Jordbruket sier nei til et framtidsrettet tilbud

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP) er skuffet over at bøndene bryter årets jordbruksforhandlinger. Med dette sier de nei til foreslåtte forenklinger, en mer rettferdig fordelingsprofil og et fremtidsrettet oppgjør der målet er å øke den norske matproduksjonen, sier Listhaug. Bruddet i forhandlingene betyr at Regjeringen vil gå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud.

Jordbrukets organisasjoner har i dag meldt at de ikke finner grunnlag for videre forhandlinger med staten om jordbruksavtale for perioden 2014-2015. Det er dermed brudd i årets jordbruksforhandlinger.

Halvert prisøkning og mindre subsidier
Statens tilbud gir en økt totalramme på 150 millioner kroner som gir en inntektsutvikling på 3,5 prosent. Prisøkningen for forbrukerne blir nesten halvert i forhold til i 2013 og foreslås satt til 340 millioner kroner. Dersom næringsmiddelindustrien og matvarekjedene velger å la forbrukerne betale for bøndenes økte inntekter, vil det utgjøre 140 kroner per år for en gjennomsnittshusholdning.

Budsjettstøtten reduseres med 250 millioner kroner.

Tilbudet gir grunnlag for en inntektsøkning på ca 16.000 kroner for et gjennomsnittlig stort melkebruk med 24 kyr. Med en arbeidsinnsats på i underkant av to årsverk vil den samlede inntekten på en slik gard være ca 670.000 kroner. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra dagens pressekonferanse, fra venstre: leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg,  leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke,  landbruks og matminister Sylvi Listhaug og Statens forhandlingsleder Leif Forsell
Fra dagens pressekonferanse, fra venstre: leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg, leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, landbruks og matminister Sylvi Listhaug og Statens forhandlingsleder Leif Forsell (Foto: LMD) Klikk på bildet for stort format, kan fritt benyttes.

Forenklinger
Aldri før har staten foreslått så mange forenklingstiltak i statens tilbud som i år. Både regelverk og støtteordninger foreslås avviklet. Ordninger og tilskudd som tilfaller bønder direkte, og som stimulerer til økt produksjon, prioriteres. Til sammen foreslår staten over 30 større og mindre forenklinger. 

-  Jeg vil at den enkelte bonde i større grad skal få anledning til å utvikle garden og bedriften sin ut fra egne ønsker og behov, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. – Det er de som kjenner de lokale forholdene, og som også har ansvaret for drifta. Derfor bør den enkelte bonden få bestemme mer, og staten mindre, sier Listhaug.

Øke norsk matproduksjon
- Jeg ønsker et sterkt norsk landbruk, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. – Derfor har staten i årets jordbruksforhandlinger lagt fram et tilbud som gir muligheter for dem som vil satse framover for å øke norsk matproduksjon. – Slik Stortinget har vedtatt, og slik forbrukerne etterspør, sier Listhaug.

Landbruk over hele landet
-  Statens tilbud gir grunnlag for et landbruk over hele landet. Distriktstilskuddene endres ikke, og omsetningssystemet for melkekvoter endres ikke i denne omgang; disse skal fortsatt kun omsettes innen det enkelte fylke, sier landbruks- og matministeren.

Små og større bruk
- Tilbudet ivaretar også hensynet til både de mindre og større gardsbrukene. De mindre brukene vil fortsatt få ekstra tilskudd fordi de er små, men tilskuddene økes noe for de større besetningene. Tilbudet gir grunnlag for inntektsøkning for 80 % av alle norske melkebruk. Disse står for 90 % av den samlede melkeproduksjonen, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Mulighet for videre forhandlinger
Fra statens side har vi vært villig til å komme jordbruket noe i møte, noe som ville innebære at bøndene kunne fått en inntektsøkning utover det andre grupper har fått. Jeg er derfor skuffet over at det ikke har vært mulig å komme til enighet, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.