Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Arbeids- og sosialministeren: - Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt

Granskingsutvalget som har gjennomgått EØS-saken overrakte tirsdag sin utredning til Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Nett-tv Granskingsutvalget som har gjennomgått EØS-saken overrekker utredning

Se sendingen her

Se sendingen her

28. oktober 2019 varslet daværende statsråd sammen med Nav og riksadvokaten om at det var begått en feil med praktiseringen av EUs trygdeforordning og adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land. Samme dag varslet regjeringen også at det ville bli en ekstern gransking av saken. 

– Store konsekvenser

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mottok tirsdag 4. august utredningen «Blindsonen» (NOU 2020:9), av utvalgets leder, professor Finn Arnesen.

– Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt hvor nær samtlige instanser gjennom en årrekke har sviktet på dette området. Det er ekstra alvorlig fordi konsekvensene for en del av de berørte har vært svært store. Det øverste politiske ansvaret ligger nå hos meg og hos regjeringen, og vi – og jeg som ansvarlig statsråd – skal fortsette å rydde opp, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Må lære av feilen

EØS-saken handler om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land.

– Arbeids- og sosialdepartementet må ta sin del av ansvaret. Utvalget har gitt oss klare og tydelige læringspunkter. Disse går vi nå inn. På en del områder har vi allerede satt i gang tiltak, sier statsråden.

 

Tiltak for å rydde opp etter feiltolkningen

Arbeids- og sosialdepartementet har allerede satt i gang en rekke tiltak for å rydde opp etter feiltolkningen:

Granskingsutvalg

Regjeringen oppnevnte granskingsutvalget som i dag la fram sin utredning. Les mer her:  NOU 2020: 9– Blindsonen

Lovgivning

  • Samordning på tvers av departementene: Regjeringen har på bakgrunn av denne saken startet et arbeid med å gå gjennom hvordan det arbeides med EØS-rettslige spørsmål i statsforvaltningen. EØS-regelverket skal gjøres mer tilgjengelig slik at det blir enklere å forstå. Vi skal gjennomgå rutinene for høringer og oversettelser av EØS-regelverk. Oppfølgingen av EØS-rettspraksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen skal bli tydeligere samordningen mellom departementene bedre, og kompetansen i hele statsforvaltningen høyere.
  • Lovutvalg: Regjeringen har allerede sett at det er behov for å vurdere sammenhengen mellom EØS-reglene og trygdelovgivningen nærmere. Regjeringen satte derfor ned et lovutvalg (23. juni) som skal levere innen sommeren 2021. Det er blant annet behov for å vurdere hvordan vi kan sikre at lovverket er tilgjengelig og gir en god nok framstilling av rettstilstanden.

Etatsstyring

  • Bedre styringsdialog: Sammen med Nav går departementet gjennom etatsstyringen. Det utarbeides rutiner og anbefalinger for dokumentasjon av dialogen mellom departementet og underliggende virksomheter – basert på erfaringene i denne saken. I tillegg legges det inn regelmessige møter i fagdialog og etatsstyringen for å sikre oppfølging av EØSs rettslige spørsmål. Risikoelementene knyttet til EØS-retten løftes opp som et særskilt punkt.
  • Tett oppfølging av Nav: EØS-saken følges tett opp gjennom særskilt oppdragsbrev og særmøter. I tillegg har det det vært kontaktmøter mellom politisk ledelse og Navs ledergruppe, orientering i medbestemmelsesapparatet og Navs brukerutvalg om saken.
  • Nav gjør nå en vurdering av etatens arbeid med saker som går til anmeldelse fra Nav, med en særskilt vurdering av kvalitet og dokumentasjon.

Oppfølging internt i departementet

  • Arbeidet med å sikre at EØS-retten kommer tydeligere og mer systematisk frem i utredninger og lovforarbeider er i gang. Det arbeides med retningslinjer som presiserer krav om EØS-rettslig vurdering i aktuelle saker fra departementet, bl.a. høringsnotater og dokumenter til Stortinget.
  • Ny EØS-strategi: Departementet reviderer sin EØS-strategi. Denne omfatter:
    • utvikling av kunnskap og kompetanse i hele organisasjonen
    • presisering av ansvarsdeling
    • etablering av en intern EØS-rettslig gruppe på tvers av fagavdelingene som skal følge trygdrettsområdet
    • god dialog med underliggende virksomheter.

Utkast til strategi vil bli vurdert opp mot læringspunktene i utvalgets rapport.

  • Ny felles praksis: Erfaringene fra denne saken gir grunnlag for etablering av felles rutiner og retningslinjer for EØS-arbeidet i hele departementet generelt, for å sikre bedre og felles praksis i departementet.
  • Kompetansehevning i departementet:
    • Øke departementets ressurser på det juridiske området gjennom nyansettelser. Det ble lyst ut fire stillinger før sommeren 2020.
    • Gjennomføre systematisk opplæring av ansatte og ledere om EØS-rettslige spørsmål som er av særlig betydning for ASD som følge av EØS-saken.
    • Styrke kompetansen i departementet gjennom arbeid i sekretariatet for EØS-lovutvalget som ble etablert sommeren 2020.
    • Bruk av hospitering internt i ASD og mot andre kompetansemiljøer.
  • Kvalitetssikringsmekanisme: Det vil som et forsøk bli etablert to årlige faste møtepunkter (fagmøter) mellom Nav, Trygderetten og ASD hvor utvikling i rettstilstanden drøftes for ulike områder. I tillegg drøftes muligheter for å effektivisere oppfølgingen gjennom tekniske løsninger og gjennom samarbeid med utdanningsmiljø. Resultatet av denne gjennomgangen rapporteres tilbake til et årlig særmøte mellom Nav og departementet.
  • Arbeids- og sosialdepartementet vil invitere akademia til et samarbeid om utvikling av trygderett og EØS-rett og sammenhengen mellom disse.

Andre tiltak som er satt i gang som følge av EØS-saken

Rettshjelpstiltak: Regjeringen har etablert et særskilt rettshjelptiltak knyttet til Navs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning. I de tilfellene der man ønsker å klage på NAVs nye vedtak, vil den nye rettshjelpsordningen sikre de berørte gratis juridisk bistand.

6. juli hadde Nav mottatt 37 klager på vedtak om tilbakekreving og stans/avslag. I tillegg er det 16 saker hvor bruker har bedt om at Trygderettens kjennelse gjenopptas.

Erstatning: Det er etablert en særskilt ordning for erstatningssakene som springer ut fra EØS-saken. Det gis erstatning kun for dokumenterbare økonomiske tap. For å sikre tilstrekkelig distanse til de som fattet opprinnelig vedtak, er behandling av krav om erstatning lagt til en enhet som er frikoblet organisatorisk fra NAV Klageinstans.

Per 29. juni er det 80 personer som har søkt om erstatning og 54 saker som er ferdigbehandlet. 12 personer har fått innvilget erstatning med samlet 1,15 millioner kroner. De som har vært utsatt for straffeforfølgning, vil ha krav på erstatning etter reglene i straffeprosessloven, og disse reglene omfatter også oppreisning.

Klagenemd: Det er opprettet en egen nemnd som behandler klager på erstatningskrav som springer ut av EØS-saken. Ordningen med fritt rettsråd utvides til å omfatte også disse sakene.

Per 3. august har 12 personer klaget på vedtak om erstatning.

Mer midler: Regjeringen har styrket Nav med 40 millioner kroner ekstra for 2020. Dette ga Nav mulighet til å planlegge med høyere kapasitet enn opprinnelig lagt til grunn for 2020. Også Trygderetten er styrket med 5 millioner  kroner i år.

Kommunikasjon mellom Nav og Riksadvokaten: Det er etablert ny rutine med årlige møter på toppledernivå mellom Nav og Riksadvokaten. Nav skal opprette kontakt med Riksadvokaten i alle saker som kan ha betydning for anmeldte saker. Dersom det oppstår større saker der Nav ser at det kan være feil i mange saker og at dette kan få betydning for straffbarheten i sakene, vil Nav varsle umiddelbart til Riksadvokatens kontor.