Kronikk om allmenn verneplikt

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Denne kronikken av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sto på trykk i VG 7. mars 2014.

Denne kronikken av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sto på trykk i VG 7. mars 2014.

Kvinnelig instruktør Luftforsvarets befalsskole Bodin

Instruktør ved Luftforsvarets befalsskole Bodin (Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter)
  

Allmenn verneplikt

Om to år vil alle norske kvinner som er født i 1997 være vernepliktige. Er vi klare for det?

Elise er en vanlig norsk kvinne og sykepleierstudent fra Lyngdal.  Men én ting skiller henne fra de fleste kvinner på hennes egen alder. Hun gjennomførte førstegangstjeneste, vervet seg til Forsvaret og har jobbet som stormingeniør og minerydder i Afghanistan. Det var et alvorlig valg, men et valg hun ikke angrer på. Det hun gjorde var viktig. Som minerydder bidro hun til å gjøre veien til et tryggere sted for mange, både soldater og sivile. Hun var med på å forhindre at menneskeliv gikk tapt. Jobben var tøff, men også givende. Hun ble tryggere på seg selv. Hun ble kjent med sine egne grenser.

For meg er Elise et forbilde. Hun er også et symbol på alle de kvinnene som kan gjøre – og gjør - en viktig jobb i Forsvaret. Kvinner som Forsvaret ønsker og trenger flere av, først og fremst fordi de er dyktige, kompetente og motiverte, men også fordi de representerer et mangfold i bakgrunn, erfaring og tenkemåte. Økt mangfold og flere kvinner er helt nødvendig for at Forsvaret skal kunne løse nye og komplekse oppgaver.

200 års jubileum 

Vi er nå inne i et historisk år. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om allmenn verneplikt fastsatt. Det er nedfelt i Grunnlovens paragraf 109, som lyder «Enhver Statens Borger er i Almindelighet lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue». Bestemmelsen slår fast et prinsipp om alminnelig verneplikt.  Sentralt er likhetsprinsippet. Selve lovteksten var fra starten av kjønnsnøytral, selv om betydningen av "borger" var en annen.

I gjeldende vernepliktslov står det at verneplikten kun omfatter mannlige norske statsborgere.    

I jubileumsåret 200 år senere foreslås det at vernepliktsloven gjøres kjønnsnøytral. Den 14. juni 2013 vedtok Stortinget reell allmenn verneplikt, og med det at plikten til å verne om Norge gjøres uavhengig av kjønn.

I dag omfattes ikke kvinner av verneplikten, de har kun sesjonsplikt. Det vil si at de må gjennomføre både sesjon del 1 som er nettbasert, og sesjon del 2 som er obligatorisk for dem som anses som egnet. De kvinnene som selv ønsker førstegangstjeneste, og vurderes som skikket, gis tjenesteplikt på lik linje med menn. 

Stortinget har med bredt flertall vedtatt at Norge skal ha verneplikt også for kvinner. Grunnlaget for det er ønsket om at flere kvinner skal velge Forsvaret som arbeidsplass og karrierevei - fordi Forsvaret trenger det. Allmenn verneplikt er et sentralt virkemiddel for å få det til. Det betyr at vi utvider vår rekrutteringsbrønn, noe som er helt nødvendig for at Forsvaret skal levere godt også i framtiden.

Samtidig er allmenn verneplikt nødvendig for at Forsvaret skal komme bedre i takt med det samfunnet det er en del av. For hvilke logiske argumenter finnes det i dag for at plikten til å verne om landets suverenitet og selvstendighet skal være forbeholdt menn? Verneplikten er en sentral del av samfunnskontrakten mellom staten og alle dens borgere, ikke bare den ene halvparten.

Som en følge av Stortingets beslutning iverksatte Forsvarsdepartementet i sommer arbeidet med å endre verneplikts- og heimevernloven. Dette arbeidet har pågått siden, i tett samarbeid med Forsvaret.

Jeg har nå sendt forslag til de nødvendige lovendringene ut på bred høring. Det er viktig for meg at alle synspunkter får komme fram, fordi dette er en sak med historisk betydning. Etter høringsrunden skal lovendringsforslaget behandles i Stortinget. Avhengig av behandlingen i Stortinget vil lov- og forskriftsendringer kunne tre i kraft i 2015.

Motivasjon

Elises valg kan høres fremmed ut for mange kvinner – og for mange foreldre.  Er det slik at alle våre 19-åringer nå skal sendes til Nord-Norge eller ut på et marinefartøy enten de vil eller ikke?

Svaret er nei. Selv om verneplikten i utgangspunktet er en plikt, betyr det ikke at alle skal avtjene førstegangstjeneste. I dag blir ca 10 000 av et årskull på 60 000 innkalt til førstegangstjeneste. Og det blir ikke flere, selv om vi innfører verneplikt for kvinner. I dagens situasjon har ikke Forsvaret behov for flere enn disse 10 000, men vi trenger at flere av dem er kvinner.

Fram til nå har vi operert med stadig stigende måltall for hvor mange kvinner vi skulle ha i vår organisasjon. Målene har vært ambisiøse, men måltall i seg selv rekrutterer ikke kvinner. Jeg ønsker derfor at vi forlater det snevre fokuset på måltall - fordi de er lite motiverende, lite fleksible og kan virke urealistiske. I stedet ønsker vi å skape effekt gjennom allmenn verneplikt og konkrete positive tiltak for å motivere kvinner til å la seg rekruttere.

Det viktigste tiltaket for å motivere både kvinner og menn til førstegangstjeneste, er at innholdet i den oppleves som meningsfylt. I den forbindelse er det bra at mange av dem som har vært i befatning med eller tjenestegjort i Forsvaret ønsker å fortsette. Selv om det fortsatt er et potensiale for forbedring, har Forsvaret langt på vei nådd målet om å gjøre førstegangstjenesten interessant og meritterende. Ikke minst skyldes det at militære oppgaver nå skal stå i sentrum.

Selv om det ligger en plikt i bunn, ønsker vi at førstegangstjenesten i størst mulig grad skal baseres på frivillighet. Umotivert ungdom, jenter som gutter, som tvinges inn i Forsvaret vil neppe bli værende. De blir sannsynligvis heller ikke gode soldater eller talspersoner for Forsvaret. I stedet skal vi motivere og legge forholdene til rette for at kvinner søker seg til – og blir – i Forsvaret.

Det har blitt holdt mot allmenn verneplikt at Forsvaret allerede har nok motiverte menn og derfor ikke trenger flere kvinner.

De som sier det har misforstått. Vi innfører ikke allmenn verneplikt fordi vi ikke har nok menn. Vi gjør det for å ha et bredere spekter å hente inn de beste fra. Vi gjør det for å få større bredde, mer utvikling og til syvende og sist bedre operativ evne.