– Arbeiderparti-regjeringen sikrer kontroll over grensa, og at innvandring til Norge skal være kontrollert og bærekraftig, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Pakten om migrasjon og asyl - europeisk samarbeid for bedre kontroll

For å møte de store migrasjonsutfordringene i Europa, har EU vedtatt en samlet regelverkspakke kalt Pakten om migrasjon og asyl (Pakten). Pakten innebærer en omfattende og helhetlig reform av EUs regelverk for migrasjon og asyl, og har som mål å forbedre og harmonisere samarbeid og prosedyrer på migrasjons- og asylområdet i Europa. Norge forventer samfunnsgevinster av et tettere europeisk samarbeid på området, blant annet som følge av bedre grensekontroll for å bekjempe irregulær migrasjon og forhindre sekundærmigrasjon innen Europa. Norge er helt eller delvis bundet av fem av rettsaktene, som følge av Schengen- og Dublin-avtalene. De nye reglene skal tas i bruk fra sommeren 2026.

– De nye reglene vil gjøre migrasjon- og asylsystemet mer effektivt samlet sett, og styrke kontrollen ved yttergrensene. Reglene er i tråd med Norges ønske om å hindre at personer som har søkt om beskyttelse i et EU-land beveger seg videre til Norge, og misbruk av asylsystemet, sier Aas-Hansen. 

For å nå målene i Pakten foreslår regjeringen 200 millioner kroner i budsjettet for 2026 til arbeidet med implementeringen i henholdsvis politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). I tillegg er det lagt opp til å dekke 28,7 millioner kroner fra EUs grense- og visumfond (BMVI).

Håndtering av asylankomster fra Ukraina

Fullskalainvasjonen av Ukraina har ført til at millioner av mennesker er drevet på flukt fra hjemlandet. Over 100 000 ukrainere har søkt om beskyttelse i Norge, og det er nå over 80 000 ukrainere som har gyldig midlertidig kollektiv beskyttelse i landet. Dette er høyere tall enn i andre sammenliknbare land, som Sverige, Danmark og Finland.

Regjeringen har derfor gjort flere justeringer i ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse de siste to årene. Høsten 2024 ble ordningen avgrenset mot områder i Ukraina som utlendingsmyndighetene til enhver tid vurderer som trygge i asylrettslig forstand. Nyankomne søkere fra disse områdene gis ikke kollektiv beskyttelse, men de får asylsøknaden behandlet på vanlig måte. Tidligere er ordningen også strammet inn overfor ukrainere med dobbelt statsborgerskap, og ukrainere som reiser til hjemlandet risikerer å miste oppholdstillatelsen i Norge.

– Innstrammingene har trolig påvirket ankomsttallene fra Ukraina. Det har vært en klar nedgang i antallet ukrainere som har kommet til Norge etter at endringene trådte i kraft, sier Aas Hansen.

Regjeringen foreslår en midlertidig bevilgning på 83 millioner kroner til administrativ kapasitet i UDI til Ukraina-håndtering i 2026. Sammenliknet med 2025, er bevilgningen for 2026 redusert med i overkant av 70 millioner kroner. Bevilgningen er redusert blant annet som følge av at antallet asylsøkere har gått ned de siste årene. I tråd med foreløpige prognoser, er det også forventet en ytterligere nedgang i 2026. Samtidig er det et stort antall ukrainere som er kommet til Norge, og som trenger forlengelse av midlertidig kollektiv beskyttelse. I tillegg er det fremdeles et stort behov for å følge opp mottakskapasiteten og håndtering av nye søknader fra fordrevne fra Ukraina. Den reduserte bevilgningen innebærer at UDI må prioritere stramt.

Usikkerheten i ankomstsituasjonen har økt noe den siste tiden, som følge av at det har vært en markant økning i antall søkere fra Ukraina i september. Økningen er knyttet til at menn i alderen 18 til 22 år ikke lenger blir forhindret i å forlate Ukraina.

– Ankomstsituasjonen er usikker og kan endre seg på kort tid, noe den siste utviklingen med økte ankomster fra Ukraina viser. Regjeringen følger situasjonen nøye, og er forberedt på å komme tilbake med tiltak dersom situasjonen krever det, sier Aas-Hansen.

Reduksjon i antall overføringsflyktninger

Norge har over tid vært blant de landene i Europa som tar imot flest overføringsflyktninger, målt per innbygger. Krigen i Ukraina har medført en betydelig økning i antallet fordrevne som har kommet til Norge.

– Selv om ankomstene har gått ned de siste to årene, har håndteringen av fordrevne fra Ukraina krevd stor innsats i flere sektorer, og vil fortsatt gjøre det. Denne situasjonen legger press på boliger og velferdstjenester i norske kommuner. Antall overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere til Norge, og dette forslaget er på nivå med mange andre europeiske land, sier Aas-Hansen.

Regjeringen mener at antallet overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antallet asylsøkere. Sett i lys av det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet, og som er forventet neste år, foreslår regjeringen å redusere kvoten fra 500 til 100 plasser i 2026. Forslaget innebærer at om lag 80 millioner kroner omprioriteres til andre formål i budsjettet.

Øvrige innstramninger og regelverksarbeid

Regjeringen har gjennomført flere regelverksendringer som skal sikre en ansvarlig og bærekraftig innvandringspolitikk. I sommer endret regjeringen adgangen til å få familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse i Norge. Oppholdstillatelse til en forelder kan nå nektes dersom tillatelsen vil føre til utøvelse av bigami i Norge. Hensikten med lovendringen er å signalisere at det ikke lønner seg å sende sårbare barn ut på en farefull ferd alene for å få opphold med flere samlivspartnere i Norge.

God integrering er viktig for å hegne om velferdsstaten. Det er gjort endringer i utlendingsloven, som innebærer at de alminnelige reglene for sikret underhold også gjelder i saker om familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse i Norge. Lovendringene er integreringsfremmende ved at den herboende forelderen får et insitament til å skaffe seg sin egen inntekt med påfølgende mulighet til å forsørge den andre forelderen. Videre har regjeringen blant annet hevet kravet til ferdigheter i norsk muntlig for å få permanent oppholdstillatelse fra nivå A1 til A2.

– En forutsetning for at utlendinger skal kunne være i utdanning og arbeid, og ikke minst delta i samfunnet, er at de behersker et visst nivå av norsk. Det er derfor naturlig at vi stiller strenge, men rettferdige krav for at en utlending skal få rett til permanent og varig opphold i Norge, sier Aas-Hansen.

Videre legger regjeringen særlig vekt på spørsmål om bortvisning og utvisning av utlendinger som er knyttet til kriminalitet. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra politiet, UDI og UNE som skal se på tiltak for å effektivisere og utvikle praksis og regelverk som gjelder bortvisning og utvisning av utlendinger som har begått, eller som man frykter at vil begå, straffbare handlinger.