– Vi skal ha kontroll på innvandringen til Norge, og kontroll for å trygge våre grenser. Arbeiderpartiet har alltid stått for en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Det er viktig for å bevare tilliten og samholdet i samfunnet. Vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Det er verken bra for samfunnet, eller de som kommer hit, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

De nye regelverkene gir en omfattende og helhetlig reform av asyl- og migrasjonssystemet. Formålet er å styrke kontrollen med yttergrensen og gjøre asyl- og migrasjonssystemet mer effektivt samlet sett. Dette er sentralt for at Europa skal lykkes med å møte migrasjonsutfordringene fremover, deriblant irregulær migrasjon og menneskesmugling. Reglene er også i tråd med Norges ønske om å hindre misbruk av asylsystemet og at asylsøkere reiser fra land til land (sekundærbevegelser). Reglene skal også bidra til en mer effektiv saksbehandling.

Fem av rettsaktene får direkte betydning for Norge; screening- og returgrenseprosedyre-forordningene som er Schengen-relevante, samt Eurodac-forordningen, asyl- og migrasjonshåndteringsforordningen (AMMR) og krise- og force majeure-forordningen som delvis faller inn under Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet.

For å rekke fristen innen sommeren 2026, foreslår Regjeringen 137,7 millioner kroner til politiets, Utlendingsdirektoratets og Utlendingsnemndas arbeid med implementeringen i 2025. I tillegg er det lagt opp til å dekke 28,7 millioner kroner fra EUs grense- og visumfond (BMVI).