180 milliarder til forsvar og støtte til Ukraina

Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner i 2026 til oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren.

Et samlet Storting vedtok våren 2024 et historisk forsvarsløft, og i 2025 gjennomfører vi det første store løftet i langtidsplanen på over 15 milliarder kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2026 følger opp den planlagte opptrappingsbanen i langtidsplanen.

Regjeringen fortsetter oppbyggingen av beredskap og utholdenhet gjennom mer ressurser til materielldrift, reservedeler og personelloppbygging. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er det nødvendig å ytterligere øke driftsrammene til Forsvaret.

Budsjettforslaget legger til rette for at Forsvaret kan videreføre aktivitetsnivået på samme nivå som i 2025. I tillegg gir det rom for å øke aktivitetsnivået innenfor enkelte forsvarsgrener og avdelinger. Det foreslåtte driftsnivået er nødvendig for å understøtte at Forsvaret kan løse sine oppgaver.

Russlands angrepskrig mot Ukraina er Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Regjeringen foreslår å videreføre den ekstraordinære støtten til Ukraina fra 2025 gjennom Nansen-programmet, med en samlet ramme på 85 milliarder kroner i 2026, hvorav militær støtte utgjør 70 milliarder. kroner.

Forsvarsbudsjettet er økt kraftig de siste årene. Dersom støtten til Ukraina holdes utenom, utgjør forsvarsbudsjettet om lag 112 milliarder kroner i 2026. Til sammenligningen var forsvarsbudsjettet på om lag 65 milliarder kroner i saldert budsjett for 2021.

Regjeringens foreslåtte forsvarsbudsjett på til sammen 180 milliarder kroner i 2026, innebærer at Norge vil benytte 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar i 2026.

– Dette er et godt utgangspunkt for en rask styrking av forsvarsevnen. Med dette budsjettet ligger vi godt i rute for å nå NATOs nye mål om at 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt skal brukes på forsvarsformål, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

NATO-målet er 5 prosent av BNP innen forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035, og er en del av byrdefordelingsdebatten. Minimum 3,5 prosent skal brukes til forsvarsformål og inntil 1,5 prosent til forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035.

I forsvarsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen:

• En økning på 1,3 milliarder kroner (som en satsing) for å få flere folk inn i forsvarssektoren. Det gir rom for å øke bemanningen i Forsvaret med om lag 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige, samt øke bemanningen i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg for å gjennomføre flere og større investeringer.
• En økning på 800 mill. kroner til styrket materielldrift i Forsvaret. Det vil legge til rette for bedre tilgjengelighet på materiellet og beredskapen i Forsvaret i takt med realiseringen av den nye strukturen, herunder planlagt strukturutvikling i Hæren, vedlikehold av F-35 kampfly, videreutvikling av maritim luftovervåking og utvikling av ny maritim minemottiltakskapasitet.
• En økning av Forsvarets driftsrammer på 482 mill. kroner for å kunne videreføre den daglige driften av Forsvaret - operativ virksomhet og de siste års øvings- og treningsnivå. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det nødvendig å legge til rette for at Forsvaret kan løse sine daglige oppgaver. Forslaget vil opprettholde et trenings- og øvingsnivå som ivaretar nødvendig styrkeproduksjon og beredskap. I tillegg gir det muligheter for at enkelte forsvarsgrener og avdelinger kan øve og trene noe mer enn i 2025.
• Å fortsette styrkingen av Heimevernet. I tillegg til en økning av områdestrukturen med 500 reservister i 2026, planlegges opprettelsen av HV-16 innsatsstyrke i Tromsø med innledningsvis 60 reservister i 2026. Den økte bevilgningen gir rom for å finansiere nødvendig utrustning og midler til trening og øving av nytt personell.
• En økning på 438 mill. kroner for å videreutvikle Etterretningstjenesten og bedre situasjonsforståelsen.
• 34 milliarder kroner til materiellinvesteringer, som skal gå til blant annet nye ubåter, våpen og tiltak knyttet til kampfly-programmet, anskaffelse av Seahawk til Kystvakten og nye stridsvogner til Hæren.
• 6 milliarder kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg, hvorav 2,4 milliarder er investeringer i bolig- og kvarter, kaserner og utdanningsbygg for å legge til rette for at det kommer mer personell inn i Forsvaret.

– Det koster mye å ruste opp Forsvaret så mye som vi er i ferd med å gjøre nå. Men vi har ikke noe valg tatt i betraktning den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står oppe i, hvor Russland angriper sitt naboland, og NATO-alliansen er viktigere enn på lenge for å trygge norske borgere og norsk territorium, sier forsvarsminister Sandvik.