– Regjeringen vil at personer som kommer til Norge møtes med tydeligere krav og forventninger om å lære seg norsk og komme i arbeid. Vi har ikke lykkes godt nok med integreringen når vi ser at innvandrere og deres barn er overrepresentert blant arbeidsledige og for mange snakker for dårlig norsk. Arbeiderparti-regjeringen tar derfor flere grep for å snu utviklingen., Gode norskferdigheter er avgjørende for tilgang til arbeid og utdanning, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Kommuner, bedrifter og enkeltpersoner rapporterer at språk oftest er den største barrieren for å komme ut i jobb og delta i samfunnet.

– Jeg vil snu alle steiner for å øke sysselsettingen blant flyktninger og innvandrere. Derfor ønsker jeg at noen av våre fremste eksperter skal komme med forslag til å forbedre dette. Opplæringen må organiseres og innrettes slik at flest mulig får de språkferdighetene som trengs for å delta i arbeidslivet og samfunnet. Vi gjør dette fordi vi vil at flere skal lykkes sier Stenseng.

Statsråd Kjersti Stenseng på vei inn i et lokale i Bergen.
Regjeringen setter ned et utvalg som skal gjennomgå norskopplæringen med ett tydelig mål: å få flere innvandrere i jobb. Utvalget skal vurdere hvordan språkopplæringen for voksne innvandrere kan forbedres. Foto: Jørgen Mortensønn Mo / AID

Vil ha en bedre norskopplæring 

Med norskopplæringstilbudet til voksne innvandrere menes alle offentlige og private opplæringstilbud i norsk språk. Det kan være i regi av kommuner, fylkeskommuner, Nav, arbeidsgivere, ideelle og private tilbydere. Norskopplæringsfeltet er i dag preget av et stort mangfold av aktører og ordninger som eksisterer side om side, med liten grad av samordning.

– Fellesskapet bruker flere milliarder hvert år på norskopplæring og jeg er opptatt av at vi bruker fellesskapets midler best mulig. Det er viktig både for den som bruker tilbudet og for oss som samfunn. Her er det et stort potensial for bedre tilpasninger, bruk av pedagogiske virkemidler og samordning av norskopplæring på tvers av disse, sier statsråden.

Om lag 100 000 personer mottok et norskopplæringstilbud i 2024. Samme år ble det brukt over to milliarder kroner til kommunal og fylkeskommunal norskopplæring til nyankomne. Kostnader til øvrige tilbud kommer i tillegg.

Illustrasjon norskopplæring for voksne innvandrere
Om lag 100 000 personer mottok et norskopplæringstilbud i 2024. Samme år ble det brukt over to milliarder kroner til kommunal og fylkeskommunal norskopplæring til nyankomne. Kostnader til øvrige tilbud kommer i tillegg. Foto: Jørgen Mortensønn Mo / AID

Utvalg skal levere rapport neste år

Ekspertutvalget skal se om det er behov for endringer i ansvarsfordeling, organisering og innhold i norskopplæringstilbudet, hvordan midler kan brukes mest mulig effektivt, og på en slik måte at deltakerne oppnår best mulig norskferdigheter.

Utvalget skal ledes av Kristin Holm Jensen. Jensen er avdelingsdirektør i KS, og har solid erfaring fra statlig forvaltning med god kjennskap til de ulike norskopplæringstilbudene.

– Jeg ser fram til å ta fatt på dette viktige arbeidet som vil ha betydning for mange voksne innvandrere, deres familier og det norske samfunnet. Med et målrettet og tilgjengelig norskopplæringstilbud kan flere innvandrere komme i jobb og bli en del av fellesskapet.

Ekspertutvalget skal levere sin rapport til departementet innen 15. juni 2027.

Utvalgets medlemmer

  • Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør i KS
  • Trond Rønningen, statsforvalter Vestfold og Telemark, Vestfold
  • Hanne Kavli, daglig leder Fafo, Akershus
  • Dag Ingvar Jacobsen, professor Universitetet i Agder, Agder
  • Sayed Sami Soltani, rektor Ås læringssenter, Akershus
  • Kjell Inge Breivoll, rektor Trondheim voksenopplæringssenter vgs, Trøndelag
  • Tatjana Cernakova, konstituert daglig leder Briga AS, Akershus
  • Pia Sofie Walle, equality, diversity & inclusion leader, IKEA, Akershus
  • Bodil Gullseth, 2. nestleder Skolenes landsforbund (SL) LO, Trøndelag
  • Ingeborg Malterud, fagsjef og kompetansepolitisk ansvarlig, NHO, Oslo

Les hele mandatet her.

Status på regjeringens arbeid for å styrke integreringspolitikken

I Regjeringen plan for Norge (2025-2029) heter det at Norge skal sikre en kontrollert og bærekraftig innvandring.

Dette har regjeringen gjort: 

  • Sendt på høring et forslag om en ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger.
  • Sendt forslag til ny integreringserklæring til Stortinget.
  • Gitt IMDi oppdrag med å lage en segreringsmonitor. Monitoren, som skal være på plass i løpet av året, skal gi oss bedre kunnskap om hvordan vi kan motvirke økt segregering, marginalisering og utenforskap.
  • Utredet det juridiske handlingsrommet for å begrense sekundærflytting.
  • Endret integreringsloven for å legge til rette økt arbeidsretting og formell opplæring
  • Styrket Jobbsjansen slik at 100 flere innvandrerkvinner får tilbud om å delta i ordningen i 2026
  • Startet arbeidet med en ny integreringsstategi, med mål om økt arbeidsdeltakelse, bedre levekår og mindre segregering.