Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Finansministerens innledning på pressekonferansen om økonomiske tiltak

- Norsk økonomi er solid, bankene er robuste og vi er beredt til å sette inn alle nødvendige tiltak for at Norge skal komme seg gjennom denne krisen på en best mulig måte.

Sjekkes mot
fremføring

Vi er inne i en alvorlig situasjon, der bildet endrer seg fra dag til dag, og noen ganger fra time til time. Det viktigste er å stoppe smitten og ta vare på liv og helse.

Situasjonen påvirker nå mange deler av økonomien og mange næringer og bedrifter. Heldigvis er det slik at norsk økonomi er grunnleggende solid. Vi har et godt utgangspunkt.

Arbeidsledigheten er lav, sysselsettingen har økt, lønnsomheten i bedriftene har vært god. Vi har solide banker.

Virusutbruddet i seg selv og tiltakene som nå er iverksatt, vil også få virkninger for bedrifter og enkeltmennesker.

Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, eller hvor store konsekvensene blir. Men vi vet at det blir verre før det blir bedre.

Vårt ansvar er å iverksette nødvendige tiltak for å trygge jobbene og bidra til at den midlertidige nedgangen i økonomien ikke skader den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi.

Vi må ta vare på bedriftene og arbeidsplassene i den krevende situasjonen vi nå står i.

Tirsdag varslet statsministeren og jeg at regjeringen har forberedt konkrete tiltak for å bidra i en vanskelig situasjon.

Dette er første fase av tiltak. Vi er allerede i gang med å forberede nye tiltak for neste fase.

Regjeringen har i dag lagt frem to proposisjoner som Stortinget skal behandle.

Jeg vil gå gjennom hovedtrekkene i dem:

  • Vi gjennomfører tiltak i helsevesenet for å håndtere den akutte situasjonen. Vi må blant annet sikre nødvendig tilgang på legemidler og ressurser til å gjennomføre nødvendige korona-prøver.

    I forbindelse med virusutbruddet kan det bli nødvendig med innsats fra helsepersonell som har gått av med pensjon. Vi foreslår at inntekten fra dette arbeidet ikke fører til avkorting av pensjonen.

  • Vi foreslår å redusere antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til 2 dager. Det innebærer at staten tar en større del av regningen for bedrifter som nå opplever utfordringer.

    Bedriftene kan få bedre likviditet ved å redusere kostnadene sine raskt. På den måten kan forslaget bidra til å unngå oppsigelser.

  • Vi opphever ventedagene før dagpengeutbetalingene starter for de som permitteres. Dette vil redusere inntektstapet for permitterte arbeidstakere.
  • Vi reduserer kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 til 40 prosent for rett til dagpenger under permittering. Dette vil gjøre permitteringsregelverket mer fleksibelt.
  • Vi endrer skattereglene slik at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.

    Det vil hjelpe bedrifter som i dag er rammet av at inntekter bortfaller, for eksempel i reiseliv. Dette kan gjøre bankene mer villige til å gi bedriftene lån i en overgangsperiode.
  • Og vi endrer skattereglene slik at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt.

    Det kan være et familieeid hotell eller en reiselivsbedrift. Forslaget vil gi likviditetshjelp til eiere av slike bedrifter allerede i 2020 gjennom redusert innbetaling av forskuddsskatt.
  • I tillegg vil personlige næringsdrivende få utsatt første termin av forskuddsskatten fra 15. mars til 1. mai. Dette vil også bedre likviditeten for selvstendig næringsdrivende.
  • Vi gjennomfører flere tiltak for å hjelpe flybransjen:
  • Vi opphever flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. For staten gir det et provenytap på 1,6 mrd. kroner i år.
  • Samferdselsdepartementet fjerner lufthavnavgiftene fra og med 13. mars til og med 30. juni. Dette gir besparelser for flyselskapene.
    I 2019 ble det innbetalt 3,8 mrd. kroner i lufthavnavgifter.
  • Vi foreslår også ekstra bevilgninger som skal komme kommuner som har hatt merutgifter til gode. Dette vil Kjell Ingolf komme tilbake til.
  • Vi foreslår å støtte opp under kompetanseheving og bedriftsintern opplæring fra fylkeskommunene. Dette vil komme både arbeidstakerne og bedriftene til gode på litt lengre sikt.
  • I tillegg gis det i proposisjonen til Stortinget en redegjørelse for lån- og garantiordningene i Innovasjon Norge. Disse ordningene kan avhjelpe situasjonen for bedrifter som får likviditetsproblemer.

Regjeringen vurderer situasjonen løpende og er beredt til å komme med nye tiltak på kort varsel.

Vi vil i det videre arbeidet se summen av ulike tiltak og kostnader for arbeidsgivere og arbeidstakere i sammenheng, når vi vurderer om omfanget av statens bidrag fremover bør økes.  

Kostnadene kan ikke bæres av en part alene. Bedriftene tåler ikke nå kraftig inntektsbortfall uten at kostnadene raskt reduseres. Arbeidstakerne tåler ikke at inntekten deres reduseres kraftig. Staten vil stille opp i dugnaden.

Regjeringen vil selvsagt ha tett kontakt med partene i arbeidslivet om dette.

Strakstiltakene som legges frem i denne proposisjonen er en begynnelse

Totalt innebærer denne pakken tiltak tilsvarende om lag 6,5 milliarder kroner. Det inkluderer utgiftsøkninger, skattereduksjoner og skatteforskyvninger. I tillegg kommer økte utgifter til helse og reduserte flyplassavgifter.

Tiltakene er målrettede og vil virke raskt. Målet er å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser, og ta vare på arbeidsplasser.

Forslagene skal nå behandles i Stortinget. Vi håper at behandlingen går raskt.

Vi har allerede startet arbeidet med fase to-tiltak. Vi ser på ytterligere tiltak som kan bedre likviditeten for bedriftene på kort sikt.

Vi vil bl.a. vurdere en mulighet for midlertidig utsettelse av innbetalinger av for eksempel arbeidsgiveravgifter eller forskuddsskatt for bedrifter. Dette er tiltak vi vil ta stilling til i løpet av kort tid. Tiltak skal være målrettede, effektive og midlertidige.

I tiden som kommer vil mange bedrifter få ekstra behov for likviditet eller annen hjelp til å komme gjennom en svært krevende periode.

Bankene vil spille en helt sentral rolle. Bankene er en del av løsningen når vi nå går inn i en periode med usikkerhet og bortfall av inntekter for mange bedrifter.

Vi har et velfungerende banksystem og norske banker er solide etter en betydelig oppbygging av kapital i årene etter finanskrisen. Det er viktig at bankene på en best mulig måte settes i stand til å bidra ekstra til bedriftene.

I går annonserte Norges Bank at de fra og med i dag vil tilby ekstraordinære kortsiktige lån til de norske bankene. Dette vil bidra positivt og til å stabilisere situasjonen.

Kapitalkrav er et sentralt verktøy for å sikre robuste banker, og den såkalte motsykliske bufferen er ett element i kapitalkravene. Den skal være nettopp motsyklisk.

Jeg fikk i går råd fra Norges Bank om å sette ned kravet til den motsykliske kapitalbufferen i bankene fra 2,5 prosent til 1,0 prosent.

Det rådet har jeg fulgt, og beslutningen er fattet.

Dette er et tiltak for at bankene skal kunne ha handlefrihet til å finansiere næringslivet i tiden som kommer. Bankene har gått med gode overskudd i flere år, også fjor, og har dermed en solid kapitalbase til å trygge bedrifter og arbeidsplasser i hele landet.

I dag annonserte Norges Bank at renten settes ned med ½ prosent til 1 prosent og at de er forberedt til å sette den ytterligere ned.

I tillegg har finanstilsynet i dag varslet at prosessen knyttet til såkalte IRB-krav legges på is. Denne prosessen kunne ført til økte kapitalkrav for bankene. 

Vi er nå i en alvorlig situasjon med mye usikkerhet. Vi jobber så hardt vi kan for at denne krisen ikke skal få langvarige konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Skulle den økonomiske situasjonen forverre seg, vil vi også vurdere tiltak for å stimulere økonomien mer generelt.

Så la meg til slutt understreke. Norsk økonomi er solid, bankene er robuste og vi er beredt til å sette inn alle nødvendige tiltak for at Norge skal komme seg gjennom denne krisen på en best mulig måte.