8 Økonomiske og administrative konsekvenser
8.1 Pliktig digital bokføring og e-fakturering
Innføring av pliktig digital bokføring og e-fakturering er forventet å gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster i form av tidsbesparelser for private virksomheter, økt etterlevelse av regelverk og redusert økonomisk kriminalitet. De tallfestede forventede samfunnsøkonomiske gevinstene er i Skattedirektoratets høringsnotat beregnet til 9,7 mrd. kroner over 20 år.
De foreslåtte regelverksendringene forventes å gi betydelige effektivitetsgevinster for private virksomheter i form av tidsbesparelser knyttet til mottak og utsendelse av faktura og færre purreprosesser når fakturabehandlingen automatiseres med høyere kvalitet. Innføring av pliktig digital bokføring og e-fakturering vil samtidig innebære implementeringskostnader for virksomheter som ikke har digitale bokføringssystemer i dag.
Skattedirektoratet anslår at om lag 64 000 virksomheter ikke har digitale bokføringssystemer, og estimerer at den gjennomsnittlige årskostnaden for slike systemer for mindre virksomheter vil være i underkant av 2 600 kroner. Virksomheter som ikke benytter digitale bokføringssystemer i dag, vil også ha implementeringskostnader i form av opplæring, systemtilpasninger og endrede arbeidsprosesser. Den trinnvise implementeringen gir samtidig virksomhetene tid til å tilpasse seg til reglene. De tallfestede samlede kostnadene for virksomhetene er i Skattedirektoratets høringsnotat beregnet til 2,3 mrd. kroner over 20 år.
Innføring av pliktig digital bokføring og e-fakturering er ikke forventet å gi økte kostnader for det offentlige.
8.2 Endring i verdipapirhandelloven
Departementet antar at forslaget vil medføre at en betydelig del av kommunikasjonen fra aksjeutstedere til -eiere vil gå over til å bli elektronisk. Dette vil i så fall medføre økonomiske og administrative besparelser for utstedere ettersom digital utsendelse av opplysninger mv. både går raskere og ikke krever utskrifter, frankering eller transport. Til tross for at digitale løsninger også har et klimaavtrykk, antar departementet at elektronisk kommunikasjon vil medføre vesentlig lavere miljøbelastning.
8.3 Endringer i regnskapsførerloven
De foreslåtte lovendringene innebærer i det vesentlige en klargjøring av regelverket og utfyller gjeldende regulering. For personer og foretak under tilsyn vil de foreslåtte endringene ha begrenset betydning.
Forslagene bidrar til økt forutberegnelighet for de som omfattes av regelverket, og effektiv forvaltning av sektoren.
8.4 Endringer i finanstilsynsloven
De foreslåtte endringene i finanstilsynsloven antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
8.5 Endringer i DORA-loven
De foreslåtte endringene i DORA-loven antas ikke i seg selv å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Dersom departementet kommer til at den foreslåtte lovendringen som åpner for at Norsk naturskadepool gjennom forskrift delvis skal underlegges DORA-forordningen, i stedet for IKT-forskriften, i tråd med forslaget i Finanstilsynets høringsnotat, antas dette å medføre noe økt arbeidsbyrde og følgelig økte økonomiske konsekvenser på kort sikt for naturskadepoolen. På lengre sikt vil foretaket derimot kunne oppnå en høyere grad av digital operasjonell motstandsdyktighet som kan begrense mulige økonomiske og administrative konsekvenser av en IKT-hendelse. For myndighetene antas en underleggelse av Norsk naturskadepool krav i DORA i stedet for IKT-forskriften ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.
Dersom departementet kommer til at aktuelle myndighetsoppgaver ved TLPT bør fordeles mellom Finanstilsynet og Norges Bank i forskrift, i tråd med forslaget i Finanstilsynets høringsnotat, og at Norges Bank bør få mulighet til inndekning av utgiftene ved gjennomføring av nye oppgaver, innebærer dette at foretak som får krav om TLPT, kan måtte betale bidrag til Norges Bank for kostnadsdekning av den delen av testingen som Norges Bank ivaretar. Et alternativ til å fordele de aktuelle myndighetsoppgavene mellom Finanstilsynet og Norges Bank er at Finanstilsynet alene får ansvaret for TLPT. Da ville alle utgifter til gjennomføring av TLPT belastes foretak under tilsyn, i tråd med regelverket for dekningen av utgifter til Finanstilsynets virksomhet, jf. finanstilsynsloven § 6-1. Dersom noen av myndighetsoppgavene legges til Norges Bank, og det kun er utgiftene til Finanstilsynets oppgaver som fordeles på foretakene, innebærer dette i prinsippet at staten bærer kostnader ved testingen. Dette vil innebære et brudd med prinsippene som i hovedsak ligger til grunn for finansieringen av tilsynsoppgaver i finanssektoren.