Nytt straffebud om involvering av mindreårige i kriminalitet trer i kraft 1. juli

Straffebudet i ny § 200 i straffeloven retter seg mot den som involverer en mindreårig i nærmere angitte straffbare handlinger eller straffbare handlinger som kan medføre fengsel i 3 år eller mer. Straffebudet retter seg også mot den som rekrutterer en mindreårig til å begå en straffbar handling som nevnt. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 3 år. En egen bestemmelse om grov overtredelse i ny § 200 a med en strafferamme på fengsel inntil 6 år er også tatt inn.

Samleforskriften til oreigningsloven trådte i kraft 1. juni 2026

Oreigning er å måtte gi fra seg eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom mot å få erstatning for den beregnede verdien av det som eksproprieres. Samleforskriften forenkler og klargjør rettstilstanden på området. Udaterte regler er opphevet, og reglene som videreføres er utformet mer direkte og er også oppdatert språklig. Forskriften sikrer at de organene som har og bør ha myndighet etter loven, nå har den, og at oversikten over myndighetsplasseringen er lett tilgjengelig for brukerne. Tidligere videredelegeringer fra departementene til underliggende organer oppheves med den nye forskriften. Skal myndighet legges til andre organer enn det som fremgår av forskriften, må forskriften endres, se § 9.

Fra 1. juli kan politiet bruke personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer

Denne hjemmelen har ikke politiet hatt før, slik flere offentlige organer allerede har. Den vil blant annet sikre at politiet kan bruke reelle opplysninger for å teste og utvikle informasjonssystemer som skal anvendes til politimessige formål eller grensekontrollformål.

Fra 1. juli kan Politihøgskolen stille krav om plettfri vandel ved opptak til videreutdanning eller høyere grads studier

Endringen i politiloven § 24 b, gir Politihøgskolen rett til å kreve plettfri vandel og fremlegging av uttømmende og utvidet politiattest fra personer som skal ta videreutdanning eller høyere grads studier. Bakgrunnen for endringen er det ettårige etterforskingsstudiet som skal tilbys ved Politihøgskolen fra høsten 2026 som påbygning til bachelorgrad.

Norge og Europa innfører nytt regelverk som styrker kontrollen med migrasjon

Regelverket, som trådte i kraft 12. juni i år, er del av EUs «Pakt for migrasjon og asyl». Pakten innfører flere tiltak for å bekjempe ulovlig migrasjon og forhindre sekundærmigrasjon i Europa. Den innebærer en omfattende og helhetlig reform av asyl- og migrasjonssystemet i Europa. Som følge av våre avtaler med EU, har Norge innført flere av rettsaktene som inngår i regelverkspakken. Det gjelder blant annet screeningforordningen, deler av regelverket om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR), den nye Eurodac‑forordningen og kriseforordningen.

Fra 1. juli vil det ikke lenger være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse

Denne klageretten er ikke nødvendig for å ivareta utlendingens rettssikkerhet og eventuelle beskyttelsesbehov, og den gjør saksgangen unødig komplisert og ressurskrevende. En utlending som får avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse kan kreve å få sin opprinnelige asylsøknad individuelt behandlet etter utlendingsloven § 28, og det foreslås ikke endringer i retten til å klage over et avslagsvedtak etter de ordinære reglene.

Fra 1. juli kan UDI unnlate å gjennomføre asylintervju i flere asylsaker enn i dag

UDI gjennomfører i dag asylintervju i de fleste asylsaker, med unntak for søkere som blir bortvist til et første asylsøkerland eller land som deltar i Dublin-samarbeidet. UDI kan også unnlate å gjennomføre intervju i klare innvilgelsessaker eller dersom asylsøknaden anses som åpenbart grunnløs. I saker der det ikke gjennomføres asylintervju, baseres saksbehandlingen på opplysningene i politiregisteringen. Fra 1. juli 2026 forskriftsfestes dagens praksis. I tillegg forskriftsfestes det at UDI kan unnlate å gjennomføre asylintervju dersom landinformasjon og UDIs praksis tilsier at det er høy sannsynlighet for at søknaden vil bli avslått. Det er en forutsetning at søkeren har fått uttale seg om årsaken til søknaden om beskyttelse og hva hen frykter ved retur.

Tilrettelegging slik at arbeidstakerorganisasjoner kan fremme kandidater på kvoten for overføringsflyktninger

Norge har en årlig kvote for overføringsflyktninger. Bakgrunnen for endring i forskriften er et ønske om å styrke muligheten for at fagorganiserte som er utsatt for forfølgelse kan gis internasjonal beskyttelse under kvoten for overføringsflyktninger. Forslagsrett på kvoten for overføringsflyktninger er regulert i utlendingsloven § 35 og utlendingsforskriften § 7-6. Forskriftsendringen skal etter planen tre i kraft i august 2026.  

Ny forskrift om cybersikkerhetssertifisering trer i kraft 23. juni 2026

Den nye forskriften gjennomfører EUs cybersikkerhetsforordningen i norsk rett. Forordningen skal heve det generelle nivået av cybersikkerhet, robusthet og tillit til digitale produkter og tjenester, og etablerer et felles rammeverk for frivillig cybersikkerhetssertifisering, og gjennomføringen legger til rette for at norske virksomheter kan oppnå sertifiseringer, som vil være gyldige i hele EØS. Konkrete sertifiseringsordninger fastsettes senere.

Fra 1. juli lovfestes prinsippet om tilfeldig saksfordeling i domstolene

Endringene i prosessregelverket skal styrke domstolenes uavhengighet og sikre tillit og åpenhet i domstolene. De er en del av oppfølgingen av Domstolkommisjonens andre delutredning.

  • Prinsippet som har vært antatt å gjelde for saksfordelingene i domstolene om at saker som hovedregel skal fordeles tilfeldig mellom dommerne, blir nå lovfestet. Dette vil ytterligere sikre en avhengig og upartisk saksbehandling, og er i samsvar med internasjonale anbefalinger.
  • Videre lovfestes antallet dommere i Høyesterett, slik at eventuelle endringer i antallet må vedtas av Stortinget.
  • Regjeringens kompetanse til å dele Høyesterett inn i avdelinger overføres samtidig til høyesterettsjustitiarius.
  • I tillegg fjernes begrensningen «i utpekte domstoler» fra forskriftshjemlene i tvisteloven og straffeprosessloven om avspilling av opptak fra tingrettsbehandlingen i lagmannsretten. Dermed vil samtlige lagmannsretter kunne spille av opptak fra tingretten når slike opptak foreligger, og vilkårene for dette for øvrig er oppfylt.

12. juni 2026 trådte enkelte endringer i utleveringsloven i kraft, som skal forenkle og styrke det internasjonale rettslige samarbeidet  

Blant annet er adgangen til aksessorisk utlevering utvidet, slik at det er tilstrekkelig at kravet om strafferamme er oppfylt for ett av lovbruddene, se utleveringsloven § 3 tredje ledd. Lovens § 13 tredje og fjerde ledd er endret slik at norske myndigheter nå kan godta kopi av pågripelsesbeslutning eller dom som vedlegg til utleveringsbegjæringer. Det er også lagt til en ny bestemmelse, § 23 c, som regulerer i hvilken utstrekning norske myndigheter kan yte bistand til Den europeiske påtalemyndighet (EPPO). I § 9 tredje punktum er det gjort en endring som åpner for utlevering til Schengen-landene Sveits og Liechtenstein selv om forholdet er foreldet etter norsk rett. Lovendringene gjør det også mulig å inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996.

Fra 1. juli 2026 trer det i kraft endringer i §§ 4 og 11 i forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker. Departementet fjerner kravet om at rettsanmodninger som er sendt elektronisk i tråd med overenskomst med fremmed stat må ettersendes per post.

1. juli 2026 trer endringer i utleveringsloven § 18 i kraft

Endringene, som er en delvis oppfølging av NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven, vil bidra til mer effektiv og formålstjenlig behandling av saker om utlevering av lovbrytere. De skal sikre en raskere og mer effektiv håndtering av utleveringssaker i Justis- og beredskapsdepartementet, uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til den ettersøkte. Det vil også bidra til at varetektstiden samlet sett reduseres, slik at den som er begjært utlevert unngår langvarig uvisshet om utfallet av saken. Lovendringene vil dessuten bidra til å klargjøre ansvarsfordelingen mellom påtalemyndigheten, domstolen og departementet, og derigjennom sørge for en mer effektiv utleveringsprosess. Det vil igjen bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrensene.

Fotnoter

Oreigning

Ekspropriasjon

Aksessorisk utlevering

Aksessorisk utlevering betyr at det, ved utlevering for flere handlinger, er tilstrekkelig at kravet til strafferamme er oppfylt for én av handlingene.