Historisk arkiv

Bedre kontroll av private høyskoler og fagskoler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen vil endre regelverket for å sikre at pengene det offentlige gir til private høyskoler og fagskoler, kommer studentene til gode.

Regjeringen legger frem en lovproposisjon om endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven.

− Private høyskoler og fagskoler er en viktig del av utdanningstilbudet, og derfor bidrar det offentlige med midler for å utvikle gode tilbud til studentene. Da er det også viktig å sikre at midlene blir brukt som de skal, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Åpenhet

Regjeringen foreslår at private høyskoler og fagskoler skal drives som stiftelser eller aksjeselskaper.

− Dette er organisasjonsformer som legger til rette for forutsigbar drift og åpenhet om økonomien. På den måten blir det lettere for oss å følge opp om pengene det offentlige og studentene bidrar med, blir brukt som de skal, sier Røe Isaksen. 

Kunnskapsdepartementet har allerede etablert en egen tilsynsenhet som skal følge opp de private høyskolene og fagskolene. Nå foreslår regjeringen også å skjerpe kravene til dokumentasjon og rapportering, slik at tilsyn og kontroll blir enklere og bedre.

− Det offentliges oppfølging og kontroll med private høyskoler og fagskoler har ikke vært god nok. Nå skjerper vi plikten til å dokumentere at tilskuddene fra staten og studentenes egenbetaling blir brukt som slik loven krever, sier Røe Isaksen.

Forbud mot utbytte

Det skal fremdeles være slik at institusjoner som mottar tilskudd fra det offentlige ikke kan ta ut utbytte. Regjeringen ønsker at private høyskoler og fagskoler som ikke mottar offentlige tilskudd, skal kunne ta ut utbytte. Forutsetningen er at utbyttet ikke reduserer egenkapitalen for mye.

− Vi mener det er rimelig at institusjoner som tilbyr utdanninger studentene er villige til å betale for, uten at det offentlige bidrar, kan få lov til å ta utbytte. Men da skal det være full åpenhet om hvor mye av studentenes bidrag som går til utbytte, sier Røe Isaksen.

Separate regnskap

Noen private høyskoler og fagskoler driver også med andre typer virksomhet enn godkjent utdanning. Regjeringen foreslår at det stilles tydeligere krav om separate regnskap mellom den godkjente utdanningen og andre deler av virksomheten.

− Separate regnskap vil gjøre det lettere å følge pengestrømmene, og kontrollere at offentlige tilskudd og det studentene selv betaler går til utdanningene, sier Røe Isaksen.

Regjeringen vil stramme inn og foreslår å stille strengere krav til rapportering av handel med nærstående.

− Det er ingenting i veien for at skolene handler med egne selskaper, men vi må være helt sikre på at de ikke lager spesialpriser til sine egne. Vi foreslår derfor at institusjonene må gjøre særlig rede for handel med nærstående i regnskapet, og rapportere disse til departementet, sier Røe Isaksen. 

  • Alle private høyskoler og fagskoler skal drives som aksjeselskap eller stiftelser. Private fagskoleutdanninger som i dag er organisert som studieforbund, blir unntatt fra kravet.
  • Private høyskoler og fagskoler som mottar offentlige tilskudd, skal ikke kunne ta utbytte.
  • Private høyskoler og fagskoler som ikke mottar offentlige tilskudd, skal kunne ta utbytte. Det kan ikke bringe den samlede egenkapitalen under 20 prosent av eiendelene i selskapet.
  • Godkjent utdanning og annen virksomhet som drives i samme rettssubjekt, skal holdes økonomisk atskilt. Det skal dokumenteres gjennom separate regnskap.
  • Det stilles strengere krav til rapportering av handel med nærstående. Institusjonene må dokumentere at handelen er skjedd til markedspris.
  • Loven åpner for å pålegge institusjonene å rapportere dokumentasjon og regnskap på den måten tilsynsmyndigheten ber om.
  • Ved brudd på regelverket kan reaksjonene være retting, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Dersom midlene benyttes i strid med regelverket kan tilskuddet bli krevet tilbake, og i alvorlige tilfeller kan akkrediteringen til å drive utdanning inndratt. 

  • Stoltenberg II-regjeringen nedsatte i september 2013 en ekspertgruppe for å utrede regelverket om tilskudd og egenbetaling for private høyskoler og fagskoler, og den nåværende regjeringen valgte å videreføre dette arbeidet.
  • Ekspertgruppen, som ble ledet av Lånekassens administrerende direktør Marianne Andreassen, leverte sin rapport til kunnskapsministeren i desember 2014.
  • Forslagene fra ekspertgruppen har vært på en omfattende høring.
  • I vår la kunnskapsministeren frem sine forslag til hvordan ekspertgruppens forslag skulle følges opp. Forslagene har vært på høring med tre måneders frist.
  • Kunnskapsdepartementet sender nå lovforslag til Stortinget. Deretter vil departementet følge opp med å lage utfyllende forskrifter til regelverket.

  • Det er 26 private høyskoler i Norge, 17 av dem får tilskudd fra Kunnskapsdepartementet.
  • Ved de private høyskolene som mottok statlige tilskudd, var det i fjor høst rundt 36 000 registrerte studenter.
  • Det er til sammen 94 fagskoler i Norge, 72 av disse får tilskudd fra det offentlige. I fjor var det rundt 15 500 fagskolestudenter her i landet.
  • Det offentlige bruker rundt 1,8 milliarder kroner på private høyskoler og fagskoler. Disse skolene spiller en viktig rolle i det norske utdanningssystemet.