Åpning av Arbeidsmiljøuka på OUS

Kjære alle sammen.

Det er fint å være her på landets største helsefaglige arbeidsplass.

Jeg er imponert over at dere setter av en hel uke til arbeidsmiljø!

Det viser at dere tar arbeidsmiljø på alvor.

Og det er det mange grunner til å gjøre!

I mediene leser vi rett som det er om nye maskiner eller ny teknologi som gir bedre behandling eller redder liv.

Men helsetjenestens aller fineste maskineri er menneskene som jobber der.

Et godt arbeidsmiljø er helt avgjørende for å ta vare på dette fantastiske maskineriet.

Å jobbe med arbeidsmiljø er litt som husarbeid

Du blir liksom aldri helt ferdig.

Og ingen legger merke til at du gjør det.

Men det merkes veldig godt hvis du ikke gjør det.

Så da blir det noen skippertak innimellom for å opprettholde den nødvendige trivsel i heimen eller unngå fare for liv og helse, som man også kan si.

Men det gir jo bare kortvarige resultater.

I arbeidet med et godt arbeidsmiljø holder det heller ikke med et skippertak en gang iblant.

Det holder ikke med en uke heller.

Innsatsen for et godt arbeidsmiljø må skje kontinuerlig for at det skal gi resultater.  

*****

Arbeidsmiljø handler ikke om fruktkurver, julebord eller trening i arbeidstida.

(Selv om ingenting av dette er å forakte på en arbeidsplass.)

Det handler om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet vårt.

Det handler om hvordan arbeidslivet vårt skal være.

Det er flere parter som har en viktig rolle i dette arbeidet.

Politikere kan jo være litt selvopptatte – så jeg starter med meg selv.

Vi som styrer landet har et stort ansvar ved å sette rammene og legge til rette for et godt og trygt arbeidsmiljø. Det gjør vi gjennom politikken vi fører og gjennom trepartssamarbeidet.

Vi har sørget for en rekke lovendringer som skal sikre et trygt arbeidsmiljø og vi har flere forslag til lovendringer som ligger i Stortinget akkurat nå.

Men den viktigste innsatsen for å sikre et godt arbeidsmiljø finner ikke sted i regjeringskvartalet eller på Stortinget.

Den finner sted på den enkelte arbeidsplass.

For der utfordringene finnes – finnes også løsningene.

Dere som er ledere, tillitsvalgte og verneombud er spesielt viktige i dette arbeidet. Derfor er jeg glad for å se at det er mange av nettopp dere her i dag. 

Men arbeidsmiljøet angår alle på arbeidsplassen.

Alle arbeidstakere har plikt til å ta del i arbeidet med å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. 

Det er de som kjenner hvor skoen trykker.

Det er de som vet hva som skal til.

Derfor er det svært viktig at dere som er ledere skaper en kultur der arbeidstakere har trygghet til å si fra når ting ikke fungerer – og at innspill til forbedringer blir ønsket velkommen.

*****

En tredjedel av sykefraværet på sykehusene – som i resten av samfunnet – skyldes helt eller delvis forhold på jobben.

Det betyr at dette fraværet kan forebygges.

Ved sykehusene fører tunge løft, vått arbeid og høyt jobbtempo til risiko for skader og sykdom.

Det samme gjør turnusarbeid på kvelder, netter og helger med mindre tid til hvile og mindre fritid sammen med familie og venner enn andre arbeidstakere.

Helsepersonell opplever også større emosjonelle belastninger enn mange andre arbeidstakere.

Å arbeide med pasienter og pårørende som står i krevende livssituasjoner og føler fortvilelse, sorg og sinne kan være meningsfullt – men også svært krevende.

Flere studier tyder på at arbeidstakere som opplever høye emosjonelle krav har høyere risiko for å utvikle psykiske helseplager.

At forhold på jobben gjør arbeidstakere syke er ikke bare krevende for dem som rammes.

Det er også krevende for kolleger som må ta over oppgavene til dem som har blitt syke.

Det er krevende for ledere som får problemer med å planlegge og må fylle hullene i vaktplanen ved hjelp av vikarer.

Det er krevende fordi det går ut over kontinuiteten og kvaliteten på behandlingen.  

Så hva skal vi gjøre for å forebygge sykefravær og bygge et godt arbeidsmiljø?

Det finnes ingen kvikk fiks.

Det finnes bare langvarig arbeid.

Til å gjøre dette arbeidet har vi en verktøykasse som inneholder mange ulike redskaper.

En verktøykasse vi fyller med nye redskaper når vi ser at det trengs.  

Blant de viktigste redskapene er IA-avtalen.

Vi ble til slutt enige om en ny avtale.  Om at det må en kraftigere innsats til for å få ned det høye sykefraværet her i landet.

Avtalen slår fast at arbeidsgivere, arbeidstakere, de som sykmelder og Nav må gjøre mer for å følge opp sin del av ansvaret og sine plikter.

Regjeringen skal sette i gang et lovarbeid for å presisere – og vurdere å forsterke – medvirkningsplikten og aktivitetsplikten til den som er sykmeldt.

Vi skal sette i gang et lovarbeid for en mer behovsrettet sykefraværsoppfølging fra Nav.

Vi skal innhente mer kunnskap om sykefravær og tiltak som kan forhindre at så mange faller ut av arbeidslivet.

Så har IA-avtalen har et eget bransjeprogram for sykehusene der partene samarbeider om arbeidsmiljøutfordringer.

Organisasjonsgraden på sykehusene er høy. Det gir mulighet for et godt partssamarbeid for å møte utfordringene.

Regjeringen har også tatt andre verktøy i bruk.

Dagens arbeidsmiljølov inneholder nokså konkrete krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Men omtalen av det psykososiale arbeidsmiljøet er vagere og mer overordnet.

Derfor har regjeringen fremmet et lovforslag for Stortinget der vi foreslår en tydeliggjøring av lovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Målet er å veilede arbeidsplassene og understreke at de psykososiale forholdene er en viktig del av et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.

*****

MEN

Arbeidsmiljø handler om mer enn å få ned sykefraværet.

Arbeidstakere som har det bra på jobben gjør en bedre jobb.

De er mer fornøyde, har bedre helse og engasjerer seg mer enn arbeidstakere som ikke har det bra på jobben.

Vi vet at et godt arbeidsmiljø i helsetjenesten gir både bedre behandling og bedre pasientsikkerhet. 

Statens Arbeidsmiljøinstitutt har sett på hva som kjennetegner arbeidsplasser med stor jobbtilfredshet. 

• Det er arbeidsplasser der arbeidstakerne har kontroll over egne oppgaver.

• Det er arbeidsplasser der arbeidstakerne vet hva som forventes av dem og ikke møter motstridende krav som gjør jobben vanskelig å utføre.

• Det er arbeidsplasser der arbeidstakerne får støtte fra kolleger og ledere.

• Det er arbeidsplasser der arbeidstakerne får anerkjennelse og muligheter til å utvikle seg.

• Det er arbeidsplasser med et godt samarbeid mellom ledere, verneombud, tillitsvalgte og arbeidstakere. 

Når disse faktorene finnes på en arbeidsplass er ofte trivselen høy og sykefraværet lavt. 

Når de faktorene mangler er ofte trivselen er lav og sykefraværet høyt.

Kanskje noen av dere tenker alt dette er umulig å få på et sykehus der forutsigbarhet og kontroll over egne oppgaver kan virke like uoppnåelig som fred på jord.

Jeg kan forstå at dere tenker dette.

Men det er mulig å få mer kontroll over arbeidsdagen og færre uforenlige krav gjennom god planlegging, god oppgavefordeling og et godt samarbeid mellom ledere, verneombud, tillitsvalgte og arbeidstakere.

*****

For å jobbe målrettet med arbeidsmiljøet må vi både ta i bruk kunnskapen vi har og skaffe oss ny kunnskap.

Vi vet at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Men vi har ikke hatt like gode svar på hvorfor.

Regjeringen ønsket mer kunnskap om dette.

Vi satte derfor ned et utvalg som fikk i oppdrag å se på kvinners arbeidshelse.

Kvinnearbeidshelseutvalget leverte i vår sin utredning til arbeids- og inkluderingsministeren.

Jeg vet at utvalgsleder Nina Tangnes Grønvold kommer senere– så jeg overlater til henne å fortelle om konklusjonene og anbefalingene.

Men jeg vil si dette:

Utvalgets arbeid er svært relevant for dere på sykehusene.

Utredningen viser at yrkene der det jobber mange kvinner kjennetegnes ved at de ikke bare er fysisk belastende, men også psykisk belastende fordi de handler om å jobbe med mennesker.

Disse forholdene ved arbeidsmiljøet fører til sykdommer som vi finner på topp i statistikken over sykefravær:

Muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser.

Kvinnearbeidshelseutvalget foreslår en rekke tiltak.

Regjeringen vil følge opp flere av dem.

Vi vil blant annet lage en nasjonal arbeidsmiljøstrategi som skal handle om hvordan vi skal forebygge sykdommer og skader og forbedre arbeidsmiljøet.

Ved å jobbe bedre og mer målrettet med arbeidsmiljøet tar vi ikke bare bedre vare på arbeidstakerne.

Vi sparer også samfunnet for store utgifter.

Kvinnearbeidshelseutvalget peker på at en forbedring av kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidstilknytning vil kunne gi en gevinst på flere milliarder i året.

Jens Stoltenberg har en gang sagt at verdien av norske kvinners arbeidsinnsats er en formue større enn oljefondet.

Vi er nødt til å forvalte denne formuen bedre.

*****

Jeg startet med å si at å jobbe med arbeidsmiljø er litt som husarbeid.

At du blir aldri ferdig.

At ingen legger merke til at du gjør det – men at det merkes veldig godt hvis du ikke gjør det.

Vi politikere liker jo å smøre litt tjukt på.

Og det gjorde jeg.

For dette er bare delvis sant!

Det stemmer at du aldri blir ferdig.

Men det stemmer jo ikke at det ikke merkes at du gjør det.

For kontinuerlig jobbing med arbeidsmiljø gir resultater.

Det vil føre til at sykefraværet går ned.

Det vil føre til at flinke fagfolk blir værende og nye kommer til.

Det vil føre til bedre pasientbehandling og større pasientsikkerhet.

Så lykke til med den kontinuerlige innsatsen for å skape trivsel, helse og oversikt. Ikke i huset – men på sykehuset.  

Lykke til med innsatsen for å ta vare på helsetjenestens aller fineste maskineri.

Menneskene.

Takk for meg.