold som følger av aksjelovens § 11-12 første, andre og femte til sjette ledd.

Årsregnskapet og årsmeldingen skal sendes de organer som etter reglementet velger elleroppnevner styrets medlemmer samt Riksrevisjonen og departementet.

§ 9 er en videreføring av tidligere lovs § 12. I lovteksten er det imidlertid presisert at årsregnskap og årsmelding skal sendes også til Riksrevisjonen og departementet. Dette følger av regelen om Riksrevisjonens og departementets tilsynsplikt, jf. denne lovs § 14.

Ingen av høringsinstansene har nevnt § 9.

§ 10

Revisor velges av styret. Valg av revisor krever godkjenning av departementet. Om revisorskvalifikasjoner og habilitet gjelder aksjelovens §§ 10-2 og 10-4.

Departementet kan gi revisor pålegg og instrukser med hensyn til revisjonen, men disse må ikkemedføre innskrenkning av vedkommendes rettigheter eller plikter etter lov eller forskrifter.

Departementet ønsker å fortsette den allerede etablerte praksis med godkjenning av studentsamskipnadenes styres valg av revisor. Dette er begrunnet med at studentsamskipnadene ikke har generalforsamling, og det er da ønskelig at styret ikke alene har myndighet til å skifte revisor.

§ 11

Styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden tap, svarer en foralle og alle for en for skaden, jf. § 5-3 og § 2-3 nr 3, jf. nr 1 i lov om skadeserstatning.Tilsvarende gjelder for andre som har verv i studentsamskipnaden og for daglig leder.

§ 11 er en videreføring av tidligere lovs § 14. Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget.

§ 12

Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. En student kan ikketilpliktes å betale semesteravgift til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom.

Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift etter forskriftgitt av departmentet. Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen vedutdanningsinstitusjonen.

Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse ogendring av semesteravgiften skal godkjennes av departmentet.

Første ledd er endret fra "studentene betaler" til "alle studenter skal betale" for å understreke at studentene nå plikter E5† betale semesteravgiften. I St meld nr 14 heter det at "...ordningen med semesteravgift bør opprettholdes, spesielt ut fra at avgiften gir midler til finansiering av studentsosiale aktiviteter". I Innst S nr 101 uttaler komitéflertallet at "...ordningen med semesteravgift betalt av studentene skal opprettholdes og videreføres".

Enkelte høringsinstanser anfører vedrørende § 12 første ledd at det i denne sammenheng er behov for en klargjøring av "studentbegrepet", og om kandidater som går opp til eksamen som privatister skal omfattes av denne lovbestemmelsen. Departementet vil bemerke at det i første ledd ikke skilles mellom studenter med studierett og privatister som har adgang til eksamen. I tråd med dette vil departementet gå inn for at privatister som vilkår for å kunne gå opp til eksamen fortsatt skal betale semesteravgift til den lokale studentsamskipnad.

Når det gjelder tilknytningsformen for private utdanningsinstitusjoner, må dette sees i lys av de avgrensninger som er gjort i § 2 i lovutkastet. I den utstrekning private høgskoler gis anledning til å bli stående utenfor samskipnadene, forutsettes velferdstilbudet ivaretatt tilfredsstillende på annen måte enn gjennom den ordinære samskipnadssystemet.

Departementet legger ellers til grunn at ordningen med det frivillige medlemskapet i ANSA for norske studenter i utlandet videreføres i sin nåværende form. Dette er i samsvar med det ANSA uttaler i sin høringsuttalelse.

Departementet opprettholder videre bestemmelsen om at størrelsen på semesteravgiften skal fastsettes av studentsamskipnadens styre. Enkelte høringsinstanser anfører at studentorganer bør få uttale seg om saken før styret tar stilling til dette. Departementet legger imidlertid vekt på at det er styret i samskipnaden som har ansvaret for samskipnadens virksomhet og økonomi, herunder også å fastsette størrelsen på semesteravgiften.

Departementet foreslår i § 12 at alle vedtak som gjelder fastsetting og økning av semesteravgiften må legges fram for departementet til godkjenning. Denne avgiften bør holdes på et nivå som samsvarer med virksomheten og bør prisjusteres ut fra kostnadsutviklingen. Departementet kan i motsatt fall vurdere en avkortning av det årlige tilskuddet.

I St meld nr 14 begrunnes opprettholdelse av semesteravgiften bl a med at denne avgiften gir midler til finansiering av studentsosiale aktiviteter. Under behandlingen av meldingen uttalte flertallet i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Innst S nr 101, dessuten: "Semesteravgiften brukes utelukkende til å subsidiere samskipnadens velferdstilbud ut fra lokale prioriteringer og er av stor betydning for helsetjenester, barnehageplasser, kulturelle tjenester" .

Departementet viser til Stortingets uttalelser om semesteravgiften. I tråd med dette forutsettes at inntektene fra semesteravgiften nyttes til å subsidiere samskipnadens velferdstiltak på en slik måte at det kommer studentene på det enkelte lærested til gode. En del av semesteravgiftsinntekten kan etter vedtak i studentsamskipnadens styre settes av til fordeling i studentdemokratiske organ til tiltak i studentenes regi. Det vil imidlertid være en forutsetning at midlene fordeles til virksomheter som kan knyttes til studentrelaterte behov og tiltak.

En rekke høringsinstanser har påpekt viktigheten av at studentenes interesseorganisasjoner får et inntektsgrunnlag som sikrer en virksomhet på samme nivå som i dag, og ber om at departementet medvirker til å finne ordninger som sikrer dette. Departementet vil i denne sammenheng vise til det som ble uttalt i St meld nr 14, hvor det heter at interesseorganisasjonene for elever og studenter legger ned et vesentlig arbeid for å fremme sine medlemmers interesser i forhold til utdanning og velferd for denne gruppen. Departementet ønsker at utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at innkreving av medlemskontingent til interesseorganisasjonene kan foregå samtidig med innkrevingen av semesteravgiften. Departementet vil imidlertid presisere at medlemskap i en studentorganisasjon er en frivillig sak, og at man forutsetter at studentene orienteres om dette ved innbetaling av kontingenten. Det må derfor etableres innbetalingsrutiner som innebærer at studenter som ikke ønsker å være medlem kan reservere seg mot dette ved betalingen av semesteravgiften. Departementet vil vurdere om det er behov for å fastsette nærmere regler om innbetalingsordningen.

I de tilfeller der geografiske hensyn gjør at elever i videregående skoler kan nyttiggjøre seg velferdstilbud fra en studentsamskipnad, kan skoleeier gjøre avtale med studentsamskipnaden om dette.

§ 13

Departementet kan bestemme hvilke saksområder innen studentsamskipnadens forvaltning somer av en slik art at forvaltningsloven og offentlighetsloven får anvendelse.

Denne bestemmelsen er en videreføring av tidligere lovs § 16. Studentsamskipnadene er ikke å betrakte som offentlige forvaltningsorganer. Departementet viser til det som uttales i forarbeidene til velferdsloven, hvor det i Ot prp nr 3 (1985-86) heter:

"I den grad studentsamskipnadene utfører handlinger på vegne av staten, f eks innkreving av semesteravgift, bør de imidlertid falle inn under forvaltningslovens bestemmelser. For annen virksomhet som studentsamskipnadene måtte utføre, bør det ikke lovfestes at forvaltningsloven skal gjelde. For øvrig beskriver begge lovene saksbehandlingsregler m.v. som det etter departementets syn er ønskelig at samskipnadene følger."

§ 14

Studentsamskipnaden og selskaper som er omfattet av denne lovs § 8, står under tilsyn avdepartementet .

Riksrevisjonen fører kontroll med departementets myndighetsutøvelse etter instruks somfastsettes av Stortinget.

Studentsamskipnadene mottar betydelige subsidier i form av driftsstøtte, øremerkede tilskudd, semesteravgift og fri stasjons-ytelser. Departementet skal føre tilsyn med at samskipnadens midler nyttes i samsvar med forutsetningene.Tilsynet omfatter innsynsrett i samskipnadens protokoller og regnskaper og andre forhold ved samskipnaden. I § 14 i lovutkastet foreslås kontrollen utvidet til også å omfatte kontroll med eventuelle datterselskaper. Gjeldende lovs § 19 gir hjemmel for denne tilsynsplikten. Departementet vil gi nærmere regler for kontrollen av samskipnadene.

§ 15

Denne loven trer i kraft når Kongen bestemmer det.

Fra samme tidspunkt oppheves lov om organisering av velferd for elever og studenter av 9.mai 1986 nr 19 §§ 1 og 2 samt §§ 4 til 22.

Forskrifter gitt med hjemmel i lov om organisering av velferd for elever og studenter av 9.mai 1986 nr 19 skal forsatt være gyldige i den grad de ikke strider mot loven her.

Som nevnt innledningsvis skal velferdslovens § 3 vedrørende skyss og innlosjering av elever i videregående skoler vurderes i sammenheng med ny opplæringslovgivning. Bestemmelsen vil inntil dette skjer bli stående uforandret.

De nåværende forskrifter gitt med hjemmel i velferdsloven vil bli stående inntil departementet

får gjennomgått disse og fastsatt nye. Nåværende forskrifter må etter vedtakelse av ny lov tolkes i lys av denne.

3. Administrative og økonomiske konsekvenser

Studentsamskipnadene mottar inntekter fra semesteravgift, statsstøtte, fri stasjons-ytelser fra institusjonene og gjennom egne inntekter (salg m v.).

Etter lovens § 2 skal alle institusjoner nevnt i § 1 være tilknyttet en studentsamskipnad, med mindre departementet gjør unntak. Unntak er kun knyttet til private høgskoler som har tilfredsstillende velferdsordninger.

Dette innebærer at studentsamskipnadene vil få økte inntekter gjennom økt semesteravgiftsbetaling/studenttall. På den andre siden blir omfanget av samskipnadenes oppgaver økt gjennom ansvaret for flere studenter og medlemsinstitusjoner. Det vil ikke bli tillatt å forbeholde spesielle velferdstiltak, f eks studentboliger, for en utdanningsinstitusjon/avdeling innen samskipnaden.

Hver studentsamskipnad mottar direkte statsstøtte i form av et grunnbeløp og et beløp pr student over statsbudsjettet. Det er ved innføring av den nye loven ikke forutsatt en økning i budsjettrammen som følge av økt studenttall eller flere medlemsinstitusjoner i samskipnadene.

Studentsamskipnadene mottar også statsstøtte som er tiltaksspesifikk. Dette vil ikke endres som følge av innføring av den nye loven. De viktigste tiltakene er støtte til bygging av studentboliger, drift av studentbarnehager, tilskudd til helsetjenester m v.

Fri stasjon hjemles i § 3 i denne loven, men vil ikke som direkte følge av loven bety økte utgifter for utdanningsinstitusjonen. Fri stasjon vil som nå være underlagt lokale vurderinger på det enkelte lærested. En eventuell økning av fri stasjons-ytelsene må dekkes innenfor de rammer institusjonen har til disposisjon.

Utdanningsinstitusjonene vil som følge av det planansvar den nye loven pålegger dem kunne nytte sine bevilgninger for å fremme læringsmiljøet.

Departementet vil på denne bakgrunn legge til grunn at de foreslåtte endringene i loven ikke vil medføre økonomiske konsekvenser for de aktuelle statsbudsjettkapitlene eller for institusjonskapitlene.


Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

t i l r å r

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om studentsamskipnader.

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om studentsamskipnader i samsvar med et framlagt forslag.

Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ligger ved.


Forslag til lov om studentsamskipnader


§ 1

Denne lov gjelder de institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler av 12.mai 1995 nr 22 og lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler av 11. juli1986 nr 53 og statlige kunstfaghøgskoler.

Departementet kan gi forskrifter for en studentsamskipnad for norske studenter i utlandet.For denne samskipnaden kan bestemmelser i denne lov fravikes.

§ 2

Alle institusjoner som er nevnt i § 1 skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementetavgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte institusjon skal være tilknyttet.

Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slåssammen.

For institusjoner som er omfattet av lov om eksamensrett for og statstilskudd til privatehøyskoler, kan departementet gjøre unntak for kravet om tilknytning til enstudentsamskipnad, når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger.

§ 3

Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø.Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, leggeforholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø vedutdanningsinstitusjonen.

Ansvaret omfatter også å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden. Egnedelokaler kan også gis til studentrettede tiltak som drives i regi av andre ennstudentsamskipnaden. Departementet fastsetter nærmere regler om dette.

Samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt kan møte med tale- og forslagsrettunder utdanningsinstitusjonens behandling av saker som berører studentsamskipnadensarbeid.

§ 4

En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenesvelferdsbehov ved det enkelte lærested.

En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt. Bare studentsamskipnaden er overforkreditorene ansvarlig for sine forpliktelser.

§ 5

En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet.Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for atstudentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende.

Styret plikter å melde studentsamskipnaden til Foretaksregisteret før den trer i virksomhet. Lov4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 2-13 første og annet ledd, gjeldertilsvarende.

§ 6

Departementet fastsetter nærmere bestemmelser for studentsamskipnadene, herunderbestemmelser om styrets funksjonstid og sammensetning og om valg av styremedlemmer.

Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge etflertall av styrets medlemmer.

Utdanningsinstitusjonen skal være representert i styret. Dersom flere utdanningsinstitusjoner ertilknyttet samme studentsamskipnad, velges en eller flere felles representanter frautdanningsinstitusjonene. Forvaltningslovens § 6 første ledd bokstav e gjelder ikke forutdanningsinstitusjonens representanter i studentsamskipnadens styre nårutdanningsinstitusjonens organer behandler saker som angårstudentsamskipnaden.

Aksjelovens § 8 -17 om de ansattes styrerepresentasjon gjelder tilsvarende forstudentsamskipnader.

Daglig leder i studentsamskipnaden er styrets sekretær og har tale- og forslagsrett. Dagligleder kan ikke være medlem av styret.

§ 7

For styret og daglig leder i en studentsamskipnad gjelder reglene i aksjelovens §§ 8-1 til 8-16så langt de passer, med unntak av § 8-3 første ledd tredje punktum om tilbakekallingsrett.

Mindretallet i styret kan klage et styrevedtak inn for departementet for så vidt angår spørsmåletom vedtaket er i samsvar med denne loven, eller med forskrifter og reglementer fastsatt medhjemmel i loven. Klagen må meddeles på møtet. Klagen har oppsettende virkning.

§ 8

Studentsamskipnaden kan stifte eller delta i selskaper som skal drive studentrelatertforretningsvirksomhet.

§ 9

Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter lov 13. mai 1977 nr 35 om regnskapsplikt

m v (regnskapsloven).

I tilknytning til årsregnskapet (jf. regnskapsloven kap 3) skal det utarbeides en årsmelding meddet innhold som følger av aksjelovens § 11-12 første, andre og femte til sjette ledd.

Årsregnskapet og årsmeldingen skal sendes de organer som etter reglementet velger elleroppnevner styrets medlemmer samt Riksrevisjonen og departementet.

§ 10

Revisor velges av styret. Valg av revisor krever godkjenning av departementet. Om revisorskvalifikasjoner og habilitet gjelder aksjelovens §§ 10-2 og 10-4.

Departementet kan gi revisor pålegg og instrukser med hensyn til revisjonen, men disse må ikkemedføre innskrenkning av vedkommendes rettigheter eller plikter etter lov eller forskrifter.

§ 11

Styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden tap, svarer en foralle og alle for en for skaden, jf. § 5-3 og § 2-3 nr 3, jf. nr 1 i lov om skadeserstatning.Tilsvarende gjelder for andre som har verv i studentsamskipnaden og for daglig leder.

§ 12

Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. En student kan ikketilpliktes å betale semesteravgift til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom.

Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift etter forskriftgitt av departmentet. Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen vedutdanningsinstitusjonen.

Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse ogøkning av semesteravgiften skal godkjennes av departementet.

§ 13

Departementet kan bestemme hvilke saksområder innen studentsamskipnadens forvaltning somer av en slik art at forvaltningsloven og offentlighetsloven får anvendelse.

§ 14

Studentsamskipnaden og selskaper som er omfattet av denne lovs § 8, står under tilsyn avdepartementet .

Riksrevisjonen fører kontroll med departementets myndighetsutøvelse etter instruks somfastsettes av Stortinget.

§ 15

Denne loven trer i kraft når Kongen bestemmer det.

Fra samme tidspunkt oppheves lov om organisering av velferd for elever og studenter av 9.mai 1986 nr 19 §§ 1 og 2 samt §§ 4 til 22.

Forskrifter gitt med hjemmel i lov om organisering av velferd for elever og studenter av 9.mai 1986 nr 19 skal forsatt være gyldige i den grad de ikke strider mot loven her.

Lagt inn av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Videre behandling av saken

Følg proposisjonen på Stortinget