4 Samtykke til elektronisk kommunikasjon i verdipapirhandelloven

4.1 Gjeldende rett

Verdipapirhandelloven § 5-9 gjelder informasjon til aksjeeiere mv. I sjette ledd reguleres aksjeutsteders adgang til å benytte elektronisk kommunikasjon.

Verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd første punktum fastsetter at elektronisk kommunikasjon bare kan benyttes dersom aksjeeier «uttrykkelig har godtatt dette». Ordlyden i gjeldende bestemmelse gir uttrykk for et aktivt samtykkekrav. Dersom uttrykkelig samtykke ikke er gitt, må kommunikasjonen gis fysisk. Dette skjer i praksis ved at dokumenter sendes i posten.

Utformingen av verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd ble opprinnelig valgt for å harmonere med allmennaksjeloven § 18-5, som den gang stilte krav om aktivt samtykke for elektronisk kommunikasjon med aksjeeiere. Ved endringen av allmennaksjeloven i 2021 ble ikke kravet om uttrykkelig samtykke til elektronisk kommunikasjon videreført. Etter gjeldende bestemmelse i allmennaksjeloven skal styret bestemme hvordan selskapets meldinger mv. skal gis til aksjeeierne.

Verdipapirhandelloven § 5-9 er ment å gjennomføre rapporteringsdirektivet artikkel 17 nr. 3. Etter artikkel 17 nr. 3 bokstav c skal aktuelle aksjeeiere anmodes skriftlig om samtykke til bruk av elektroniske midler til formidling av opplysninger, og dersom de ikke motsetter seg dette innen et rimelig tidsrom, skal de anses å ha gitt samtykke. Aksjeeiere skal når som helst kunne be om at fremtidige opplysninger som omfattes av loven, formidles skriftlig.

Bestemmelsen om informasjon til aksjeeiere mv. i verdipapirhandelloven § 5-9 kommer også til anvendelse for egenkapitalbevis, jf. § 5-4 tiende ledd som sier at dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse, gjelder §§ 5-5 til 5-14 og regler fastsatt i medhold av disse bestemmelsene tilsvarende for egenkapitalbevis så langt det passer. Det er ikke gjort unntak for egenkapitalbevis i § 5-9 sjette ledd.

4.2 Finanstilsynets høringsnotat

Finanstilsynet vurderte i høringsnotatet hvorvidt gjeldende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 5-9 bør endres for å sikre bedre harmonisering med EØS-retten og legge til rette for mer effektiv informasjonsformidling.

Finanstilsynet pekte i høringsnotatet på at verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd er strengere enn EU/EØS-regelverket. Videre pekte Finanstilsynet på at en endring der elektronisk kommunikasjon er hovedregelen, vil bidra til mer effektiv informasjonsdeling og redusere de økonomiske kostnadene knyttet til utsendelse av fysisk post. Finanstilsynet mener videre at en slik løsning vil gi selskaper økt fleksibilitet og redusere både administrative byrder og kostnader knyttet til innhenting av uttrykkelig samtykke. Den reduserte bruken av papirbasert kommunikasjon vil i tillegg bidra til lavere miljøbelastning.

Finanstilsynet presiserte også at overgangen til et system som bygger på passivt samtykke, må sikre aksjeeiernes rettigheter, herunder at aksjeeiere får tydelig informasjon om retten til å reservere seg.

På denne bakgrunn foreslo Finanstilsynet at verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd endres slik at dagens krav om uttrykkelig samtykke erstattes med en hovedregel om at utsteder kan benytte elektronisk kommunikasjon. Aksjeeier skal likevel ha rett til å reservere seg mot dette, og aksjeutsteder skal informere aksjeeiere om retten til å reservere seg og angi en enkel fremgangsmåte for en slik reservasjon.

4.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har inngitt merknader, har gjennomgående uttrykt klar støtte til forslaget. Av disse har Verdipapirfortakenes Forbund (VPFF) og Fintech Norge særlig lagt vekt på at forslaget vil bidra til mer effektivitet og mindre miljøbelastning.

NHO støtter forslaget om at passivt samtykke skal kunne legges til grunn for bruk av elektronisk kommunikasjon, men problematiserer samtidig forholdet til allmennaksjeloven § 1-7. NHO skriver at verdipapirhandelloven vil stille strengere krav enn allmennaksjeloven § 1-7, og at dersom en aksjeeier reserverer seg mot elektronisk kommunikasjon, kan det oppstå spørsmål om hva som fysisk skal sendes ut.

NHO viser til at dersom utsteder er et allmennaksjeselskap, vil det etter allmennaksjeloven §§ 5-11a og 5-10 ikke ha ubetinget plikt til å sende alle generalforsamlingsdokumenter til aksjeeierne, og etterspør en presisering av at disse reglene også gjelder for det som etter verdipapirhandelloven § 5-9 skal sendes aksjeeiere som har reservert seg.

Både Verdipapirsentralen ASA og VPFF understreker at forslaget bør vedtas og tre i kraft så raskt som mulig for å gi utstederne tid til å gjennomføre nødvendige aktiviteter før generalforsamlingene våren 2026, som er hovedperioden for kommunikasjon mellom usteder og aksjonær.

4.4 Departementets vurdering

4.4.1 Passivt samtykke

Departementet mener i likhet med Finanstilsynet og høringsinstansene at verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd bør endres slik at utgangspunktet er at kommunikasjon med aksjeeier kan skje elektronisk, samtidig som aksjeeier skal kunne reservere seg mot dette.

Departementet foreslår, i likhet med forslaget i høringsnotatet, at bestemmelsen pålegger utsteder å klart formidle spørsmål om digital kommunikasjon til aksjeeier, slik at aksjeeier har oppfordring til å ta stilling til om vedkommende ønsker at kommunikasjon skal kunne foregå elektronisk. Utsteders anmodning skal være skriftlig. Dersom aksjeeier ikke har reservert seg mot elektronisk kommunikasjon innen rimelig tid, tolkes det som aksept for at samtykke til elektronisk kommunikasjon er gitt. Aksjeeiere kan selvsagt også gi eksplisitt samtykke, men det vil ikke være nødvendig for å anse samtykke som gitt.

Aksjeeier kan reservere seg mot at opplysninger formidles ved elektroniske midler. Som Finanstilsynet skriver i sitt forslag, skal aksjeutsteder opplyse om hvordan en aksjeeier kan reservere seg mot elektronisk kommunikasjon. Departementet understreker at fremgangsmåten for dette må være enkel.

Et samtykke kan, uavhengig av om det er gitt aktivt eller passivt, trekkes tilbake. Departementet legger til grunn at fremgangsmåten for å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon, også vil kunne benyttes for å tilbakekalle samtykke. Også andre fremgangsmåter som benyttes for å tilbakekalle et samtykke, bør etter omstendighetene kunne aksepteres. Dersom aksjeeier reserverer seg mot elektronisk kommunikasjon, skal fremtidig kommunikasjon til aksjeeieren skje gjennom fysiske dokumenter.

4.4.2 Generalforsamlingsvedtak

Det følger av rapporteringsdirektivet artikkel 17 nr. 3 at formidling av opplysninger til aksjeeiere bare kan skje dersom det er truffet beslutning om dette på en generalforsamling. Et slikt vedtak må utformes, forberedes og vedtas i tråd med alminnelige selskapsrettslige regler.

Departementet foreslår å presisere i lovteksten at det er opp til generalforsamlingen å beslutte om aksjeeierne skal anmodes om å gi samtykke til elektronisk kommunikasjon.

4.4.3 Videreføring av innholdsmessige krav

Til NHOs innspill om forholdet til informasjon som skal sendes etter allmennaksjeloven, understreker departementet at den foreslåtte endringen i verdipapirhandelloven utelukkende er ment å endre kravet som stilles til samtykke for at kommunikasjon med aksjeeiere skal kunne foregå elektronisk. Forslaget er ikke ment å endre hvilken informasjon som skal gis aksjeeierne. Reservasjon etter verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd påvirker ikke omfanget av informasjonsplikten etter annet regelverk.

Dersom en aksjeeier reserverer seg mot elektronisk kommunikasjon, skal informasjonen aksjeeieren ha rett på, sendes i posten, slik hovedregelen er i dag. Informasjonen som gis aksjeeierne, er den samme uavhengig av om informasjonen gis elektronisk eller fysisk. Dette innebærer blant annet at dokumenter som etter allmennaksjeloven kan gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider, fortsatt kan gjøres tilgjengelig på denne måten, selv om aksjeeieren har reservert seg mot elektronisk kommunikasjon.

4.4.4 Virkeområde og ikrafttredelse

Departementet viser til at endringen også vil gjelde for kommunikasjon med eiere av egenkapitalbevis, jf. henvisning i § 5-4 tiende ledd.

Flere av høringsinstansene har understreket betydningen av rask ikrafttredelse av den endrede lovbestemmelsen slik at utstederne kan forberede seg til generalforsamlingene våren 2026.

Som det følger av lovforslaget VI, trer endringene i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet viser til at dette trolig ikke vil kunne skje før generalforsamlingene avholdes våren 2026. Samtidig bemerker departementet at det er mulig å legge til rette for at det kan treffes vedtak om elektronisk kommunikasjon på generalforsamlingene, slik at denne kommunikasjonsformen kan benyttes fra endringen trer i kraft.