De tre EOS-tjenestene har et godt og konstruktivt samarbeid

Dagens trusselbilde er sammensatt og griper over flere sektorer. Et tett samarbeid gir den beste informasjonen om hva som truer oss.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og justis- og beredskapsminister Monica Mæland på pressekonferansen om FOKUS 2021.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Karsten Friis og Vegard Walter Hansen tar i DN 10. februar til orde for en omorganisering av EOS-tjenestene. Diskusjonen om samarbeid og rammevilkår er viktig, men premisset som trekkes opp er feil.

EOS-tjenestene er en forkortelse for etterretnings- overvåkning og sikkerhetstjenestene og omfatter E-tjenesten, PST og NSM. Dette er tre ulike tjenester som har tre ulike mandater, hjemmelsgrunnlag og funksjoner. Samtidig utfyller de hverandre, og i dagens trusselbilde er vi avhengige av at de samarbeider godt. Godt samarbeid forutsetter at vi som tjenestenes overordnede bidrar med gode rammevilkår og klare forventninger, mens tjenestene selv må stå for den daglige utførelsen.

Artikkelforfatterne skriver at de tre tjenestene legger frem sine tre trusselvurderinger samtidig, men at de ikke klarer å enes om å utgi en felles trusselvurdering, og at dette skal vitne om et mer alvorlig samordnings- og koordineringsproblem. Vi kjenner oss ikke igjen i denne kritikken. Tjenestene har hvert sitt mandat, og er bedt om å vurdere trusler, verdier og sårbarheter med utgangspunkt i sine respektive mandater og oppdrag. PST og E-tjenesten gir ut trusselvurderinger, med bakgrunn i hver sine ståsteder – henholdsvis trusler i Norge, og trusler mot Norge fra utlandet. NSM gir ut en risikorapport basert på trusselvurderingene med fokus på tiltak for å beskytte samfunnets viktigste verdier. Man løser ikke utfordringene knyttet til dagens trusselbilde og det forebyggende sikkerhetsarbeidet ved å sammenfatte trussel- og risikovurderingene i én felles tekst. Man løser heller ikke utfordringene ved å slå de tre tjenestene sammen til én felles tjeneste, slik noen har tatt til orde for. En slik sammenslåing vil bare skape nye utfordringer. Nøkkelen ligger i å legge til rette for et tillitsfullt og forutsigbart samarbeid mellom tjenestene, med riktig informasjonsflyt og god rolleforståelse. Etter vårt syn er det altså tvert imot en berikelse for oss som beslutningstagere at beslutningsgrunnlaget er basert på de tre tjenestenes vurderinger.

Vi ser at samarbeidet mellom tjenestene i dag er tettere enn det tidligere har vært. De har faste samarbeidsmekanismer i blant annet Felles cyberkoordineringssenter (Etterretningstjenesten, PST, NSM og Kripos) og Felles kontraterrorsenter (PST og Etterretningstjenesten), og vi arbeider for bedre mekanismer også på andre tilgrensende områder. Regjeringen har tatt konsekvensen av et endret trusselbilde og den raske teknologiske utviklingen og har modernisert både sikkerhetsloven og etterretningstjenesteloven. Vi jobber i dag med å utrede og oppdatere PSTs hjemler. Vi er enige i at PST ikke kan være en analog tjeneste i en digital tid og ser også på hvordan tjenestens rolle som innenlands etterretningstjeneste bør styrkes.

Vi ser at det antydes at E-tjenesten har blitt for stor å håndtere for FD. Det stemmer ikke. Underliggende enheter og etater bør jo nettopp være større enn styringsorganet i antallet ansatte og i budsjett. Målet er ikke å ha flest mulig byråkrater, men å ha best mulig styringssystemer. FD har den senere tid forsterket styringselementet knyttet til E-tjenesten og opplever at det gir gode resultater. Når det gjelder spørsmålet om E-tjenestens organisatoriske oppheng ble dette senest vurdert i forberedelsen av ny etterretningstjenestelov i 2019. Det kom ingen innspill i høringsrunden som diskuterte, problematiserte eller foreslo endringer i dagens organisering.

Dagens trusselbilde er sammensatt og favner tverrsektorielt. Det innebærer at kunnskap om truslene, både i samfunnet og hos beslutningstakere, og hvordan de best kan forebygges, er viktigere enn på lenge. At de tre tjenestene la frem sine vurderinger samlet fremhever at budskapene fra tjenestene er konsistente. De er ikke i motstrid til hverandre, men bygger på hverandre. Dette styrker budskapene som beslutningsgrunnlag for alle som trenger kunnskap om trusler og om hvordan truslene bør møtes - og hvordan sårbarhet og risiko kan reduseres.