Statsbudsjettet 2018

Digitalisering, sikrere ekom og smartere transport

- Norge ligger allerede i verdenstoppen i digitalisering og bruk av elbil, Internett, mobil og bredbånd. Ny teknologi og nye løsninger skaper sikrere, mer effektiv og grønnere transport. Regjeringen vil arbeide for at vi også fremover beholder vår gode posisjon, og at vi lykkes enda bedre med å mobilisere norsk industri og våre egne innovasjonsmiljøer. I 2018 setter vi av derfor av midler både til uttesting av ny transportteknologi og til sikrere ekomnett med større kapasitet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Teknologimilliarden

- Ny teknologi og nye løsninger vil fremover bidra til enklere hverdagsreiser, mer effektiv transport og mindre utslipp. Regjeringen ønsker å teste ut nye løsninger slik at norske innovasjonsmiljøer kan delta i teknologiutviklingen i transportsektoren, sier samferdselsministeren.

- I Nasjonal transportplan 2018-2029, som ble vedtatt av Stortinget i vår, la vi fram en ambisiøs strategi for å fremme og ta i bruk ny teknologi for å nå våre transportpolitiske mål, herunder å bidra til det grønne skiftet. En del av denne satsingen er "teknologimilliarden", som gjennom planperioden skal brukes til å fremme innovasjon og nye løsninger i samferdselssektoren. Nå setter regjeringen dette ut i livet, blant annet gjennom en konkurranse om smartere transport og ordningen Pilot-T, sier Solvik-Olsen.

Smartere transport i Norge

Regjeringen foreslår 15 millioner kroner i 2018 til en konkurranse om smartere transport i Norge. Midlene skal fordeles på 1-3 vinnere. Her kan fylkeskommunene konkurrere om midler til konkrete løsninger som tar i bruk ny teknologi for å fremme smarte og nye mobiltetstjenester. Fylkeskommunene kan samarbeide med privat næringsliv og innovasjonsmiljøer. Det legges opp til å bevilge totalt 100 millioner kroner i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan.

- Smartere transport vil gi oss bedre miljø med lavere utslipp, enklere hverdagsreiser, bedre framkommelighet og færre ulykker. Smarte byer er utenkelig uten moderne infrastruktur og fremtidsrettede transportløsninger. Utenfor byene kan smartere transport og ITS blant annet bidra til et bedre og mer sømløst kollektivtilbud, sier Solvik-Olsen.

Pilot-T

I Nasjonal transportplan lanserte regjeringen ordningen Pilot T, hvor aktører kan søke om midler til å forske på, utvikle og teste ut innovative mobilitetsløsninger. Gjennom ordningen skapes en konkurransearena hvor mange aktører kan prøve ut nye løsninger i praksis. Regjeringen setter av 30 millioner kroner til Pilot-T i 2018, går det frem av forslaget til statsbudsjett. Det legges opp til at midlene forvaltes av Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Gjør Norge klart for autonome biler og skip

- Norge er svært langt fremme i bruken av elbiler. Dermed har vi også et godt utgangspunkt for å høste fordelene av en tidlig overgang til selvkjørende biler. Autonome, elektriske kjøretøy vil mye raskere enn mange tror bli et vanlig syn på norske veier. Gevinstene er blant annet et betydelig potensial for færre ulykker, bedre framkommelighet, et utvidet kollektivtilbud bedre tilpasset den enkelte og redusert behov for å eie og bruke egen personbil til hverdagsreisene. Regjeringen har lagt frem et lovforslag som åpner for utprøving av autonome kjøretøy i sikre former. Dette vil gjøre det enklere å få utviklet gode løsninger tilpasset norske forhold. Vi tar sikte på at slik utprøving kan settes i gang fra 2018, sier samferdselsministeren.

- Norge kan allerede tilby verdens første testområde for autonome fartøy. Det er etablert i Trondheimsfjorden og understøtter de viktige marine innovasjonsklyngene vi har i Norge. Regjeringen legger til rette for at statlig sjøsikkerhetstjenester, infrastruktur og regelverk moderniseres og tilpasses slik at ny teknologi kan utvikles, prøves ut og tas i bruk. Regjeringen har gitt Kystverket en viktig rolle i arbeidet med å sikre at Norge også i fremtiden skal være en av de ledende maritime kunnskapsnasjonene, sier samferdselsministeren.

Pilotprosjekt for alternativt kjernenett skal styrke sikkerheten i ekomnettene

Samtlige ekomtilbydere er i dag avhengig av sentrale funksjoner i Telenors kjernenett. Telenor har et godt nett og en stabil drift. Større feil i dette nettet kan likevel lamme elektronisk kommunikasjon over hele landet, med potensielt alvorlige konsekvenser i mange sektorer med samfunnskritiske funksjoner.

Innenfor den foreslåtte rammen på totalt 183 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med telesikkerhet og –beredskap er 40 millioner kroner satt av til et pilotprosjekt for alternativt kjernenett. Målet med piloten er å demonstrere løsninger og muligheter for et fungerende marked for alternativt kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre kan benytte.

Nye fiberkabler til utlandet skal bøte på sårbarheter

Nesten all internettrafikk mellom Norge og utlandet går i dag fra Oslo via Sverige og Danmark. For å redusere denne sårbarheten foreslår regjeringen totalt 100 millioner kroner til å legge til rette for nye fiberkabler til utlandet, fordelt med en bevilgning på 40 millioner kroner i 2018 og en tilsagnsfullmakt på inntil 60 millioner kroner.
Bevilgningen skal først og fremst bidra til å bøte på sårbarheten med ensidig bruk av traséen via Sverige og Danmark, og vil samtidig kunne tilrettelegge for databasert næringsvirksomhet, blant annet datasenterindustri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nordområdene.

Telesikkerhet og –beredskap skal styrkes

Ekomnett- og tjenester blir stadig viktigere for folk, næringsliv og offentlige tjenester og samfunnskritiske funksjoner. Regjeringen har de siste årene økt innsatsen på sikkerhet i ekomnettene. I tillegg til prosjektene som omfatter alternativt kjernenett og fiberkabler til utlandet, er det for 2018 satt av 103 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med telesikkerhet og -beredskap. Tiltakene skal bidra til en mer robust infrastruktur, alternative framføringsveier og bedre håndtering av bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Midlene skal blant annet brukes til å sikre viktige elementer i det nasjonale transportnettet for elektronisk kommunikasjon, forsterke basestasjoner for mobiltelefoni og utplassere beredskapsmateriell og mobilt transmisjonsutstyr på beredskapslagre over hele landet.

En andel av den foreslåtte bevilgningen på 103 millioner kroner vil benyttes til programmet Forsterket ekom. Dette er et viktig bidrag til å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, inkludert styrking av lokal krisehåndteringsevne. I 2018 vil utbyggingen fortsette i nye kommuner, og sikre at lokal kriseledelse og befolkningen skal ha et sted i nærområdet for å gi og motta beskjeder, selv ved bortfall av strøm over lengre tid.

Tiltak for bedre mobil- og internettdekning

I tillegg til å gjøre ekomnettene sikrere, arbeider både ekombransjen og staten med å øke kapasitet og hastighet. Markedsaktørenes investeringer i ekomnett og -tjenester har økt med over 3 milliarder kroner siden 2013.

I 2016 ble det investert for 10,7 milliarder kroner i de norske ekomnettene. Investeringene utgjør om lag 30 prosent av den samlede omsetningen. Dette er blant de høyeste prosentandelene i Europa.

Staten bidrar med midler til bredbåndutbygging i områder uten grunnlag for kommersielle investeringer. Midlene tildeles av Nkom i en søknadsbasert ordning. For 2018 har regjeringen foreslått om lag 70 millioner kroner til denne ordningen.