Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 1/2015

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om forskning på storfe på skogsbeite.

Forskning på storfe på skogsbeite

Fylkesmannen i Hedmark har etablert et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om forskning på effekten av storfe på skogsbeite.

Hvordan utnytter storfe skogsbeitene, og hvilke effekter har dette for andre interesser i samme område? Dette er spørsmål som Fylkesmannen i Hedmark ønsker å belyse nærmere gjennom et samarbeid med Høgskolen i Hedmark, avdeling for anvendt økologi.

Det har vært en vedvarende underdekning på mellom åtte og ti tusen tonn storfekjøtt i det norske markedet i de siste årene. Som største landbruksfylke har Hedmark gode forutsetninger for å bidra til en reduksjon i underdekningen. I fylkets særskilte satsing på storfekjøtt er det satt som mål å øke produksjonen med 20 prosent innen 2020. Økningen skal blant annet skje gjennom økt utnyttelse av fylkets beiteressurser.

Kunnskapsbasert beitebruk er viktig for økt matproduksjon på lokale ressurser på en bærekraftig måte.
Kunnskapsbasert beitebruk er viktig for økt matproduksjon på lokale ressurser på en bærekraftig måte. Foto: Vegard Urset

Kunnskapsbasert beitebruk

En økning i antall storfe på skogsbeite kan få konsekvenser for skog- og viltinteressene i samme område. For Fylkesmannen er det viktig å få kartlagt disse konsekvensene, som grunnlag for en mer kunnskapsbasert og effektiv beitebruk i framtida. Sentrale tema som vil bli belyst er:

  • storfeets beitevalg, beiteadferd og produksjon
  • kost-/nytteverdien for skogen av storfe på skogbeite
  • fortrenging av hjortevilt i og utenfor beitesesongen for storfe

Avanserte GPS-sendere vil bli tatt i bruk, og vil gi et godt grunnlag for å kartlegge og vurdere effekten av skogsbeite.

Kontakt: Vegard Urset, tlf. 62 55 12 24 e-post: fmhevur@fylkesmannen.no

Beiteressursene kartlegges

Hedmark har store beiteressurser. En god utnyttelse av disse krever økt kunnskap om hvor de beste beitene er, hvor det er plass til flere beitedyr og potensialet for bruk av innmarksbeiter.

I regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark er målet å øke matproduksjonen i fylket med 20 prosent innen 2030. I Hedmark er utnyttelse av utmarka både en forutsetning og en utfordring for å nå dette målet.

Kunnskap om fylkets samlede beiteressurser vil være et godt beslutningsgrunnlag i flere sammenhenger:

  • et godt verktøy for å kunne utnytte beiteressursene i Hedmark på en god måte i framtida
  • et godt grunnlag for å vurdere beitebruk opp mot andre arealinteresser i utmarka
  • et verktøy for å finne fremtidsrettede tilpasninger knyttet til rovviltutfordringene
  • Oppsummering av tidligere utførte lokale beitekartleggingsprosjekter
  • Kommunevis beregning og beskrivelse av beitekvalitet og beitekapasitet i utmark
  • Kommunevis oversikt over ledige beiteressurser for husdyr i utmark
  • Kommunevis oversikt over innmarksbeitearealene og hvor stor andel av disse som er i bruk

Hva kartleggingen vil gi oss   

Fylkesmannen har engasjert Norsk institutt for skog og landskap til å gjennomføre kartleggingen. Arbeidet gjennomføres i løpet av 2015.

Kontakt: Karoline Finstad Vold, tlf. 962 27 215, epost: fmhekfv@fylkesmannen.no

Geit – vår beste kulturlandskapsrydder.
Geit – vår beste kulturlandskapsrydder. Foto: Karoline Finstad Vold

Klyngeprosjektet Arena Tre (A3) søkes inn i Arenaprogrammet

Skog- og treindustribedrifter på Østlandet har gått sammen om klyngeprosjektet Arena Tre (A3) for å bedre klyngens konkurransekraft gjennom innovasjon, økt produktivitet og industrialisering.

Verdikjeden fra skog til bygg står sterkt på indre Østlandet. A3 er et initiativ tatt av treindustrien selv for å være bedre rustet til å hente ut vekstmulighetene det grønne skiftet åpner for. Et stadig voksende krav i markedet om bærekraftige løsninger i bygg vil kunne øke markedsandelen for løsninger i tre. Det er særlig viktig å lykkes i bynære strøk der byggeaktiviteten er størst. Samhandling og innovasjon skal gjøre regionen ledende på tremekanisk verdiskaping gjennom å utvikle standardiserte og industrielle treløsninger for større bygg. Med klimasmarte treløsninger for urbane bygg skal klyngen kunne oppnå 30 prosent årlig vekst fra og med 2017. Ambisjonen er å bli en internasjonalt ledende klynge for trebyggeri.

Søknaden til Innovasjon Norges om deltagelse i Arenaprogrammet kommer etter at det er gjennomført et forprosjekt, hvor de mest sentrale driverne har vært Forestia AS, Glommen Skog SA, Moelven Industrier ASA og Statskog SF. Tretorget AS har vært prosjektleder for forprosjektet, og er også tiltenkt denne rollen videre.

Nærmere 20 skog- og trebedrifter har forpliktet seg til å bidra inn i arbeidet, og det er inngått samarbeidsavtaler med en rekke kompetanse- og utviklingsaktører. Bedriftene er i hovedsak hjemmehørende i Hedmark, Oppland og nordre deler av Akershus. Denne regionen representerer et nasjonalt tyngdepunkt både innenfor skogbruk og innenfor produksjon av trelast, plater, limtre og trehus. Regionen ligger nær Oslo-markedet og inkluderer viktige kompetanse- og utdanningsmiljøer.

Klyngeprosjektet har utspring i Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016, utarbeidet av fylkesmennene og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland.

Kontakt: Magne Sandtrøen, tlf. 62 55 12 07, epost: fmhemas@fylkesmannen.no

Moelvens egen illustrasjon av hvordan verdens høyeste bolighus i tre vil se ut når det er ferdig.
Moelvens egen illustrasjon av hvordan verdens høyeste bolighus i tre vil se ut når det er ferdig. Foto: Moelven

Høyt avvirkningsnivå i Hedmarksskogbruket

For tredje året på rad er innmålingene av tømmer i Hedmark i første tertial (januar – april) mer enn en million kubikkmeter.

Data fra skogfondregnskapet viser at avvirkningen i Hedmark er på et stabilt høyt nivå. De to siste årene har avvirkningen i fylket vært tre millioner kubikkmeter årlig, og innmålingstallene for første tertial i år viser at nivået så langt er på nivå med de to foregående årene.

Innmålt virke i årets første fire måneder fordeler seg med 65 prosent gran, 31 prosent furu og 4 prosent lauv. Totalt har dette virket en førstehåndsverdi på ca 400 millioner kroner.

Figur 1: Innmålingstallene fra SkogData (VSOP) viser at det fortsatt er et svært høyt avvirkningsnivå i Hedmark. Kilde: Skogfondregnskapet.
Figur 1: Innmålingstallene fra SkogData (VSOP) viser at det fortsatt er et svært høyt avvirkningsnivå i Hedmark. Kilde: Skogfondregnskapet.

Flere store tømmerkjøpere i Hedmark

Avvirkningen i fylket kjennetegnes ikke bare av et høyt avvirkningsvolum, men også av at det er flere store aktører i førstehåndsmarkedet for virket og derved en bred konkurranse. Både Glommen Skog SA, Mjøsen Skog SA, SB-skog og Nortømmer har vesentlige avvirkningsvolum i Hedmark. I alt sto disse fire for totalt 95 prosent av samlet avvirkningsvolum.

Figur 2: Fordeling av markedsandeler av tømmeromsetningen i 2014.
Figur 2: Fordeling av markedsandeler av tømmeromsetningen i 2014.

Glåmdalsregionen avvirker nesten 1/7 av landets totale avvirkning

Skogfondregnskapet viser at de syv kommunene i Glåmdalsregionen sto for 46 prosent (1,375 mill. kubikkmeter) av den totale avvirkningen i fylket i fjor. Det betyr at kommunene i denne regionen alene sto for ca 14 prosent av den totale avvirkningen i Norge i 2014.

Figur 3: Regionvis fordeling av tømmeromsetningen i 2014.
Figur 3: Regionvis fordeling av tømmeromsetningen i 2014.

Kontakt: Dagfinn Haget, tlf. 62 55 12 14, e-post: fmhedha@fylkesmannen.no

Undersøkelse av vrifuru i Hedmark

Stor produksjon, varierende kvalitet og begrenset spredning. Dette konkluderer forsker Per Holm Nygaard med etter en omfattende registrering av vrifuruplantinger i Hedmark.

I 2013 og 2014 har Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjort registreringer i utvalgte bestand hvor det er plantet vrifuru (Pinus contorta). Målet har vært å få en status over tilstanden i disse plantingene med hensyn til produksjon, kvalitet og foryngelse.

Interessen for å plante vrifuru har bakgrunn i at det på begynnelsen av 1960-tallet ble registrert store arealer med mislykkede furuforyngelser i høyereliggende skog på grunn av snøskyttesoppen. For å motvirke dette ble alternative treslag vurdert. Valget falt på vrifuru som i enkelte forsøksplantinger hadde vist seg lovende i forhold til soppangrep. Treslaget viste i tillegg en langt høyere produksjon enn furu og gran på lavere og midlere boniteter, samtidig som virkesegenskapene er om lag de samme som for de tradisjonelle treslagene.

Plantingene startet opp midt på 1970-tallet og økte fram til en topp i 1987. Så falt interessen etter hvert, og i de siste 20 årene har det vært på et beskjedent nivå. Totalt for Hedmark er det satt ut 8,6 millioner planter på til sammen 60 000 dekar.

I alt 68 plantinger ble plukket ut og undersøkt. Disse er fordelt på 11 kommuner i den nord-østre delen av Hedmark.

Kontakt: Magne Sandtrøen, tlf. 62 55 12 07, epost: fmhemas@fylkesmannen.no.

Befaring av et 30 år gammelt contortabestand på Nytrøa i Tynset. Per Holm Nygaard og Stig Støtvig fra Institutt for skog og landskap og Fredrik Haug fra Fylkesmannen i Hedmark.
Befaring av et 30 år gammelt contortabestand på Nytrøa i Tynset. Per Holm Nygaard og Stig Støtvig fra Institutt for skog og landskap og Fredrik Haug fra Fylkesmannen i Hedmark. Foto: Magne Sandtrøen

Bekjempelse av rødhyll

Rødhyll (Sambucus racemosa) er en gammel kulturplante som har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. I risikovurderingen til «Norsk svarteliste 2012» ble arten vurdert til kategori «Høy risiko».

Økningen av rødhyll det siste tiåret kan på deler av Østlandet kalles eksplosjonsartet. Arten er meget rasktvoksende og utgjør mange steder et problem for etablering av ny skog med tilfredsstillende tetthet. Tette bestand med rødhyll er en av hovedårsakene til at det søkes om bruk av glyfosat på skogplantefelt. Tiltaket er omdiskutert, og det er derfor behov for dokumentasjon på effekten av tiltaket sammenlignet med alternative bekjempelsesmetoder.

Det ble derfor etablert et prosjekt for å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag på bekjempelse av rødhyll for å kunne gi råd om praktisk og effektiv bekjempelse. Bioforsk ved forsker Inger Sundheim Fløistad etablerte i tett samarbeid med lokale skogbrukssjefer forsøksfelt i Vestby, Stange og Ringsaker kommuner. Basert på samme forsøksfelt gjennomførte også student Espen Kristoffer Jenssen en svært god bacheloroppgave i skogbruk ved Høgskolen i Hedmark – Evenstad: Mekanisk nedkapping som tiltak for å redusere rødhyll i plantefelt av gran. 

Resultatene i dette forsøket viser at bladsprøyting er den mest effektive strategien for bekjemping av rødhyll. Det ser også ut som bladsprøyting i august er mer effektivt enn bladsprøyting i juni. Nedkapping har kortvarig effekt, men fristiller granplantene en sesong og begrenser frøspredning av rødhyll.

Fylkesmennene i Vestfold, Østfold, Oslo/Akershus og Hedmark, samt landbrukskontorene på Hedmarken (inkl. Ringsaker), Follo, Hobøl, Spydeberg og Askim var alle aktive bidragsytere i prosjektet. 

Kontakt: Torfinn Kringlebotn, tlf. 60 55 12 21, e-post: fmhetkr@fylkesmannen.no.

Rødhyll bekjempes normalt best med bladsprøyting. En sjelden gang får vi hjelp av «ringbarking» av en rådyrbukk.
Rødhyll bekjempes normalt best med bladsprøyting. En sjelden gang får vi hjelp av «ringbarking» av en rådyrbukk. Foto: Torfinn Kringlebotn

Samordnet nettsatsing 

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret. 

Om Fylkesmannen 

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.