Pressemelding fra Ekspertgruppen for Statens pensjonsfond utlands investeringer i kull- og petroleumsselskaper

Eierskapsutøvelse bør etter vår vurdering være Statens pensjonsfond utlands (SPU) viktigste redskap for å adressere klimaspørsmål. Vi foreslår at de eksisterende virkemidlene i Norges Banks eierskapsutøvelse for håndtering av klimarisiko styrkes ytterligere. Vi foreslår også at fondet fortsetter å støtte relevant forskning knyttet til klimaendringer. Endelig foreslår vi en mekanisme for ad-hoc utelukkelse fra fondet av selskaper som medvirker til alvorlig klimaskade. Eierskapstiltakene bør være hovedvirkemiddelet, og utelukkelses- og dialogprosessene bør koordineres og inngå i en samlet kjede av virkemidler.

Styrket eierskapsutøvelse og nytt klimarelatert kriterium for utelukkelse

Eierskapsutøvelse bør etter vår vurdering være Statens pensjonsfond utlands (SPU) viktigste redskap for å adressere klimaspørsmål. Vi foreslår at de eksisterende virkemidlene i Norges Banks eierskapsutøvelse for håndtering av klimarisiko styrkes ytterligere. Vi foreslår også at fondet fortsetter å støtte relevant forskning knyttet til klimaendringer. Endelig foreslår vi en mekanisme for ad-hoc utelukkelse fra fondet av selskaper som medvirker til alvorlig klimaskade. Eierskapstiltakene bør være hovedvirkemiddelet, og utelukkelses- og dialogprosessene bør koordineres og inngå i en samlet kjede av virkemidler.

Styrket eierskapsutøvelse

Energiproduksjon spiller en viktig rolle for samfunnet. Fossilt brensel – så vel olje og gass som kull – vil fortsatt utgjøre en del av denne produksjonen i flere tiår fremover. Spørsmålet er derfor ikke om investorer vil eie disse selskapene, men hvilke investorer som er "gode" eiere av disse verdipapirene i et finansielt og etisk perspektiv. Som en stor, langsiktig eier med en klart uttrykt målsetting om aktivt eierskap og dialog, samt kapasitet og utholdenhet til å gjennomføre målsettingen, har fondet alle muligheter til å bli en "god" eier i denne forstand.

Eierskapsutøvelse og dialog er derfor etter våre vurderinger de viktigste virkemidlene for å adressere klimaspørsmål. I rapporten foreslår vi flere tiltak på dette området. Tatt i betraktning fondets rolle og egenart og de klare forventningene som norske politikere har, bør Norges Bank ta sikte på å være en foregangsinstitusjon når det gjelder håndtering av klimaspørsmål. Analyser basert på dette arbeidet bør offentliggjøres så langt det lar seg gjøre.

Økt rapportering

Eierne av SPU bør ha kjennskap til klimarisikoen i porteføljen og hvordan denne styres. Vi anbefaler derfor mer rapportering om fondets karboneksponering og om hvordan klimaendringer er integrert i investeringsstrategien og beslutningsprosessene til Norges Bank.

Nytt kriterium for utelukkelse

Vi anbefaler at et nytt kriterium om «aktivitet som er skadelig for klimaet» tas inn i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Dette vil gjøre det mulig å utelukke enkeltselskaper dersom det, basert på samlet vurdering av selskapets aktiviteter, er en uakseptabel risiko for at selskapet bidrar til eller er ansvarlig for handlinger eller unnlatelser som er svært skadelige for klimaet. Vi drøfter spørsmål knyttet til anvendelse av et slikt kriterium i rapporten, men foreslår at den nærmere tolkningen og anvendelsen av kriteriet overlates til Etikkrådet. Vi foreslår å styrke koordineringen mellom Etikkrådet og banken.

Etter vår mening kan ikke kull- og petroleumselskapenes energiproduksjon, energibruk eller CO2-utslipp i seg selv sies å være i strid med alminnelig aksepterte etiske normer. Vi anbefaler derfor ikke en automatisk utelukkelse av alle kull- og petroleumsprodusenter fra fondet.

Ikke et klimapolitisk virkemiddel

Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansiell investor, vil etter vårt syn være både uheldig og lite effektivt.

Vi ser fram til en bred og åpen diskusjon om våre anbefalinger.

Ekspertgruppen har bestått av siviløkonom Martin Skancke (leder), professor Elroy Dimson, professor Laura Starks, professor Michael Hoel, Dr. Juris Gro Nystuen og forskningsleder Magdalena Kettis.

________________

Les mer: