Endringer i lover og regler fra 1. juli 2026

1. juli trer en rekke endringer i lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene. Oversikten blir oppdatert fortløpende.

Stønadene til einsleg mor eller far etter folketrygdlova kapittel 15 blir delvis avvikla

Endringa inneber at overgangsstønaden og stønad til barnetilsyn til einslege i arbeid blir forbehaldt einslege som har aleineomsorg for barn opp til 14 månader eller som har særleg tilsynskrevjande barn. For alle andre einlege foreldre blir stønadene avvikla.

Stønader til dekning av utgifter i samband med yrkesretta aktivitet blir avvikla for alle, sidan det ikkje lenger vil bli stilt krav om yrkesretta aktivitet for å få rett til overgangsstønad.

Endringane vil berre gjelde for nye tilfelle. Dei som har søkt om og er innvilga stønad etter dei reglane som gjaldt fram til 1. juli 2026, vil kunne behalde stønadene heilt fram til 1. juli 2031.

Det er gitt ei eiga forskrift om overgangsreglar for dei som er omfatta av reglane som gjaldt fram til 1. juli 2026.

Som følgje av endringane i folketrygdlova kapittel 15, er det gjort endringar også i folketrygdloven kapittel 17 og 17a, som gjeld flytting av heimelen for å gi stønader til etterlatne som er i yrkesretta aktivitet.

Som følgje av den delvise avviklinga av stønad til einsleg mor eller far, er det også gjort endringar i forskriftene som regulerer stønadene nærmare. Fordi fleire paragrafar i folketrygdlova kapittel 15 er oppheva, er heimelen for forskriftene er flytta frå kapittel 15 i til kapittel 17 og 17 a, og dei nærmare reglane om stønadene er tilsvarande flytte til forskriftene som gjeld stønadene etter folketrygdlova kapittel 17 og 17 a.

Vidare er det vedtatt forskrift om overgangsreglar i samband med endringane.

Høring - Forslag til forskriftsendringer som følge av omlegging av formål og målgrupper for stønadene til enslig mor eller far jf. folketrygdloven kapittel 15 og overgangsregler knyttet til omleggingen

Oppdragsgivaransvar for å sikre at reglane om HMS-kort blir overhaldne

Det er innført reglar om HMS-kortordningar i fleire bransjar: bygg- og anlegg, reinhald, bilpleie, hjulskift og hjullagring, og frå 1. januar 2026 blei det også innført for «varetransportbransjen».

For å sikre at fleire etterlever reglane om HMS-kort er det no vedteke nye reglar som gir heimel til å fastsetje forskrifter om oppdragsgivaransvar for å sikre at forskrifter om HMS-kort blir overhaldne. Forslaget er ei oppfølging av regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Stortinget har vedteke ein lovheimel som trer i kraft 1. juli 2026.

Vidareføring av mellombelse lovendringar som følgje av innkomstane av fordrivne frå Ukraina

Dei mellombelse endringane i 10 lover vidareførast frå 1. juli 2026 med enkelte tilpassingar i heimelen til å gi forskrift i integreringslova. Det er nå heimel til å gje mellombels forskrift om tilpassingar i integreringstiltak for personar som har hatt kollektivt vern og som deretter får status som asylsøkjarar.

Endringane trer i kraft 1. juli 2026. Dei blir oppheva 1. juli 2028.

Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald

Det er vedteke ei ny lov om særskild innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. Lova regulerer handsaming av personopplysningar og deling av teiepliktige opplysningar i den særskilde innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald. Lova skal i tillegg etablere eit rettsleg rammeverk for denne innsatsen.

Lova tek til å gjelde 1. juli 2026. Forskrift til lova, med nærmare reglar om handsaming og deling av personopplysningar, vil tre i kraft på eit seinare tidspunkt.

Barnevaldsundersøkingslova

Frå 1. juli 2026 trer lov om undersøkingar av offentlege verksemders arbeid i saker om drap, vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevaldsundersøkingslova) i kraft.

Gjennom undersøking av alvorlege saker skal Statens helsetilsyn bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- og forbetringspunkt i offentlege verksemders arbeid for å førebygge drap, vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Lovdata)

Ikrafttredelse av bestemmelse om sanntidstekst i ekomforskriften § 4-15 første ledd andre punktum

Ekomloven pålegger tilbydere av tjenester om internettilgang og talekommunikasjon å tilby likeverdig tilgang for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne.

Videre pålegger ekomforskriften § 4-15 første ledd andre punktum å tilby sanntidstekst for denne brukergruppen, det vil si at tale oversettes til tekst på telefonen i sanntid.

Etter en overgangsperiode settes bestemmelsen om sanntid i kraft. 1. juli 2026.

Forskrift om elektroniske kommunikasjonsnett og elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomforskriften) - Lovdata

Lovendring om prioritering av nasjonale sikkerheitsinteresser ved tilknyting til straumnettet

Frå 1. juli 2026 opnar energilova for at Kongen i statsråd kan fatte vedtak overfor nettselskapa om å prioritere ein bestemt uttakskunde når det er naudsynt av omsyn til nasjonale sikkerheitsinteresser. Definisjonen av nasjonale sikkerheitsinteresser følgjer av sikkerheitslova.

Forskriftsendringar i forskrift om sikkerheit og beredskap i kraftforsyninga (kraftberedskapsforskrifta) – Noregs vassdrags- og energidirektorat

Frå 1. juli 2026 blir krava til reparasjonsberedskap i kraftforsyninga styrkte. Endringane inneber mellom anna at reparasjonsberedskapen skal dimensjonerast på grunnlag av risikovurderingar. Det kjem også krav om at nettselskapa skal dimensjonere beredskapen for sabotasje mot minst to anlegg.

Endringer i kraftberedskapsforskriften (Lovdata)

Skatt

Økt grense for lavest verdsettelse av bolig i formuesskatten

Det innføres en økning i grensen for lavest verdsetting av bolig i formuesskatten fra 10 til 14 mill. kroner. Endringen trer i kraft 1. januar 2026.

Økt skattefradrag i pensjonsinntekt

Det innføres en økning i pensjonsskattefradraget. Endringen innebærer:

økning i pensjonsskattefradraget til 39 100 kroner,
økning i innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 til 294 200 kroner,
økning i innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 til 437 100 kroner og
økning i satsen for nedtrapping i trinn 1 til 19,1 pst.

Endringen trer i kraft 1. januar 2026.

Aktivitetspenger for unge

Det innføres skatteplikt og rapporteringsplikt for «aktivitetspenger for unge». «Aktivitetspenger for unge» er en forsøksordning under prosjektet Et enklere NAV. Endringene trer i kraft 1. juli 2026.

Avgift

Refusjon av CO₂-avgift for kvotepliktige virksomheter

Det innføres en ordning med refusjon av CO₂-avgift for kvotepliktige virksomheter for mineralske produkter kjøpt i januar og februar 2026. Dette gjennomføres ved endringer i særavgiftsforskriften. Endringen trer i kraft 1. januar 2026.

Prop. 95 LS (2025–2026) punkt. 9.3

Justering i de nye merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester

Det gjøres en liten justering i sikkerhetsventilen for å motvirke dobbeltbeskatning i de nye merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester. De nye reglene trer i kraft 1. juli 2026.

Økt tollavgift på import av landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland og Belarus

Det innføres økt tollavgift på import av landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland og Belarus. Økt tollavgift gjennomføres ved forskrift til vareførselsloven. Forskriften trer i kraft 1. juli 2026.

Finansmarkedene

Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven)

Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) som gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning trer i kraft 1. august 2026. Loven samler reguleringen av folkefinansiering i en egen lov.

Flere endringer i finansforetaksloven

Finansforetaksloven § 2-1 tredje ledd endres slik at foretak løpende kan yte lån til tilknyttede foretak uten at dette anses som finansieringsvirksomhet som krever konsesjon.

Ved endringer i finansforetaksloven § 5-1 presiseres det med henvisning til § 8-5 at datterforetak av foretak hjemmehørende i et annet EU/EØS-land har samme krav til antall styremedlemmer som norske foretak. Samtidig gis Finanstilsynet hjemmel til å pålegge foretaket å ha flere styremedlemmer enn lovens minstekrav.

Det åpnes for utvidet adgang til deling av informasjon for å avdekke kriminalitet og særskilt dispensasjonshjemmel fra taushetsplikten for opplysninger som skal brukes til forskningsformål i finansforetaksloven § 16-2.

Finansdepartementet får i § 20-51 sjette ledd hjemmel til å fastsettes nærmere regler om kostnadsdekning når Bankenes sikringsfond utfører oppgaver for Finanstilsynet.

Endringene trer i kraft 1. juli 2026.

Endringer i verdipapirhandelloven

Samtykkekravet i verdipapirhandelloven § 4-9 for elektronisk kommunikasjon mellom utsteder og aksjeeier endres fra krav om uttrykkelig samtykke til passivt samtykke, så lenge generalforsamlingen har fattet vedtak om dette. Endringen trer i kraft 1. juli 2026.

Endringer i regnskapsførerloven

Endringene gjelder unntak yrkeskvalifikasjonsloven for regnskapsførere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland (land utenfor EØS, Sveit og Storbritannia), og klargjøring av praksiskrav fra privat revisjon for godkjennelse som statsautorisert regnskapsfører. Endringene trer i kraft 1. juli 2026.

Endringer i finanstilsynsloven

Endringene innebærer at begrensninger i regjeringens og departementets instruksjons- og omgjøringsmyndighet ikke vil gjelde for oppgaver og kompetanse Finanstilsynet måtte få etter sikkerhetsloven. Videre gis hjemmel til å fastsette i forskrift hvilket organ som skal behandle klager over Finanstilsynets vedtak dersom det er tvil om det er Finanstilsynsklagenemnda eller departementet som er rett klageinstans. Endringene trer i kraft 1. juli 2026.

Endringer i DORA-loven

Lovendringene innebærer blant annet at departementet gis mulighet til å i forskrift gi DORA-forordningen anvendelse for Norsk naturskadepool, samt til å i forskrift gi Norges Bank mulighet til å kreve inn bidrag til kostnadsdekning for avansert testing av foretaks motstandsdyktighet mot cyberangrep (såkalt TLPT). Endringene trer i kraft 1. juli 2026.

Toll

Endringer i vareførselsloven

Det innføres en registreringsordning under Tolletaten. Registeringsordningen gjelder for aktører i Norge som må ha et identifikasjonsnummer som følge av EU-rettsaker som blir innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Endringene trer i kraft 1. juli 2026.

Endringer i anskaffelsesregelverket for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

Fra 1. juli 2026 økes grensen for når anskaffelsesregelverket gjelder, fra 100 000 kroner til 500 000 kroner ekskl. mva.

Dette innebærer at anskaffelser med en verdi under 500 000 kroner ekskl. mva. ikke lenger omfattes av anskaffelsesregelverket. Den samme grensen vil gjelde for anskaffelser etter forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Endringene i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser vil tre i kraft ila. juli.

Endringer i anskaffelsesregelverket

Ny forskrift som gir Forsvarets fagskoler nødvendig unntak og tilpasninger til fagskoleloven

Regjeringen har vedtatt en ny forskrift som gir Forsvarets fagskoler nødvendig unntak og tilpasninger til fagskoleloven.

Vedtaket betyr i praksis at flere utdanninger i Forsvaret kan gi formell dokumentasjon og studiepoeng, på lik linje med sivile fagskoleutdanninger.

Forskriftsendringen trer i kraft 1. juli.

Forsvarets utdanninger kan nå bli godkjente fagskoleutdanninger

Ny meldeordning for alvorlege hendingar i helse- og omsorgstenesta

I samband med innføringa av ei ny meldeordning for alvorlege hendingar i helse- og omsorgstenesta, som erstattar dagens varslingsordning, blir det gjort endringar i mellom anna helsetilsynslova, lov om Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta og pasient- og brukarrettslova. Formålet med den nye meldeordninga er å styrke tryggleiken for pasientar og brukarar, og særleg å styrke arbeidet med læring og forbetring for å kunne unngå liknande alvorlege hendingar i framtida. Lovendringane følger opp delar av framlegga i ein rapport frå Varselutvalet som blei lagd fram 12. april 2023.

Fritak av eigenandel

Med verknad frå 1. august 2026 blir fritak for eigenandelar under eigenandelstakordninga auka frå 16 til 18 år. Eigenandelstakordninga gjeld eigenandelar til legehjelp (inkl. laboratorieprøver og røntgen), psykologhjelp, poliklinikk, legemiddel og medisinsk forbruksmateriell på blå resept, samt pasientreiser, fysioterapi, enkelte former for tannbehandling, opphald ved opptreningsinstitusjonar som har driftsavtale med regionale helseføretak og behandlingsreiser til utlandet.

Endrar følgande forskrifter:

Saka blir oppdatert med lenke til endringsforskrift hjå Lovdata.

Forenkling av refusjonsvurderingar

Fleire endringar i blåreseptforskrifta og legemiddelforskrifta for å forenkle og effektivisere refusjonsvurderingar på folketrygdområdet blir sett i verk. Endringane følger opp prioriteringsmeldinga og skal gi raskare tilgang til legemiddel, betre ressursutnytting og betre samordning med systemet for Nye metodar. Det blir mellom anna presisert at fullmaktsgrensa på 100 millionar kroner skal vurderast per bruksområde. Vidare blir det opna for meir fleksible vurderingar og enklare prosessar for legemiddel med låge budsjettkonsekvensar, samt tydelegare rammer for individuell stønad etter blåreseptforskrifta § 3.

Saka blir oppdatert med lenke til endringsforskrift hjå Lovdata.

Avgrensingar i sal av lystgass

Regjeringa har fastsett ei forskrift om omsetnad og innførsel av produkt med lystgass. Det blir dermed ulovleg å selje til personar under 18 år og å omsette lystgass til rusformål.

Forskrift om omsetning og innførsel av produkt med lystgass (lovdata.no)

Endringar i regelverket om brukarrom

Endringar i brukarromslova, helse- og omsorgstenestelova og i brukarromsforskrifta skal gjere det enklare for kommunar å opprette tilbod om brukarrom og bidra til at fleire personar med alvorleg rusmiddelproblem får tilgang til brukarrom. Mellom anna får kommunane høve til å inngå avtale med ideelle organisasjonar om drifta av brukarrom. Endringane i målgruppa for brukarrom inneber mellom anna at det ikkje lenger skal vere ei føresetnad at personane injiserar narkotika. Regelverket vil no likestille alle inntaksmåtar.

Saka blir oppdatert med lenker til endringsforskrift hjå Lovdata.

Gjennomføring av ruskontroll

Helse- og omsorgstenestelova § 3-9 c om rådgivande eining for russaker er endra slik at eininga ikkje lenger skal gjennomføre ruskontroll.

Helse- og omsorgstenestelova (lovdata.no)

Presisering av retten til å med pårørande eller andre støttepersonar

Pasient- og brukerrettslova blir endra slik at det blir tydeleg at pasientar og brukarar har rett til å ha med ein eller fleire støttepersonar ein sjølv har vald ved undersøking og behandling. Det blir også klargjort at det berre kan gjerast unntak frå denne retten når det er nødvendig for å gi forsvarlege helse- og omsorgstenester. Lovendringa gjer det i tillegg klart at helsepersonell og helseverksemder har ansvar for å sørge for at retten til å medverke, mellom anna ved å ha andre til stades når helse- og omsorgstenester blir gitt, faktisk blir oppfylt. Lovendringane er i det vesentlege ei vidareføring av gjeldande rett.

Endringslov til pasient- og brukarrrettslova mv. (lovdata.no)

Endringar i teieplikta til helsepersonell

Endringar i fleire føresegn om teieplikt og tilgang til helseopplysningar trer i kraft. Formålet med endringane er at regelverket blir betre eigna til å gjere helseopplysninger tilgjengelege for behandling av pasientane (informasjonsdeling) og meir digitaliseringsvennlege. Dette vil bidra til betre pasienttryggleik. Endringane skal også gjere regelverket lettare å forstå og bruke.

Endringane gjeld mellom anna:

Lovfesting av at helsepersonell kan få direkte tilgang til relevante og nødvendige helseopplysningar i journalsystem til andre verksemder.
Viss helsepersonell ønsker å motta ei opplysning, skal legen sjølv vurdere om tilgjengeleggjering av opplysningane oppfyller krava i lova for å yte helsehjelp til pasienten. I dag er det helsepersonellet og verksemda som har ansvar for opplysningane som må vurdere dette.
Ein enklare og større rett til å bruke opplysningar om andre pasientar i behandlinga av eigne pasientar. Alt autorisert helsepersonell skal få moglegheit til dette, ikkje berre utpeikte legar og tannlegar som i dag.
Logg skal også innehalde informasjon om kva slags opplysningar som er gjort tilgjengeleg. I dag er det berre krav om tidsrom, kven som har fått tilgang og grunnlaget for kvifor opplysninga har blitt gjort tilgjengeleg.

Endringslov til helsepersonellova og pasientjournallova mv. (lovdata.no)

Styrka forsyningstryggleik

Det blir gjort endringar i legemiddelforskrifta og forskrift om medisinsk utstyr for å gjennomføre EUs forordning (EU) 2022/123 i norsk rett om utvidinga av mandatet til Det europeiske legemiddelbyrået (EMA). Saksforholdet er behandla av Stortinget gjennom Prop. 77 LS (2025–2026). Formålet er å styrke forsyningstryggleiken og beredskapen for legemiddel og medisinsk utstyr ved helsekriser og andre alvorlege hendingar som rammar fleire land. Endringane skal bidra til betre tilgang til nødvendige legemiddel og utstyr i krisesituasjonar.

Forskrift om endring i legemiddelforskriften og forskrift om medisinsk utstyr (lovdata.no)

Justering av takstar for ulike yrkesgrupper

Etter forhandlingar med profesjonsorganisasjonane er det gjort endringar i takstane for legar, fysioterapeutar, kiropraktorar, logoped og audiopedagogar. Mellom anna er eigenandelane auka.

Saka blir oppdatert med lenker til endringsforskrift hjå Lovdata.

Avvikling av fond for kiropraktorar

I forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktorar blir § 8 Tilskot til fellesformål for kiropraktorar oppheva. Dette inneber at avsetjing til fond for etter- og vidareutdanning av kiropraktorar frå folketrygda blir avvikla.

Saka blir oppdatert med lenke til endringsforskrift hjå Lovdata.

Nytt straffebud om involvering av mindreårige i kriminalitet trer i kraft 1. juli

Straffebudet i ny § 200 i straffeloven retter seg mot den som involverer en mindreårig i nærmere angitte straffbare handlinger eller straffbare handlinger som kan medføre fengsel i 3 år eller mer. Straffebudet retter seg også mot den som rekrutterer en mindreårig til å begå en straffbar handling som nevnt. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 3 år. En egen bestemmelse om grov overtredelse i ny § 200 a med en strafferamme på fengsel inntil 6 år er også tatt inn.

Samleforskriften til oreigningsloven trådte i kraft 1. juni 2026

Oreigning er å måtte gi fra seg eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom mot å få erstatning for den beregnede verdien av det som eksproprieres. Samleforskriften forenkler og klargjør rettstilstanden på området. Udaterte regler er opphevet, og reglene som videreføres er utformet mer direkte og er også oppdatert språklig. Forskriften sikrer at de organene som har og bør ha myndighet etter loven, nå har den, og at oversikten over myndighetsplasseringen er lett tilgjengelig for brukerne. Tidligere videredelegeringer fra departementene til underliggende organer oppheves med den nye forskriften. Skal myndighet legges til andre organer enn det som fremgår av forskriften, må forskriften endres, se § 9.

Fra 1. juli kan politiet bruke personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer

Denne hjemmelen har ikke politiet hatt før, slik flere offentlige organer allerede har. Den vil blant annet sikre at politiet kan bruke reelle opplysninger for å teste og utvikle informasjonssystemer som skal anvendes til politimessige formål eller grensekontrollformål.

Fra 1. juli kan Politihøgskolen stille krav om plettfri vandel ved opptak til videreutdanning eller høyere grads studier

Endringen i politiloven § 24 b, gir Politihøgskolen rett til å kreve plettfri vandel og fremlegging av uttømmende og utvidet politiattest fra personer som skal ta videreutdanning eller høyere grads studier. Bakgrunnen for endringen er det ettårige etterforskingsstudiet som skal tilbys ved Politihøgskolen fra høsten 2026 som påbygning til bachelorgrad.

Norge og Europa innfører nytt regelverk som styrker kontrollen med migrasjon

Regelverket, som trådte i kraft 12. juni i år, er del av EUs «Pakt for migrasjon og asyl». Pakten innfører flere tiltak for å bekjempe ulovlig migrasjon og forhindre sekundærmigrasjon i Europa. Den innebærer en omfattende og helhetlig reform av asyl- og migrasjonssystemet i Europa. Som følge av våre avtaler med EU, har Norge innført flere av rettsaktene som inngår i regelverkspakken. Det gjelder blant annet screeningforordningen, deler av regelverket om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR), den nye Eurodac‑forordningen og kriseforordningen.

Fra 1. juli vil det ikke lenger være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse

Denne klageretten er ikke nødvendig for å ivareta utlendingens rettssikkerhet og eventuelle beskyttelsesbehov, og den gjør saksgangen unødig komplisert og ressurskrevende. En utlending som får avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse kan kreve å få sin opprinnelige asylsøknad individuelt behandlet etter utlendingsloven § 28, og det foreslås ikke endringer i retten til å klage over et avslagsvedtak etter de ordinære reglene.

Fra 1. juli kan UDI unnlate å gjennomføre asylintervju i flere asylsaker enn i dag

UDI gjennomfører i dag asylintervju i de fleste asylsaker, med unntak for søkere som blir bortvist til et første asylsøkerland eller land som deltar i Dublin-samarbeidet. UDI kan også unnlate å gjennomføre intervju i klare innvilgelsessaker eller dersom asylsøknaden anses som åpenbart grunnløs. I saker der det ikke gjennomføres asylintervju, baseres saksbehandlingen på opplysningene i politiregisteringen. Fra 1. juli 2026 forskriftsfestes dagens praksis. I tillegg forskriftsfestes det at UDI kan unnlate å gjennomføre asylintervju dersom landinformasjon og UDIs praksis tilsier at det er høy sannsynlighet for at søknaden vil bli avslått. Det er en forutsetning at søkeren har fått uttale seg om årsaken til søknaden om beskyttelse og hva hen frykter ved retur.

Tilrettelegging slik at arbeidstakerorganisasjoner kan fremme kandidater på kvoten for overføringsflyktninger

Norge har en årlig kvote for overføringsflyktninger. Bakgrunnen for endring i forskriften er et ønske om å styrke muligheten for at fagorganiserte som er utsatt for forfølgelse kan gis internasjonal beskyttelse under kvoten for overføringsflyktninger. Forslagsrett på kvoten for overføringsflyktninger er regulert i utlendingsloven § 35 og utlendingsforskriften § 7-6. Forskriftsendringen skal etter planen tre i kraft i august 2026.

Ny forskrift om cybersikkerhetssertifisering trer i kraft 23. juni 2026

Den nye forskriften gjennomfører EUs cybersikkerhetsforordningen i norsk rett. Forordningen skal heve det generelle nivået av cybersikkerhet, robusthet og tillit til digitale produkter og tjenester, og etablerer et felles rammeverk for frivillig cybersikkerhetssertifisering, og gjennomføringen legger til rette for at norske virksomheter kan oppnå sertifiseringer, som vil være gyldige i hele EØS. Konkrete sertifiseringsordninger fastsettes senere.

Forskrift om cybersikkerhetssertifisering (PDF)

Fra 1. juli lovfestes prinsippet om tilfeldig saksfordeling i domstolene

Endringene i prosessregelverket skal styrke domstolenes uavhengighet og sikre tillit og åpenhet i domstolene. De er en del av oppfølgingen av Domstolkommisjonens andre delutredning.

Prinsippet som har vært antatt å gjelde for saksfordelingene i domstolene om at saker som hovedregel skal fordeles tilfeldig mellom dommerne, blir nå lovfestet. Dette vil ytterligere sikre en avhengig og upartisk saksbehandling, og er i samsvar med internasjonale anbefalinger.
Videre lovfestes antallet dommere i Høyesterett, slik at eventuelle endringer i antallet må vedtas av Stortinget.
Regjeringens kompetanse til å dele Høyesterett inn i avdelinger overføres samtidig til høyesterettsjustitiarius.
I tillegg fjernes begrensningen «i utpekte domstoler» fra forskriftshjemlene i tvisteloven og straffeprosessloven om avspilling av opptak fra tingrettsbehandlingen i lagmannsretten. Dermed vil samtlige lagmannsretter kunne spille av opptak fra tingretten når slike opptak foreligger, og vilkårene for dette for øvrig er oppfylt.

12. juni 2026 trådte enkelte endringer i utleveringsloven i kraft, som skal forenkle og styrke det internasjonale rettslige samarbeidet

Blant annet er adgangen til aksessorisk utlevering utvidet, slik at det er tilstrekkelig at kravet om strafferamme er oppfylt for ett av lovbruddene, se utleveringsloven § 3 tredje ledd. Lovens § 13 tredje og fjerde ledd er endret slik at norske myndigheter nå kan godta kopi av pågripelsesbeslutning eller dom som vedlegg til utleveringsbegjæringer. Det er også lagt til en ny bestemmelse, § 23 c, som regulerer i hvilken utstrekning norske myndigheter kan yte bistand til Den europeiske påtalemyndighet (EPPO). I § 9 tredje punktum er det gjort en endring som åpner for utlevering til Schengen-landene Sveits og Liechtenstein selv om forholdet er foreldet etter norsk rett. Lovendringene gjør det også mulig å inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996.

Fra 1. juli 2026 trer det i kraft endringer i §§ 4 og 11 i forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker. Departementet fjerner kravet om at rettsanmodninger som er sendt elektronisk i tråd med overenskomst med fremmed stat må ettersendes per post.

1. juli 2026 trer endringer i utleveringsloven § 18 i kraft

Endringene, som er en delvis oppfølging av NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven, vil bidra til mer effektiv og formålstjenlig behandling av saker om utlevering av lovbrytere. De skal sikre en raskere og mer effektiv håndtering av utleveringssaker i Justis- og beredskapsdepartementet, uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til den ettersøkte. Det vil også bidra til at varetektstiden samlet sett reduseres, slik at den som er begjært utlevert unngår langvarig uvisshet om utfallet av saken. Lovendringene vil dessuten bidra til å klargjøre ansvarsfordelingen mellom påtalemyndigheten, domstolen og departementet, og derigjennom sørge for en mer effektiv utleveringsprosess. Det vil igjen bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrensene.

Endringar i forureiningslova (utvida verkeområde)

Klima- og miljødepartementet gjer endringar i forureiningslova for å utvide åtgangen til å gjere lova gjeldande utanfor norsk territorialfarvatn og økonomisk sone. Endringa er naudsynt for å sikre ein klar heimel i lov for å regulere dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i tråd med internasjonale plikter i alle aktuelle havområde.

Endringar i klimakvotelova (utvida verkeområde)

Klima- og miljødepartementet gjer endringar i klimakvotelova for å sikre ein klar heimel i lov for å gjennomføre reglar i EUs klimakvoteregelverk om transport av klimagassar for lagring i geologiske formasjonar i norsk rett. Endringane går i hovudsak ut på å utvide lovens stadlege og saklege verkeområde, slik at det kan bli gitt forskrifter og løyve i medhald av lova.

Lov om endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven (utvidet virkeområde) - Lovdata

Gjennomføring av energitiltak blir enklere og raskere

Regjeringen fjerner søknadsplikt for solenergianlegg og etterisolering av småhusbebyggelse. Det blir også enklere å etablere ladestasjoner, og det ryddes opp i unødvendig overlapping av regelverk. Endringene i byggesaksforskriften trer i kraft 1. juli 2026.

Les pressemeldingen her

Ny forskrift om Statens kunstnarstipend

26. mai fastsette Kultur- og likestillingsdepartementet ny forskrift for Statens kunstnarstipend. Forskrifta skal gjere regelverket enklare både for søkjarar og for fagfellane som behandlar søknadene. Ho skal òg sikre at ordninga blir forvalta på ein god og effektiv måte. Forskrifta er ein del av oppfølginga av Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår.

Forskrifta trer i kraft 1. juli 2026.

Forskrift om Statens kunstnarstipend - Lovdata

Ny forskrift om tilskot til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet frå speloverskotet til Norsk Tipping (anleggsforskrifta)

Forskrifta regulerer fordeling av speloverskotet til Norsk Tipping til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Forskrifta erstattar dei årlege føresegnene frå Kultur- og likestillingsdepartementet om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Tilskotsordninga skal bidra til å gi den enkelte høve til å drive idrett og fysisk aktivitet gjennom den frivillige, medlemsbaserte idretten, og gjennom eigenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Anlegg for barn og unge frå og med 6 år til og med 19 år, samt anlegg som legg til rette for personar med nedsett funksjonsevne, skal prioriterast.

Forskrifta tok til å gjelde frå 15. juni 2026.

Forskrift om tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet (anleggsforskriften) - Lovdata

Endringer i overordnet del av læreplanverket og i læreplanene for 1.–4. trinn

Det er fastsatt i læreplanene for 1.–4. trinn og i overordnet del av læreplanverket at for elever på 1.-4. trinn skal bruken av digitale enheter være særskilt varsom, og ikke dominere undervisningen. Forskriften om overordnet del er samtidig oppdatert i henhold til ny opplæringslov og fastsatt på nytt med hjemmel i ny lov av Kongen i statsråd. Forskriften om overordnet del og de endrede læreplanene vil tre i kraft 1. august 2026.

Informasjonsdeling ved skolebytte

Skolene får en plikt til å dele visse personopplysninger om en elev som bytter skole, uavhengig av hvilket skolebytte det er tale om. Den gamle skolen skal dele med den nye skolen opplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Lovendringen trer i kraft 1. august 2026

Fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander

Fra 1. august får fylkeskommunen, med hjemmel i opplæringsloven § 14-4 fjerde ledd, mulighet til å tilby opplæring på vg1 og vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram, med bruk av fjernundervisning i mer enn bare deler av opplæringen. Dette gjelder kun i områder med lav bosetting og store avstander, og det er et krav om at fjernundervisningen gis i kombinasjon med praksis og jevnlige fysiske samlinger.

Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven (Lovdata)

Skriftlig hovedmål ved videregående skoler

Kravet om at fylkeskommunen skal fastsette et skriftlig hovedmål for den enkelte videregående skole, fjernes. Endringen påvirker ikke elevenes rett til selv å velge hvilket skriftspråk de vil ha som sitt hovedmål, eller læreplanenes krav om at elevene skal ha opplæring i og beherske både bokmål og nynorsk. Endringen trer i kraft 1. august.

Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven (Lovdata)

Lovfestet rett til 12 timer gratis SFO i uka for elever fra 1. til 3 trinn

Elever fra 1. til 3. trinn får fra 1. august en lovfestet rett til 12 timer gratis SFO i uka. Frem til nå har det vært forskriftsregler om 12 timer gratis SFO per uke for elever på 1. til 3. trinn, men dette gjelder kun for de som har plass i ordningen, og forutsetter at kommunen dimensjonerer SFO-tilbudet sitt slik at det er plass til alle som ønsker et slikt tilbud. Den lovfestede retten sikrer at kommunene faktisk tilbyr elevene som ønsker det 12 timer gratis SFO i uka.

Lov om endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Lovdata)

Endringer i fagskoleforskriften

I fagskoleforskriften blir det innført vilkår for institusjonsakkreditering av fagskoler og saksbehandlingsregler knyttet til dette. En institusjonsakkreditering gir en fagskole myndighet til selv å opprette nye og endre eksisterende utdanninger innenfor alle fagområder. Det er NOKUT som skal behandle søknader om institusjonsakkreditering. Endringene trer i kraft 1. august 2026.

Forskrift om endring i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (Lovdata)

Plikt til inntak uavhengig av søknadsfrist

Fylkeskommunen har i dag plikt etter opplæringsforskriften § 4-9 sjette ledd til på visse vilkår å ha inntak til alle trinnene i videregående opplæring for søkere som etter søknadsfristene blir plassert i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon med hjemmel i barnevernsloven. Fra 1. august utvides denne plikten til å gjelde de som flytter både til og fra et tiltak utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernsloven, og de som kommer tilbake til Norge etter ufrivillig utenlandsopphold.

Forskrift om endring i forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (Lovdata)

Endringer i opplæringsforskriften og privatskoleforskriften

Opplæringsforskriften og privatskoleforskriften endres slik at det blir obligatorisk for kommunene og de private skolene å tilby arbeidslivsfag, mens det blir valgfritt å tilby fordypning i engelsk, norsk, samisk og matematikk. Endringene trer i kraft 1. august 2026, men med en overgangsregel som åpner for at skolene frem til 1. august 2027 kan velge å tilby minst et av fordypningsfagene istedenfor arbeidslivsdag.

Forskrift om endring i opplæringsforskrifta og privatskoleforskrifta (Lovdata)

Endringer i privatskoleloven

Det er lovfestet et krav om at skoler som søker om godkjenning på grunnlag av livssyn etter privatskoleloven, skal ha en tilknytning til det livssynet det søkes om godkjenning på grunnlag av. Endringene trådte i kraft 19. juni 2026.

Prop. 42 L (2025–2026) Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)

Endringer i universitets- og høyskoleloven og utdanningsstøtteloven

Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven om egenbetaling og dekning av advokatutgifter. Universiteter og høyskoler kan etter nye regler fastsette lavere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Det gis videre hjemmel til departementet å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker om uskikkethet, utestenging, bortvisning og utelukkelse fra praksis. I tillegg er det gjort mindre endringer i reglene om nemnd for studentsaker, krav om politiattest, valgt rektors fratreden før utløpet av funksjonstiden og utlysning av undervisnings- og forskningsstillinger. Stortinget har i tillegg vedtatt mindre endringer i lov om utdanningsstøtte § 18 om Lånekassens klagenemnd, for bedre samordning av regler om klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område.

Prop. 58 L (2025–2026) - regjeringen.no Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter)

Endringer i barnehageloven

For familiebarnehager er unntaket fra kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt utvidet. Unntaket gjelder nå for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier familiebarnehager med inntil ti barn, i stedet for at unntaket bare gjelder dersom de eier familiebarnehager med færre enn ti barn slik det var tidligere. Videre er det innført et nytt unntak fra regelen om at private barnehager som hovedregel ikke skal drive eller eie annen virksomhet enn barnehagevirksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen. Det nye unntaket legger til rette for at elever som går første trinn i en skole godkjent etter privatskoleloven, kan motta opplæring etter privatskoleloven i en barnehage dersom dette er i tråd med skolens godkjente læreplan. Departementet kan gi forskrift om krav til regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon tilsvarende det som gjelder for annen tillatt tilleggsvirksomhet. Endringene trådte i kraft 19. juni 2026.

Prop. 79 L (2025-2026) Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon)

Endring i forskrift 20. juni 2019 nr. 864 for Reindriftens Utviklingsfond

Forskriftens kapittel 2 om tilskudd ved omfattende tap av rein i ulykker oppheves. I tillegg justeres vilkårene for de øvrige ordningene slik at de i hovedsak har de samme vilkårene som de direkte tilskuddene over avtalen.

Forskrift 20. juni 2019 nr. 864 for Reindriftens Utviklingsfond (lovdata.no)

Endring i forskrift 19. juni 2008 nr. 707 om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part

Formålet endres slik at ordningen rendyrkes for konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindriften og det øvrige landbruket. Det gjøres også noen tydeliggjøringer og oppretting av feil henvisninger.

Forskrift 19. juni 2008 nr. 707 om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part (lovdata.no)

Endring i forskrift 23. juni 2017 nr. 1033 om pramming, Nord-Troms og Finnmark

Forskriften endres som følge av at oppgavene Statsforvalteren i Troms og Finnmark har hatt knyttet til prammeordningen skal overføres til Landbruksdirektoratet. Det tas inn i forskriften at siidaandeler som ikke har betalt prammeavgift kan nektes pramming.

Forskrift 19. juni 2008 nr. 707 om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part (lovdata.no)

Endring i forskrift 21. juni 2011 nr. 617 om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning

Det gjøres en tydeliggjøring knyttet til prisrapporteringens innhold.

Forskrift 21. juni 2011 nr. 617 om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning (lovdata.no)

Endring i forskrift 17. juni 2009 nr. 657 om tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting

Tilskuddssatsen for frakt av levende rein justeres i tråd med avtalepartenes enighet i Reindriftsavtalen 2026/2027.

Forskrift 17. juni 2009 nr. 657 om tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting (lovdata.no)

Endring i forskrift 20. juni 2019 nr. 865 om tilskudd til siidaandeler og reinlag

Endring i forskriften følger opp avtalepartene enighet i Reindriftsavtalen 2026/2027. Dette knytter seg i hovedsak til unntaksvilkår, utmåling av tilskudd og satser.

Forskrift 20. juni 2019 nr. 865 om tilskudd til siidaandeler og reinlag (lovdata.no)

Endring i forskrift 21. desember 2022 nr. 2468 om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag

Endring i forskriften følger opp avtalepartene enighet i Reindriftsavtalen 2026/2027. Dette knytter seg i hovedsak til endringer som følge av Reindriftsstyrets vedtak om ny distriktsinndeling for reinbeitedistrikt 16, endringer for tilskudd til beredskap og ekstraordinært tilskudd til beredskap, og satser.

Forskrift 21. desember 2022 nr. 2468 om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag (lovdata.no)

Endring i forskrift 22. juni 2021 nr. 2268 om tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall

Det gjøres strukturelle endringer i forskriftens oppbygning, som skal bidra til å klargjøre hva som gjelder for de ulike formålene i forskriften. Dette innebærer ikke materielle endringer.

Forskrift 22. juni 2021 nr. 2268 om tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall (lovdata.no)

Endring i forskrift 20. juni 2024 nr. 1069 om tilskudd til distriktsplaner

Den særlige tilskuddssatsen for distrikt 16 oppheves, som en følge av ny distriktsinndeling for reinbeitedistrikt 16.

Forskrift 20. juni 2024 nr. 1069 om tilskudd til distriktsplaner (lovdata.no)

Ny forskrift om tilskudd til tap av rein i ulykke

Avtalepartene er i Reindriftsavtalen 2026/2027 enige om en egen avsetning til tilskudd til tap av rein i ulykker og at det fastsettes en egen forskrift for ordningen. Ordningen er en videreføring av eksisterende ordning, som lå under forskrift for Reindriftens utviklingsfond (RUF-forskriften) kapittel 2.

Forskrift om tilskudd ved omfattende tap av rein i ulykke (lovdata.no)

Ny forskrift om tilskudd for slakte- og produksjonskrav i bruksreglene

Avtalepartene er i Reindriftsavtalen 2026/2027 enige om å etablere en tilskuddsordning for distrikter og reinlag som fastsetter slakte- og produksjonskrav i bruksreglene, og som kan dokumentere at slakteplanen er overholdt.

Forskrift om tilskudd for slakte- og produksjonskrav i bruksreglene (lovdata.no)

Ny forskrift om tilskudd til avløsning ved siidaandelsleders sykdom

Avtalepartene er i Reindriftsavtalen 2026/2027 enige om å etablere et tilskudd for kostnader til avløser i arbeidsgiverperioden ved siidaandelsleders sykdom.

Forskrift om tilskudd til avløsning ved siidaandelsleders sykdom (lovdata.no)

Ny midlertidig forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikt 16 og reinbeitedistrikter som tidligere har vært del av reinbeitedistrikt 16

Forskriften gjelder for tilskuddsåret 2025/2026. Formålet med forskriften er å legge til rette for distriktstilskudd for tilskuddsåret 2025/2026 til de nyopprettede reinbeitedistriktene som følge av ny distriktsinndeling av reinbeitedistrikt 16.

Midlertidig forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikt 16 og reinbeitedistrikter som tidligere har vært del av reinbeitedistrikt 16 (lovdata.no)

Endring i forskrift 21. desember 2022 nr. 2468 om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag for tilskuddsåret 2026/2027

Det inntas en egen bestemmelse om at nye distrikter opprettet som følge av ny distriktsinndeling for reinbeitedistrikt 16 ikke kan innvilges tilskudd etter forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag.

Forskrift 21. desember 2022 nr. 2468 om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag (lovdata.no)

Lov om jakt,fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven)

Viltressursloven trer i kraft 1. juli 2026, og erstatter gjeldende viltlov. Samtidig gjøres det nødvendige forskriftsendringer, som følge av lovens ikrafttredelse.

Loven viderefører i stor grad gjeldende rett, men innebærer en opprydning og tydeliggjøring av dagens regler

Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (lovdata.no)

Lov om endringer i viltressursloven

Det gjøres endringer knyttet til krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid. Endringene trer i kraft samtidig med viltressursloven 1. juli 2026.

Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (lovdata.no)

Endringer i forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Endringer i forskriften innebærer blant annet et unntak for bruk av særskilte siktemidler, herunder restlysforsterkende og termiske siktemidler, i forbindelse med jakt på hjort. Videre gjøres det endringer knyttet til bruk av jakthund, samt varsling og rapportering av bruk av metoder ved skadefelling.

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (lovdata.no)

Endringer i forskrift 1. april 2020 nr. 565 om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)

Endringer i forskriften innebærer blant annet en ny definisjon av vilt under forskriftens § 1-4 bokstav o. Videre gjøres det endringer knyttet til bruk av synlig lys eller særskilte siktemidler, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy ved felling av skadegjørende individ, samt reglene rundt eiendomsretten til dødt vilt.

Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (lovdata.no)

Forskrift om behandling av personopplysninger i Jegerregisteret mv.

Forskriften regulerer viltmyndighetenes adgang til å innhente opplysninger for å påse at jakt, fangst og felling kan utøves og viltet forvaltes i samsvar med viltressursloven.

Forskrift om fastsetting og innkreving av sektoravgifter til det statlige viltfondet (innkreving av jegeravgift og fellingsavgift ved jakt på villrein)

Forskriften regulerer statens adgang til å kreve inn sektoravgifter etter viltressursloven som bidrar til å finansiere forvaltningsoppgaver som ligger til det statlige viltfondet. Staten ved Landbruksdirektoratet kan kreve inn jegeravgift for den som skal utøve jakt og fangst i det aktuelle jaktåret og fellingsavgift ved jakt på villrein.

Forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr ved brudd på regler etter lov om jakt, fangst og felling av vilt mv.

Forskriften regulerer utmåling av overtredelsesgebyr gitt med hjemmel i viltressursloven § 58.

Forskrift om sivil statsluftfart med ubemannet luftfartøy mv.

15. juli 2026 trer en ny forskrift om sivil statsluftfart med ubemannede luftfartøy (droner) i kraft. Forskriften fastsetter drifts- og sikkerhetsregler for droneoperasjoner som utføres av offentlige myndigheter eller på deres vegne, og som faller utenfor de felleseuropeiske dronereglene. Formålet er å gi et tydelig og samlet regelverk for blant annet politi-, rednings-, beredskaps- og andre samfunnsnyttige droneoperasjoner.

Forskrift om sivil statsluftfart med ubemannet luftfartøy mv. (Lovdata)

Forskrift om endring i forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport og forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport

Stortinget vedtok endringer i anskaffelsesloven 5. februar 2026 for å styrke reglene om samfunnshensyn og legge til rette for forenklinger av de nasjonale anskaffelsene. Som følge av lovendringen var det behov for å oppdatere hjemmelsfeltet i to av forskriftene Samferdselsdepartementet er ansvarlig for.

Forskrift om endring i forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport og forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport (Lovdata)

Endringer i lover og regler fra 1. juli 2026

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Stønadene til einsleg mor eller far etter folketrygdlova kapittel 15 blir delvis avvikla

Oppdragsgivaransvar for å sikre at reglane om HMS-kort blir overhaldne

Vidareføring av mellombelse lovendringar som følgje av innkomstane av fordrivne frå Ukraina

Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald

Barne- og familiedepartementet

Barnevaldsundersøkingslova

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Ikrafttredelse av bestemmelse om sanntidstekst i ekomforskriften § 4-15 første ledd andre punktum

Energidepartementet

Lovendring om prioritering av nasjonale sikkerheitsinteresser ved tilknyting til straumnettet

Forskriftsendringar i forskrift om sikkerheit og beredskap i kraftforsyninga (kraftberedskapsforskrifta) – Noregs vassdrags- og energidirektorat

Finansdepartementet

Skatt

Økt grense for lavest verdsettelse av bolig i formuesskatten

Økt skattefradrag i pensjonsinntekt

Aktivitetspenger for unge

Avgift

Refusjon av CO2-avgift for kvotepliktige virksomheter

Justering i de nye merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester

Økt tollavgift på import av landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland og Belarus

Finansmarkedene

Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven)

Flere endringer i finansforetaksloven

Endringer i verdipapirhandelloven

Endringer i regnskapsførerloven

Endringer i finanstilsynsloven

Endringer i DORA-loven

Toll

Forsvarsdepartementet

Endringer i anskaffelsesregelverket for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

Ny forskrift som gir Forsvarets fagskoler nødvendig unntak og tilpasninger til fagskoleloven

Helse- og omsorgsdepartementet

Ny meldeordning for alvorlege hendingar i helse- og omsorgstenesta

Fritak av eigenandel

Forenkling av refusjonsvurderingar

Avgrensingar i sal av lystgass

Endringar i regelverket om brukarrom

Gjennomføring av ruskontroll

Presisering av retten til å med pårørande eller andre støttepersonar

Endringar i teieplikta til helsepersonell

Styrka forsyningstryggleik

Justering av takstar for ulike yrkesgrupper

Avvikling av fond for kiropraktorar

Justis- og beredskapsdepartementet

Nytt straffebud om involvering av mindreårige i kriminalitet trer i kraft 1. juli

Samleforskriften til oreigningsloven trådte i kraft 1. juni 2026

Fra 1. juli kan politiet bruke personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer

Fra 1. juli kan Politihøgskolen stille krav om plettfri vandel ved opptak til videreutdanning eller høyere grads studier

Norge og Europa innfører nytt regelverk som styrker kontrollen med migrasjon

Fra 1. juli vil det ikke lenger være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse

Fra 1. juli kan UDI unnlate å gjennomføre asylintervju i flere asylsaker enn i dag

Tilrettelegging slik at arbeidstakerorganisasjoner kan fremme kandidater på kvoten for overføringsflyktninger

Ny forskrift om cybersikkerhetssertifisering trer i kraft 23. juni 2026

Fra 1. juli lovfestes prinsippet om tilfeldig saksfordeling i domstolene

12. juni 2026 trådte enkelte endringer i utleveringsloven i kraft, som skal forenkle og styrke det internasjonale rettslige samarbeidet

1. juli 2026 trer endringer i utleveringsloven § 18 i kraft

Klima- og miljødepartementet

Endringar i forureiningslova (utvida verkeområde)

Endringar i klimakvotelova (utvida verkeområde)

Kommunal- og distriktsdepartementet

Gjennomføring av energitiltak blir enklere og raskere

Kultur- og likestillingsdepartementet

Ny forskrift om Statens kunstnarstipend

Ny forskrift om tilskot til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet frå speloverskotet til Norsk Tipping (anleggsforskrifta)

Kunnskapsdepartementet

Endringer i overordnet del av læreplanverket og i læreplanene for 1.–4. trinn

Informasjonsdeling ved skolebytte

Fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander

Skriftlig hovedmål ved videregående skoler

Lovfestet rett til 12 timer gratis SFO i uka for elever fra 1. til 3 trinn

Endringer i fagskoleforskriften

Plikt til inntak uavhengig av søknadsfrist

Endringer i opplæringsforskriften og privatskoleforskriften

Endringer i privatskoleloven

Endringer i universitets- og høyskoleloven og utdanningsstøtteloven

Endringer i barnehageloven

Landbruks- og matdepartementet

Endring i forskrift 20. juni 2019 nr. 864 for Reindriftens Utviklingsfond

Refusjon av CO₂-avgift for kvotepliktige virksomheter