– Et godt utformet skattesystem er viktig for å bidra til effektiv ressursbruk og rettferdig fordeling. Med disse høringsforslagene forbedrer vi skattesystemet og reduserer rommet for tilpasninger, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Det foreslås at endringene gis virkning fra 1. januar 2027. Sammen med en grundig høringsprosess gir dette god forutsigbarhet for de skattepliktige. Forslagene sendes på høring i dag, med frist 15. januar 2026.

I tillegg krever enkelte av regjeringens budsjettforslag nærmere regulering i forskrift. Skattedirektoratet vil på vegne av Finansdepartementet sende forslag om dette på høring.

Nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft

Grunnrenteskatt sikrer fellesskapet inntekter fra utnyttelse av verdifulle naturressurser. Grunnrenteskatten for vannkraft er utformet for ikke å påvirke selskapenes investeringsinsentiver. Imidlertid er kraftverk under en viss størrelse (nedre grense) ikke omfattet av grunnrenteskatten. Siden 2015 har denne grensen vært på 10 000 kilovolt-ampere (kVA). 

Den nedre grensen gir selskapene insentiv til å nedjustere ytelsen i kraftverk. Nedjusteringene av ytelse fører til at samfunnet går glipp av verdifull fornybar kraftproduksjon. En vesentlig del av det gjenværende vannkraftpotensialet ligger i små og mellomstore kraftverk.

– Vannkraften er stammen i kraftsystemet vårt. En lav nedre grense vil legge til rette for god utnyttelse av vannressursene våre, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Regjeringen foreslår å redusere nedre grense fra 10 000 kVA til 1 500 kVA, som var nivået ved innføring av grunnrenteskatten i 1997. Da vil rommet for skattemessige tilpasninger reduseres vesentlig. 

Samtidig foreslår regjeringen at nedre grense i naturressursskatten også reduseres til 1 500 kVA. Naturressursskatten sikrer kommuner og fylker en del av grunnrenten.

Nødvendig justering i grunnrenteskatten på havbruk

Etter hvert som både selskapene og skattemyndighetene høster erfaring med grunnrenteskatten på havbruk, kan det oppstå behov for justeringer i skatten. Et justeringsbehov som regjeringen nå ønsker å følge opp, gjelder regelen om fratrekk for avgiften på oppdrettsfisk mot fastsatt grunnrenteskatt.

Avgift på oppdrettsfisk kan trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt, og reduserer grunnrenteskatten tilsvarende. Med dagens regelverk går fratrekksretten lenger enn grunnrenteskatteplikten. Avgift på tillatelser til særlige formål som ikke er grunnrenteskattepliktige, kan likevel trekkes fra mot grunnrenteskatten. Denne asymmetrien uthuler grunnrenteskatten og bryter med formålet og avgrensningen i skatten.

Regjeringen foreslår at fratrekksretten skal følge grunnrente¬skatteplikten, slik at fratrekksretten gjelder for de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten. Avgift på oppdrettsfisk fra andre tillatelser enn de ordinære matfisktillatelsene kan da fradras i alminnelig inntekt.

Endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital

Reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital er kompliserte og vanskelige å praktisere, og åpner for uønsket skatteplanlegging. Flere har etterspurt forenklinger, og to offentlige skatteutvalg har pekt på at det er behov for regelendringer.

Regjeringen tar nå initiativ til å endre reglene om innbetalt kapital. For å belyse saken best mulig og for å få et bedre kunnskapsgrunnlag, sender regjeringen i dag to likestilte løsningsforslag på høring. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.

Høringsinstansene oppfordres til å belyse virkningene og praktiserbarheten av forslagene og eventuelt spille inn andre alternativer som kan forenkle regelverket og motvirke tilpasningsmuligheter.