Ot.prp. nr. 30 (2004-2005)

Om lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke

Til innhaldsliste

3 Forsøksverksemd

3.1 Bakgrunnen for forslaga

I 2003 uttalte Kyrkjemøtet ønske om større rom for forsøksverksemd som kan gi erfaringar og impulsar i arbeidet med å utvikle kyrkjeordninga. I samsvar med dette har Kyrkjerådet bedt departementet om at det blir lagt til rette for forsøk som kan skape større engasjement og interesse for dei kyrkelege vala. I den samanheng er det aktuelt med forsøk der ungdom ned til 15 år får kyrkjeleg røysterett. Kyrkjemøtet har òg bedt om høve til forsøk med å ha val på halvdelen av soknerådsmedlemene annakvart år for å sikre kontinuiteten i råda. Vidare er det aktuelt å ha forsøk med direkte val til kyrkjeleg fellesråd og bispedømeråd. I brev 24. februar 2004 til departementet har Kyrkjerådet gjort nærare greie for forslaga. Vidare har Kyrkjerådet i brev 24. september 2004 bedt om heimel for forsøk med kyrkjelydar som ikkje utgjer geografisk avgrensa sokn.

3.2 Gjeldande forsøksheimel

Ved lovendring 15. juni 2001, jf. Innst. O. nr. 97 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 90 (2000-2001), fekk kyrkjelova § 5 eit nytt fjerde ledd som gir heimel for at departementet kan godkjenne forsøk som avvik frå reglane i kyrkjelova om organisering av organa i soknet, oppgåvefordelinga mellom desse og samansetnaden av dei. Regelen lyder slik:

«For å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer og en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom soknene, kan departementet godkjenne forsøk som avviker fra denne lovs bestemmelser om organiseringen av soknets organer, oppgavefordelingen mellom disse og deres sammensetning. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for forsøk etter denne bestemmelse.»

Denne forsøksheimelen er for snever til å kunne omfatte dei forsøka som no er aktuelle.

3.3 Forsøk med senka røysterettsalder, endra valperiode og direkte val

I brev 24. februar 2004 til departementet skriv Kyrkjerådet mellom anna dette:

«Stemmerett og valgbarhet for personer som har fylt 15 år i valgåret

Et spørsmål som Kirkemøtet var opptatt av i forbindelse med menighetsrådvalget 2005 (KM 6/04), var muligheten for å gi ungdom stemmerett og evt. valgbarhet. Kirkemøtets vedtak i pkt. 3 lyder:

«Kirkemøtet ber Kirkerådet ta initiativ overfor departementet med sikte på en endring i kirkeloven § 4 slik at ungdom som i det år det stemmes vil ha fylt 15 år får stemmerett fra og med menighetsrådsvalget 2005. Kirkemøtet ber også om at departementet vurderer muligheten for også å gjøre ungdom som har fylt 15 år i valgåret, valgbare.»

I innstillingen fra Kirkemøtekomiteen heter det bl.a.:

«Det er viktig å inkludere ungdom og ta dem på alvor. 15 år er den religiøse myndighetsalder og de er da konfirmerte. Det å få stemmerett kan være en motivasjonsfaktor også i forhold til trosopplæringsreformen. Stemmerett vil øke engasjementet blant unge for valget og vil kunne lette arbeidet med å rekruttere representanter under 30 år til å stille til valg. Komiteen kan ikke se noen vesentlige innvendinger mot at ungdom som har fylt 15 år skal få anledning til å stemme.

Komiteen vil primært foreslå at det gjøres endringer i kirkeloven § 4 første ledd, slik at bestemmelsen vil lyde: «Hvert medlem av Den norske kirke som bor i soknet og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15 år ..., har kirkelig stemmerett», og at § 6 tredje ledd endres i samsvar med dette. Komiteen foreslår i denne omgang at stemmeretten kun gjøres gjeldende ved valg av menighetsråd og at dette dermed også vil medføre stemmerett i menighetsmøte, jf. kl. § 10. En slik bestemmelse vil kreve lovendring, men en slik lovendring anser komiteen vil være svært riktig og viktig og gi kirkens unge økt innflytelse i kirken.

Dersom det vil vise seg vanskelig å få til en slik endring, vil komiteen foreslå en prøveordning ved valget 2005. Komiteen antar at departementet kan gis myndighet til å godkjenne forsøk som avviker fra de aktuelle bestemmelsene.»

Kirkemøtets hovedanliggende var å gi ungdom stemmerett i forbindelse med menighetsrådsvalg. Kirkemøtekomiteen foreslo dette som en permanent ordning, men pekte også på at en slik ordning ev. kunne gjennomføres som forsøk/prøveordning.

Kirkemøtet drøftet ikke om en endring av stemmerettsalderen også burde få konsekvenser for de øvrige valg i kirken, dvs. en generell senkning av stemmerettsalderen. Erfaringer med at ungdom evt. vil få anledning til å stemme ved menighetsrådsvalget i 2005, vil imidlertid kunne gi nyttige erfaringer når øvrige valg og valgordninger skal vurderes.

Kirkemøtet ba videre om at departementet vurderer om ungdom som har fylt 15 år i valgåret også bør kunne velges som medlemmer av menighetsrådet. Kirkerådet antar at valgbarhet bl.a. må vurderes i forhold til det rettslige og økonomiske ansvaret dette medfører for personer som ikke er myndige, for eksempel om 15-åringer kan velges inn i kirkelig fellesråd. Det ville likevel være ønskelig om en kunne finne ordninger/prøveordninger som åpner for at ungdom kan velges inn i menighetsrådet, selv om det kan være nødvendig med visse begrensninger. Kirkerådet vil også vise til at det i de senere år fra flere hold er kommet forslag å senke stemmerettsalderen ved kommunestyrevalg til 16 år, se for eksempel drøftelsen og forslagene i NOU 2001: 3 s. 102 flg.

Kirkerådet ber om at departementet vurderer forslagene med sikte på nødvendige endringer i kirkeloven. Etter Kirkerådets mening vil det være tvilsomt om stemmerett/valgbarhet kan gjennomføres som en prøveordning innenfor rammen av kl § 5, se også nedenfor om utvidet forsøkshjemmel.

Valgperiode

Kirkemøtet gikk videre inn for at de menigheter som ønsker det, kan gjennomføre valg hvert annet år på halvparten av medlemmene, jf. Kirkemøtets vedtak pkt. 2 b. Komiteen drøftet i sin innstilling bakgrunnen for ønsket om en slik ordning og pekte bl.a. på behovet for å legge til rette for en bedret kontinuitet.

Kirkerådet anser at Kirkemøtet kan fatte et slikt vedtak innenfor den myndighet Kirkemøtet har til å fastsette regler for valget, jf. kl § 6 første ledd. Ordningen vil imidlertid medføre at halvparten av medlemmene ved det første valget i 2005 kun skal velges for en periode på 2 år, hvilket avviker fra bestemmelsene i nevnte paragraf, der valgperioden er 4 år. Ved de senere valgene vil imidlertid valgperioden være 4 år.

Siden det er tale om en begrenset prøveordning, komiteen antyder en 6-årsperiode før ordningen blir evaluert, er det mulig at en dispensasjon mht. valgperioden kan falle inn under forsøkshjemmelen i kl § 5. Dersom dette ikke anses som mulig, vil det være nødvendig med en endring i kirkeloven, som gir departementet hjemmel til å fravike bestemmelsene i kl § 6 første ledd. Kirkerådet ber departementet vurdere også dette.

Direkte valg til kirkelig fellesråd

Kirkemøtet drøftet ikke en slik ordning nærmere, selv om Kirkemøtekomiteen til en viss grad vurderte forslaget. Forslaget ble imidlertid drøftet i innstillingen fra Kirke/stat-utvalget. Flertallet gikk inn for direkte valg, bl.a. ut fra begrunnelsen om at dette ville stimulere interessen for valget og øke valgdeltakelsen. Ca 30 % av høringsinstansene sluttet seg til dette. Spørsmålet er også til behandling i Styringsgruppen for kirkelige reformer og er senest tatt opp i et fellesmøte mellom arbeidsutvalgene i KA og Kirkerådet.

På bakgrunn av dette anser Kirkerådet at det ville være ønskelig å få erfaringer med direkte valg til fellesrådet, og at slike erfaringer ville være nyttige når fremtidige valgordninger skal vurderes. Kirkerådet ber derfor departementet vurdere om forsøkshjemmelen i kl § 5 vil være tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for en prøveordning i forhold til bestemmelsen i kl § 12 første ledd bokstav a. Dersom hjemmel for slik utprøving vil bli gitt, vil Kirkemøtet kunne ta stilling til om ordningen med direkte valg til fellesråd skal prøves ut i 2005, jf. også nedenfor vedr. valg til bispedømmeråd og utvidelse av forsøkshjemmelen.

Kirkerådet vil bidra med ytterligere informasjoner om opplegg for prøveordninger med slike direkte valg på bakgrunn av samtaler med KA.

Direkte valg til bispedømmeråd

Kirkemøtet ba videre «Kirkerådet utrede forslag til ulike valgordninger ved bispedømmerådsvalg, herunder direkte valg, med sikte på eventuelt å kunne gjennomføre forsøk ved første valg.»

Etter Kirkemøtets mening er det behov for en hjemmel som åpner for å prøve ut alternative valgordninger for gjennomføring av valget. Kirkemøtet åpnet for at Kirkerådet kan gjennomføre forsøk med ulike valgordninger innenfor den myndighet Kirkemøtet har fått, jf. ny bestemmelse i valgreglene § 8-2. Men etter Kirkemøtets mening er det behov for en videre forsøkshjemmel som kan danne grunnlag for mer omfattende forsøk. Det foreslås derfor at departementet får myndighet til å fravike de aktuelle bestemmelsene i kl § 23, bl.a. når det gjelder hvem som kan velge representanter til bispedømmerådet og evt. sammensetningen av bispedømmerådet, jf. også nedenfor om utvidet forsøkshjemmel.

Kirkerådet i samarbeid med Styringsgruppen for kirkelig reformarbeid vil arbeide videre med valgordningene, og det er derfor ønskelig å få en forsøkshjemmel som åpner for utprøving av alternative valgordninger.»

Departementet si vurdering

Departementet ser det som positivt at Kyrkjemøtet og Kyrkjerådet er opptekne av forsøk som kan vere med på å skape større engasjement kring demokratiet i kyrkja. Lågare røysterettsalder, større kontinuitet i sokneråda og direkte val til kyrkjeleg fellesråd og bispedømeråd kan etter departementet si vurdering vere viktige bidrag i så måte.

Når det gjeld forsøk med lågare røysterettsalder, vil departementet peike på at vi i Noreg reknar unge som religiøst myndige frå dei er 15 år. Det samsvarer godt med dette om unge også får rett til å røyste ved kyrkjeleg val frå det året dei fyller15 år. Departementet finn det meir tvilsamt om personar under 18 år kan eller bør kunne veljast til lovfesta kyrkjelege organ som sokneråd, kyrkjeleg fellesråd, bispedømeråd og Kyrkjemøtet. Før ein i tilfelle opnar for dette, må konsekvensane greiast nærare ut. Departementet legg difor til grunn at ein, i det minste inntil vidare, berre har forsøk med senka røysterettsalder, medan aldersgrensa for å kunne veljast framleis vil vere det året ein fyller 18 år.

Kyrkjemøtet 2003 gikk òg inn for at kyrkjelydar som ønskjer det, kan gjennomføre forsøk med val annakvart år på halvdelen av medlemene i soknerådet. Eit slikt forsøk vil ved starten av forsøket innebere at halvdelen av medlemene skal veljast for ein periode på berre to år. Ved avslutninga av forsøket vil det òg måtte veljast medlemer for to år. Departementet reknar med at ei slik ordning vil kunne gi større kontinuitet i sokneråda og ser ingen avgjerande grunnar for ikkje å opne for denne typen forsøk.

Om kyrkjelege organ skal veljast ved indirekte eller direkte val, er, og vil truleg også i framtida vere, eit spørsmål der meiningane står mot kvarandre. Før ein eventuelt gjer vesentlege endringar i kyrkjeordninga på dette området, må det vere ein fordel å ha hausta røynsler gjennom forsøk. Departementet tilrår difor at kyrkjelova opnar for å drive forsøk med direkte val til kyrkjeleg fellesråd og bispedømeråd.

3.4 Forsøk med valkyrkjelydar

Kyrkjerådet har i brev 24. september 2004 til departementet bedt om heimel for forsøk med valkyrkjelydar. I brevet skriv Kyrkjerådet mellom anna dette:

«Et hovedtema i reformarbeidet er kirkelig organisering. Målet er å finne fram til tjenlige organer/enheter i kirken og en hensiktsmessige ansvars- og oppgavefordeling mellom organene. Et av de aktuelle delspørsmålene under denne overskriften i hovedplanen er «enheter på tvers av den kirkelige inndelingen/soknestrukturen» (kategorialmenigheter, valgmenigheter, løsning av soknebånd m.v.).

I den siste tida har Kirkerådet og styringsgruppa drøftet hvordan en skal forholde seg til de ulike «menighetslignende forsamlingene» som etablerer seg, i første rekke i byene. Også Bispemøtet har drøftet disse spørsmålene. Utviklingen av forskjellige former for menighetsfellesskap skjer dels innenfor eller i tilknytning til Den norske kirke, og dels blir fellesskapene etablert som mer frittstående enheter, Det er grunnlag for å si at den parochiale strukturen som enestruktur, utfordres fra flere kanter i dag.

En slik utvikling har mange sider, både teologisk, strategisk og juridisk. Kirkerådet har så langt drøftet saken på et forholdsvis prinsipielt plan og har på det nåværende tidspunktet ikke tatt stilling til konkrete saker. Samtalene i Kirkerådet har likevel lagt en hovedretning for det videre arbeidet: Det er viktig for Den norske kirke å møte menighetslignende forsamlinger på en åpen og konstruktiv måte, men det er samtidig avgjørende å stille tydelige krav. I en slik prosess mener Kirkerådet at det er behov for å innhente erfaringer gjennom forsøk med konkrete modeller for organisering av noen typer menigheter/fellesskap som ikke-geografiske sokn innenfor Den norske kirke. Etter Kirkerådets oppfatning, vil godt definerte forsøk, med tilhørende grundige evalueringer, være en tjenlig måte å arbeide på for å finne fram til gode og framtidsrettede løsninger på dette feltet.

I sak 27/04 ba Kirkerådet styringsgruppa «innhente erfaringer fra prosesser som pågår med sikte på å finne fram til aktuelle modeller og ordninger som kan gjøres til gjenstand for nærmere utprøving» (noen relevante dokumenter kan finnes på www.kirken.no/reformer). Kirkerådet vedtok i sak 53/04 å be sekretariatet «arbeide for en utvidet forsøkshjemmel slik at det kan drives forsøk med ikke-geografiske sokn».

Det er i dag et visst rettslig grunnlag for å etablere ikke-geografiske menigheter innenfor Den norske kirkes struktur i form av kategorialmenigheter, jf. kirkeloven § 2 siste ledd, men det er neppe hjemmel for å etablere det som tradisjonelt har vært omtalt som «valgmenigheter». Slik Kirkerådet ser det, finnes det også noen andre bestemmelser som i alle fall berører problemstillinger som kan rubriseres under stikkordet «valgmenighet». Kongen (departementet) kan fastsette endringer i den kirkelige inndelingen, jf. kirkeloven § 2 andre ledd. Bispedømmerådet har fått delegert myndighet til blant annet å skille ut som sokn et distrikt hvor det er kirke, og til å slå sammen sokn. Sammenslåing av sokn kan i praksis føre til etablering av flere menigheter med ulike profil innenfor samme sokn, jf. for eksempel den gjennomførte sammenslåingen av soknene i Bergen sentrum. Løsning av soknebånd kan i realiteten også medføre noe av de samme virkningene som eventuell etablering av en valgmenighet, se kirkeloven § 4 andre ledd som gjelder stemmerett/valgbarhet. Kirkerådet ser at forsøksbestemmelsen i kirkeloven § 5 siste ledd neppe er tenkt å skulle åpne for forsøk med valgmenigheter, men intensjonen bak bestemmelsen er blant annet å åpne for lokale forsøk som kan bidra til å utvikle mer funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i og mellom sokn.

Kirkerådet vil også vise til at Bakkevig-utvalget i sin utredning peker på «det er eit aukande behov for fleksibilitet i organiseringa av det kyrkjelege arbeidet lokalt». Utvalget mener derfor at «ein bør utvide høvet til å høyre til eit anna sokn enn det den geografiske inndelinga tilseier, såkalla «soknebandsløysing»». Valgmenigheter omtales også av utvalget, og utvalget mener slike strukturer bør utredes nærmere. Videre sier utvalget at det «kan vere ei viss opning for å danne slike valkyrkjelydar, med det bør skje på bestemte vilkår».

På denne bakgrunnen ber Kirkerådet om at departementet legger til rette for at det kan gjennomføres forsøk med ikke-geografiske sokn.»

Departementet si vurdering

Det geografisk avgrensa soknet er grunneininga i Den norske kyrkja. Kyrkjelyden utgjer dei medlemene av kyrkja som bur i soknet. At kyrkjelyd og sokn fell saman, har gjerne vore sett på som eit kjenneteikn på den opne og inkluderande folkekyrkja. Kyrkjelova § 2 siste ledd gir heimel for å skipe kategorialkyrkjelydar på tvers av den geografiske grunnstrukturen, men så langt er det berre fastsett særskild ordning for døvekyrkjelydar. Denne ordninga går ut på at medlemskap i døvekyrkjelyden kjem i tillegg til medlemskapen i soknet der ein bur.

Spørsmålet om særskilde kyrkjelydar vart drøfta i Stortinget i 1996 under behandlinga av kyrkjelova. I Innst. O. nr. 46 (1995-96) uttalte komiteen:

«Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, legg til grunn at hovudregelen som kyrkjeordninga vår byggjer på, er og må vera at det er det geografiske avgrensa sokn som er grunneininga i kyrkja, jf. § 2 første ledd. Likevel bør det etter fleirtalet si meining i særs avgrensa omfang også verta åpna for oppretting av kategorialkyrkjelydar på tvers av den geografisk grunnstrukturen. Dette gjeld i særleg grad kyrkjelydar for døve der dette er ønskjeleg og naudsynt, jf. framlegg til § 2 siste ledd. Fleirtalet meiner og dette kan gjelde andre typar kategorialkyrkjelydar, til dømes kyrkjelydar for ikkje-norsk-talande medlemmer av Den norske kyrkja. Ønskjet om dette må imidlertid vegast opp mot hovudprinsippet om integrering i kyrkjelyden i det geografiske sokn. Fleirtalet vil i alle høve klart reservere seg mot at ei utviding av regelen i § 2 siste ledd, skal eller kan gi grunnlag for oppretting av valkyrkjelyd innan Den norske kyrkja etter mønster frå Danmark eller oppretting av slike kyrkjelydar innanfor Den norske kyrkja ut frå teologiske, kyrkjepolitiske eller andre grunnar.»

Med dette som bakgrunn treng ein etter departementet si vurdering ein klar heimel i lova for å kunne godkjenne forsøk med valkyrkjelydar. Etter tilråding frå Kyrkjerådet finn departementet å kunne foreslå ein slik heimel. Departementet vil likevel presisere at ein med dette ikkje har teke stilling til spørsmålet om kor tenleg ei ordning med valkyrkjelydar eller forsøk med dette vil vere. Departementet kan likevel ikkje sjå bort frå at forsøk av denne typen kan gi erfaringar som kan vere viktige å ta med seg i arbeidet med den vidare utviklinga av kyrkjeordninga. Føresetnaden for å godkjenne forsøk av denne typen bør vere at valkyrkjelyden sjølv finansierar verksemda, og at det økonomiske ansvaret kommunane har etter kyrkjelova § 15, ikkje omfattar eventuelle valkyrkjelydar. Tilsvarande vil heller ikkje det lovfesta ansvaret kyrkjeleg fellesråd har etter kyrkjelova § 14, omfatte ein valkyrkjelyd. For ordens skuld vil departementet streke under at ingen skal kunne påleggjast medlemskap i ein valkyrkjelyd. Departementet foreslår at mynde til eventuelt å godkjenne slike forsøk blir lagt til Kyrkjemøtet, jf. forslag til nytt sjette ledd i kyrkjelova § 24.