Forsiden

Bærekraft i helsetjenestene til eldre – i dag, i morgen og i 2040:

Hva skal løses og hvordan?

Kjære alle sammen,

Det er alltid en glede å komme til det blide Sørland og være ved havet.

For å si det med noen trønderrockeres ord, kan vi kjenne «lukta ta olje og sjø» og se «vinsjan på kaia» herfra. Det er trivelig å være sammen med dere i så fine omgivelser.

Arendal gamle rådhus er bare et steinkast unna. Det er et vakkert landemerke som viser Arendal sin stolte maritime historie.

Begynnelsen av 1880-tallet var byen sin store gullalder. Men akkurat som i våre dager, skifter omstendighetene fort.

Arendalskrakket i 1886 førte til konkursras og massearbeidsløshet.

Som en konsekvens av de mange skjebnene i kjølvannet av krakket, ble mitt parti stiftet her i Arendal.

Sagbruksarbeider Anders Andersen ble valgt som Arbeiderpartiet sin første formann i 1887.

På den her tiden kunne han forvente å bli rundt 52 år gammel.

I dag kan hans likemenn forvente å bli 81 ½ år. Det er en ekstraordinær utvikling.

***

Min far ble født i 1946.

Han tilhører det største barnekullet vi noen gang har hatt her til lands.

Nå har vi passert én million alderspensjonister. Det er en utrolig folkehelsereise. Og et massivt demografisk skifte.

Det påvirker helsetilbudet og eldreomsorgen lokalt i Arendal, regionalt i Agder og for oss som nasjon.

Det er en utfordring. Men det kan også gi oss muligheter.

***

Jeg tror vi skal bruke begrepet «eldrebølgen» med varsomhet. 

Da ser man fort for seg en hær av folk med grått hår og rullator.

Eller litt hjelpeløse mennesker som er helt like og ikke kan bidra.

Det er jo en helt feil inngang. For de er ingen bølge.

De er ulike mennesker, med ulike behov, med ulik livserfaring.

Selv om man er født i samme tiår, har man kanskje noen felles referanser. Men man har levd ulike liv.

Det skal vår politikk ta høyde for.

Derfor er temaet dere har valgt for dette toppmøte, midt i blinken.

Det vitner også om et stort engasjement for framtidens helse- og omsorgstjeneste. Det lover godt.

Det store spørsmålet er hvordan vi skal møte det på en klok måte.

Vi skal i hvert fall ikke se på eldreomsorg som en byrde.

Vi skal gripe mulighetene.

Vi skal aktivt tilrettelegge for en verdig alderdom.

***

Hvorfor er dette så viktig?

Fordi eldreomsorg er en lakmustest for ethvert sivilisert samfunn.

Hvordan vi tar vare på våre eldre sier mye om oss som felleskap.

Vi skal reformere eldreomsorgen i tråd med samfunnsutviklingen.

Neste år legger vi frem Bo trygt hjemme-reformen.

Kjernen er at de eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig. Hvis de kan og vil.

Målet er at det skal være trygt og godt å bo hjemme.

Vi skal sørge for at det blir enkelt å innrette boligen sånn at den er god å bli gammel i.

Men kanskje enda viktigere - fagfolk som er tett på de eldre skal få mer ansvar og tillit til å gjøre det de kan best.

De pårørende skal være trygge på at felleskapet stiller opp med nødvendige tjenester.

Derfor var det en gledelig nyhet som kom fram i budsjettenigheten mellom Ap, Sp og SV tirsdag denne uka.

Neste år skal 95 millioner i friske midler gå til rehabilitering og bygging av heldøgns omsorgsplasser.

Jeg håper at Hægebostad og andre berørte kommuner er like glad som meg for at vi nå kan gi tilskudd til om lag 500 plasser.

Dette vil opprettholde farten på bygging av boliger for mennesker med demens, funksjonshemning, rus og psykiske problemer.

***

Boliger og nødvendig infrastruktur er helt nødvendig.

Men nok fagfolk med riktig kompetanse vil være avgjørende for fremtiden til vår felles helsetjeneste. Fagfolk som er trygge i jobben sin og står fjellstøtt med faglig skjønn.

To sentrale verktøy er tillitsreformen og helsepersonellkommisjonen.

Vi skal bort fra fordyrende og private mellomledd, vikarstafetter og streng kontroll.

Vi skal ha autonomi og større tillit til at fagfolkene kjenner jobben sin best.

Målet er å myndiggjøre medarbeidere i mye større grad enn i dag.

De skal spilles gode. Ikke kontrolleres unødvendig.

Da kan de bedre tilrettelegge for gode tjenester og pasientmøter.

Med faglig skjønn og tilpasning av behovene til brukerne og deres pårørende.

***

For en sosialdemokrat, er et trygt arbeidsliv for alle fagfolk en selvfølge.

Hele og faste stillinger skal være gullstandarden. For eksempel er vi allerede i gang med å se på Tørn-prosjektet til KS.

Her ser man på nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenesten. Blant annet er flere heltidsstillinger og oppgavedeling under lupen.

Vi har også nedsatt helsepersonellkommisjonen. Kommisjonen løfter blikket og ser mot 2040.

Den ser på årsaker til og bruk av deltid innenfor de ulike profesjonene.

Den skal også peke på strukturelle grep som kan redusere deltidsbruken. En utfordring jeg vet at Agder også står i, med en høy andel ufrivillig deltid.

Vi ser på kombinasjonsstillinger i kommuner og sykehus. For eksempel sånn at en nygravid kan få god oppfølging.

Møte den samme jordmora gjennom hele svangerskapet og barseltida. En jordmor som også kjenner fødeavdelinga. Som kan forberede og berolige dem som er usikre.

Jeg gleder meg til å få kommisjonens rapport og anbefalinger i februar. Den blir viktig for regjeringens politikk, men også dere lokalt og regionalt.

***

Som dere vet, har vi lagt fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Planen er levende og vil videreutvikles i tråd med ny politikk og nye tiltak.

Den skal bistå med å løse fagfolkmangelen både på kort og lang sikt.

Oppgavefordeling og retten til heltidsjobb står sentralt. Det gjør også god ledelse.

Da sikrer vi bedre forutsigbarhet i tjenestetilbudet til den enkelte.

Vi vet at mangelfull, ustabil og ukvalifisert bemanning fører til dårligere kvalitet på tjenestene og dårligere pasientsikkerhet. 

Mens tilstrekkelig, stabil og kvalifisert bemanning bidrar til bedre tjenester og bedre pasientsikkerhet.

Vi skal ta et krafttak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i vår felles helsetjeneste.

***

Vi er mange som ofte har nesa godt plantet i telefonen.

På godt og vondt, blir livene våre mer digitale.

Kanskje får vi snart se leger flyvende på sykebesøk i droner?

Før den tid, håper jeg å se enda mer digital hjemmeoppfølging.

Vi har store forventninger til effekten for den enkelte innbygger.

Og hvordan vi kan få det til på en bærekraftig måte for helsetjenesten.

Her har dere i Agder vært i front siden 2012.

Kommunene, Sørlandet sykehus, fastleger, universitetet og bedriftspartnere har forent de gode kreftene og levert gode resultater.

Vi vet at det gir en rekke fordeler for pasienter, pårørende og helse- og omsorgstjenestene – mye takket være erfaringene fra Agder:

  • Det bremser forverring i helsetilstanden for kronikere.
  • Det gir økt forståelse for og mestring av egen sykdom. 
  • Det skaper økt trygghet og helsemessig tilfredshet.

Men kanskje viktigst; pasientene er fornøyde!

Brukerundersøkelsen viser en bedring på 8 av 8 spørsmål om egen helse.

Som de første i Norge, lagde kommunene på Agder og Sørlandet sykehus digital hjemmeoppfølging for covid-19.

Samarbeidet gjorde også at sykehuset raskt fikk på plass hjemmesykehus for covid-19-pasienter.

Erfaringene viser at det er nødvendig å tenke nytt og ta i bruk nye metoder for å ivareta pasienter på tvers av tjenestenivåene.

Dere har breddet ut flere initiativer for digital hjemmeoppfølging.

Dere tenker nytt. Går foran.

Akkurat som dere gjorde i 2019 med åpningen av i4helse i Grimstad.

Et digitalt kinderegg med samskaping og innovasjon for å løse morgendagens utfordringer i vår felles helsetjeneste.

Dette trenger vi mer av. Jeg gleder meg til å følge den innovative reisen i Agder.

***

God samhandling mellom tjenestenivåene kan ikke nevnes ofte nok.

Derfor erstatter vi nasjonal helse- og sykehusplan med nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Pasientforløp skal videreutvikles, overgangene skal bli litt lettere, og samarbeidet bedre.

For å videreutvikle tjenestene vil vi prioritere noen områder: 

  • Føde-/barsel-tilbudet,
  • psykisk helse,
  • ruslidelser og akuttmedisin.

Her er desentraliserte tjenester og bedre pasientforløp nøkkelord.

Det skal helsefellesskapene bidra til. De vil vi videreføre.

Vi skal tilrettelegge for finansiering og verktøy for samhandling.

Helsfelleskapene skal bli en drivkraft for felles planlegging og tjenesteutvikling – både på faglig, strategisk og overordnet nivå.

Men dere - én ting er hva som skrives på papir og legges inn i lovverket.

En helt annen ting er tilliten i det daglige samarbeidet mellom kommunene og sykehusene.

Den kan ikke vedtas i Stortinget eller i et samarbeidsmøte. Ei heller tvinges på noen.

Tillit, samarbeid og kultur skapes. Av og mellom mennesker.

Av gode ledere og engasjerte medarbeidere. På begge nivåer.

En som var i verdensklasse i tillit og lagbygging, var Nils Arne Eggen.

I vår tid varer profilerte trenere sjelden mer enn tre-fire sesonger.

Nils Arne hadde det gående i nesten 15 år. Han var en institusjon. En kulturbygger.

I Nils Arne sine dager, sto kulturen fysisk skrevet inn på stadiondøren på Lerkendal:

«Det er viktig at du går på banen for å være best mulig, men enda viktigere at du går på banen for å gjøre medspillerne dine gode, for det er bare sånn du blir best selv.»

Enkle, men kloke ord til ettertanke.

Jeg håper dere fortsetter, og tar opp hansken her i Agder!

***

La meg gå inn for landing med et alvorlig tema – og tegn i tiden.

Psykisk helse.

Det er en av våre tydeligste prioriteringer i 2023.

I neste års budsjett er det 150 millioner til å styrke lavterskeltilbud på psykisk helse- og rusfeltet til kommunene. I tillegg til 150 millioner til sykehusene som skal øke døgnbehandlingen for barn, unge og voksne.

Harde fakta viser at prioriteringene i mange tilfeller er livsnødvendige.

Vi står overfor en økning av psykiske lidelser.

Det betyr at vi må forebygge mer og bedre.

Nivåene må aktivt søke samarbeid, slik at ingen faller mellom to stoler.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er avgjørende. 

Deres tilpassede oppfølging er en ressurs i det forebyggende arbeidet. En ressurs ordfører Robert i Arendal trenger for å lykkes i møte med barn og unge.

De er også en viktig lyttepost og veiviser, til fastlegen eller lavterskel, psykiske helsetjenester.

Vi prioriterer kunnskap, kompetanse, forebygging og friske midler.

Vi tar vare på de som trenger vår felles helsetjeneste aller mest.

***

Kjære alle sammen,

historien viser at det blide Sørland og Arendal ikke er ukjent med høy sjø.

Det blir et år med krevende navigering blant store bølger.

Stramme budsjetter og tøffe prioriteringer.

Men det sies at man ikke skal la en krise gå til spille.

Det er nå det er rom for kaste et nytt blikk på gamle oppgaver.

Finne innovative, lokale løsninger på tvers av nivåene.

Til det beste for pasientene i Agder. Fagfolkene våre.

Og vår felles helsetjeneste. 

Lykke til med et viktig toppmøte!