Forsiden

Nei, norsk bistand er ikke utdatert

Debatten om hvordan vi kan bruke bistandspengene best mulig er viktig, og jeg er den første til å ønske den velkommen. Men jeg er uenig i påstanden om at jobben som gjøres er utdatert. Jeg mener også at vi har blitt bedre til å se vår innsats i sammenheng.

Utviklingsfondet skriver i et innlegg at tradisjonell nødhjelp og langsiktig bistand er utdatert. Det er jeg uenig i.

Humanitære organisasjoner når i dag fram til mange flere mennesker enn tidligere. Det skyldes i første rekke større profesjonalitet, mer og bedre finansiering, ny teknologi og bedre, samlet og koordinert innsats.

Bruk av kontanter erstatter også i stadig større grad utdeling av mat. Det gir mennesker rammet av krise større grad av verdighet og stimulerer samtidig lokaløkonomien. Dette er et konkret eksempel på et humanitært virkemiddel som kan legge grunnlaget for utvikling og indirekte bidra til utviklingsresultater.

Norge har vært pådriver internasjonalt for økt bruk av kontanter i den humanitære bistanden.

Mens humanitær innsats skal redde liv og lindre nød i tråd med de humanitære prinsippene, har langsiktig utviklingsarbeid og fredsinnsats som formål å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til konflikt og sårbarhet. Utvikling og fred er avgjørende for å redusere de humanitære behovene over tid.

Kobling mellom klima, konflikt og sult

Det er en klar sammenheng mellom klimatilpasning og forebygging av klima- og naturkatastrofer på den ene siden og behovet for humanitær bistand på den andre. Norge støtter hovedvekten av klimatilpasning gjennom langsiktig utviklingsinnsats.

Samtidig er det viktig å handle i forkant av kriser. Det er fortsatt behov for å trappe opp slik innsats og koble humanitær og langsiktig innsats enda bedre i praksis.

Koblingen mellom klimaendringer, konflikt og sult må anerkjennes og adresseres. Konsekvensene av klimaendringer forsterker konflikter og har en umiddelbar innvirkning på matsikkerhet.

Å styrke matsikkerheten kan ikke gjøres uten å takle klimaendringer og ivareta biologisk mangfold og bærekraftige økosystemer. Godt samspill mellom forebygging, klima og humanitær innsats, utviklings- og fredsinnsats er derfor helt avgjørende.

Kampen mot sult må samtidig gå langs flere spor: umiddelbar humanitær innsats, samtidig som sårbare land settes i stand til å brødfø seg selv.

Ønsker innspill

Regjeringen har gjort matsikkerhet og kampen mot sult til en hovedprioritering i Norges utviklingspolitikk. Derfor kommer det en ny strategi om «Kraftsamling mot sult – en politikk for økt selvforsyning», som snart lanseres.

Heller enn å lage nye budsjettposter for ulike satsinger, mener vi det viktigste er å ha tilstrekkelig fleksibilitet innenfor eksisterende budsjettposter. Det mener jeg vi i stor grad allerede har. Forslaget om krisedempende mekanismer i langsiktig bistand kan være en måte å styrke dette ytterligere.

Jeg ønsker alle innspill fra Utviklingsfondet og andre organisasjoner velkommen om hvordan vi kan bli enda bedre til å styrke koblingene mellom humanitært, utviklings- og fredsbyggende arbeid.