9 Merknader til de enkelte bestemmelser

9.1 Endringer i bokføringsloven

Til § 3

Bestemmelsen definerer noen sentrale begreper i loven. Overskriften på paragrafen er ny, idet den endres fra «Pliktig regnskapsrapportering» til «Definisjoner». Nr. 1 viderefører definisjonen av pliktig regnskapsrapportering.

Nr. 2 innfører en definisjon av elektronisk regnskapssystem som bygger på formuleringen som er brukt i det grunnleggende bokføringsprinsippet om «regnskapssystem», jf. loven § 4 nr. 1. For å skille elektronisk regnskapssystem fra manuelle løsninger, herunder tekstbehandlings- og regnearkprogrammer, forutsetter definisjonen at produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner skal muliggjøres ved bruk av programvare eller digital tjeneste. Det innebærer at det er programvaren eller den digitale tjenesten som må ha slik funksjonalitet. I tillegg skal det elektroniske regnskapssystemet muliggjøre automatisert behandling av elektronisk faktura. Det vil si at et elektronisk regnskapssystem ikke kan være et tekst- eller regnearkprogram, selv om et tekst- eller regnearkprogram kan defineres som en programvare.

Nr. 3 innfører en definisjon av elektronisk faktura som bygger på definisjonene i forskrift 1. april 2019 nr. 444 om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser § 3 og Norsk Bokføringsstandard nr. 4 Elektronisk fakturering, oppdatert versjon 2025, punkt 3.1. Definisjonen klargjør at elektronisk faktura er et «salgsdokument». Dette henviser til den dokumentasjonen som skal utstedes fra selger til kjøper ved salg av varer og/eller tjenester, jf. bokføringsforskriften delkapittel 5-1. Også salgsdokument utstedt av kjøper på vegne av selger etter reglene i bokføringsforskriften § 5-2-1 (omvendt fakturering/selvfakturering), og salgsdokument utstedt av formidler, jf. bokføringsforskriften § 5-2-1a, omfattes. I tillegg omfattes kreditnotaer. Definisjonen forutsetter også at fakturaen utstedes, sendes og mottas i et strukturert, elektronisk format, som er egnet for automatisert behandling i regnskapssystemet. En faktura som oversendes til kjøper i direkte lesbare, elektroniske dokumenter/bildefiler, for eksempel PDF eller i papirformat, er dermed ikke en elektronisk faktura etter denne definisjonen.

Det vises til nærmere omtale i punkt 3.4.

Til § 7

Nytt fjerde ledd stiller krav om at bokføringen skal skje i et elektronisk regnskapssystem, med mindre departementet i forskrift eller enkeltvedtak har bestemt noe annet. Videre gis departementet forskriftskompetanse til å fastsette nærmere krav til elektroniske regnskapssystemer. Det vises til nærmere omtale i punkt 3.4.

Til § 10

Nytt annet ledd stiller krav om å bruke elektronisk faktura ved transaksjoner mellom bokføringspliktige virksomheter. Det innebærer både en plikt til å sende og motta elektronisk faktura. Bestemmelsen regulerer ikke salg til privatpersoner eller andre som ikke er bokføringspliktige, og heller ikke ved kontantsalg/kjøp mellom bokføringspliktige.

Fjerde ledd viderefører departementets hjemmel til å fastsette krav til dokumentasjonens format i forskrift, og gir ny hjemmel til å gjøre unntak fra kravene i annet ledd om bruk av elektronisk fakturaformat. Dette vil i første rekke være aktuelt for virksomheter som bruker andre typer elektroniske formater, og som trenger lengre tid for å tilpasse regnskapssystem til nytt fakturaformat.

Det vises til nærmere omtale i punkt 3.4.

Til § 11

Første ledd første punktum endres som følge av nye begreper knyttet til skattemelding for formues- og inntektsskatt mv. Ordet «næringsoppgave» erstattes av «næringsspesifikasjon». Det vises til nærmere omtale i punkt 3.4.

Til § 13

Annet ledd nytt fjerde punktum begrenser muligheten til å endre format for elektronisk faktura, det vil si at elektronisk faktura skal oppbevares i sitt opprinnelige format. Det vises til nærmere omtale i punkt 3.4.

9.2 Samtykke til elektronisk kommunikasjon i verdipapirhandelloven

Til § 5-9

Endringen i sjette ledd medfører at dersom generalforsamlingen treffer vedtak om det, kan aksjeutsteder benytte seg av elektronisk kommunikasjon i sin kontakt med aksjeeier. Dette gjelder imidlertid ikke dersom aksjeeier har reservert seg mot slik elektronisk kommunikasjon. Utsteder må opplyse om at aksjeeier har rett til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon, og hvordan dette eventuelt kan gjøres.

Det vises til nærmere omtale i punkt 4.4.

9.3 Endringer i regnskapsførerloven

Til § 2-3

I første ledd fjerde punktum gis departementet forskriftskompetanse til å fastsette at personer fra andre land enn nevnt i dette leddet kan gis godkjenning etter andre og tredje punktum. Forskriftshjemmelen kan tenkes praktisk dersom Norge inngår avtaler om unntak fra § 3-2 første ledd for bestemte tredjeland.

I annet ledd fastslås at yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd om yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland ikke skal gjelde for personer fra andre land enn de som er omfattet av første ledd.

Det vises til nærmere omtale i punkt 5.1.4.

Til § 3-2

Endringen i annet ledd første punktum er ment å klargjøre at det er praksis fra privat revisjon som likestilles med praksis fra et regnskapsforetak etter første ledd.

Det vises til nærmere omtale i punkt 5.2.4.

9.4 Endringer i finanstilsynsloven om instruksjonsadgang og klagebehandling i saker etter sikkerhetsloven mv.

Til § 1-4

Tredje ledd endres slik at begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet etter paragrafens første og annet ledd ikke vil gjelde for oppgaver og kompetanse Finanstilsynet måtte få etter sikkerhetsloven. Leddet er strukturert med en oppregning der bokstav a gjelder Finanstilsynets oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet som nevnt i finansforetaksloven § 20-3, tilsvarende som det som fremgår av bestemmelsen i dag, og bokstav b gjelder oppgaver og kompetanse etter sikkerhetsloven. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.

Til § 5-1

I første ledd annet punktum gjøres det et tillegg til unntakene fra hovedregelen om at klage over vedtak truffet av Finanstilsynet skal behandles av Finanstilsynsklagenemnda, som innebærer at klager over Finanstilsynets vedtak etter sikkerhetsloven skal behandles av departementet. Dette er tatt inn som bokstav c, der bokstav a og b utgjør de unntakene som fremgår av bestemmelsen i dag.

Sjette ledd er nytt og gir departementet kompetanse til å fastsette forskrift om hvilket organ som skal behandle klager over Finanstilsynets vedtak dersom det er tvil om det er Finanstilsynsklagenemnda eller departementet som er rett klageinstans.

Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.

9.5 Mindre endringer i DORA-loven

Til § 2

Paragrafen gir departementet hjemmel til å fastsette at DORA-forordningen skal få anvendelse på andre foretak enn det som i dag følger av DORA-loven.

I første ledd ny bokstav g legges Norsk naturskadepool til.

Det vises til nærmere omtale i punkt 7.4.

Til § 3

I fjerde ledd tydeliggjøres det at departementet i forskrift også kan fastsette bestemmelser om fordeling av myndighetsorganers utgifter knyttet til TLPT mellom foretak som pålegges å gjennomføres slik testing. Dette kan inkludere bestemmelser om innkreving og betaling av slike bidrag til kostnadsdekning. Videre tydeliggjøres det at ilagte bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det vises til nærmere omtale i punkt 7.4.

9.6 Endring i folkefinansieringsloven

Til § 1-1

Første ledd første punktum endres slik at henvisningen til plasseringen som folkefinansieringsforordningen har i EØS-avtalens vedlegg IX, blir korrekt angitt til nr. 31bl. Endringen er av rent teknisk karakter.