Garantiordningen for skadeforsikring skal sikre at forsikringskundene får utbetalt erstatning ved skade selv om forsikringsforetaket går konkurs, settes under offentlig administrasjon e.l. I dag dekker Garantiordningen krav ved konkurs (offentlig administrasjon) i norske forsikringsforetak og i forsikringsforetak fra andre EØS-land når forsikringen er solgt gjennom filial i Norge. Garantiordningen dekker ikke krav ved konkurs når forsikringen er solgt direkte til norske kunder uten at forsikringsforetaket har en fysisk etablering i Norge, gjennom såkalt grensekryssende virksomhet.

Lovforslaget som nå legges fram, utvider garantiordningens dekningsområde til også å omfatte forsikringskrav ved konkurs i forsikringsforetak som har solgt forsikring gjennom grensekryssende virksomhet i Norge. Dette vil sikre likebehandling av skadelidte i Norge ved konkurs i forsikringsforetak, enten forsikringen er kjøpt i norsk forsikringsforetak, i filial av forsikringsforetak fra annet EØS-land eller direkte fra forsikringsforetak i et annet EØS-land gjennom grensekryssende virksomhet.

Et høringsnotat med forslag til utvidelse av dekningsområdet for Garantiordningen for skadeforsikring, ble sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet i samråd med Finansdepartementet i februar 2023.

Bakgrunn i konkursen i Alpha Insurance

Bakgrunnen for saken var konkursen i det danske forsikringsforetaket Alpha Insurance AS (Alpha) i mai 2018. Alpha hadde solgt yrkesskadeforsikring til flere norske virksomheter. Forsikringene var dels solgt fra den norske filialen av Alpha, og dels direkte fra det danske morselskapet gjennom grensekryssende virksomhet.

Norske skadelidte i virksomheter som hadde kjøpt forsikring gjennom den norske filialen, var dekket av Garantiordningen for skadeforsikring. Krav fra norske skadelidte som var forsikret direkte i det danske morselskapet, var derimot ikke dekket av garantiordningen. I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 90 millioner kroner for å dekke krav fra de norske skadelidte som ble ansett for å falle utenfor den norske garantiordningen. Ytterligere 20 millioner kroner ble bevilget i statsbudsjettet for 2025. Dette bedret situasjonen for kundene i Alpha, men løste ikke den underliggende utfordringen.

Finanstilsynet skal utrede enkelte spørsmål

I høringen har flere arbeidstakerorganisasjoner, på bakgrunn av Alpha-saken, tatt opp at dersom det utenlandske konkursboet ikke aksepterer forsikringskravet fra den norske skadelidte, vil den norske skadelidte måtte gå til søksmål mot konkursboet i utlandet for å få prøvet sitt krav.  Disse høringsinstansene har derfor vært opptatt av at det velges en løsning som sikrer at norske skadelidte i et utenlandsk konkursbo kan få prøvet sitt krav i Norge, og slippe å forholde seg til et utenlandsk konkursbo.

Departementet er enig i at det vil være krevende for norske skadelidte å gå til søksmål i utlandet for å få prøvet sitt krav mot det utenlandske konkursboet. Norske domstoler har ikke kompetanse til å behandle søksmål fra de skadelidte mot et konkursrammet utenlandsk forsikringsforetak. Dette følger av jurisdiksjonsreglene i Lugano-konvensjonen.

Departementet har derfor i dag bedt Finanstilsynet utrede om det ved konkurs i et forsikringsforetak fra et annet EØS-land som har solgt skadeforsikring gjennom filial eller grensekryssende virksomhet i Norge, er mulig å pålegge Garantiordningen for skadeforsikring selv å kontrollere og godkjenne krav før utbetaling fra garantiordningen. Dette kan legge til rette for at departementet kan fastsette regler i finansforetaksforskriften om at søksmål om kravet kan rettes mot garantiordningen.

Finanstilsynet er også bedt om å utrede om det for krav som gjelder yrkesskadeforsikring, bør være Yrkesskadeforsikringsforeningen som kontrollerer og godkjenner kravet, slik at garantiordningen kan basere sitt vedtak om utbetaling av yrkesskadeforsikring på dette. Finanstilsynet er bedt om å utrede bl.a. disse spørsmålene og hvilke konsekvenser slike endringer vil ha, i et høringsnotat med sikte på å foreslå endringer i finansforetaksforskriften. Svarfristen er satt til 1. november 2025. Dette vil legge til rette for at spørsmålene kan behandles parallelt med at lovforslaget er til behandling i Stortinget.