Foreslår strengere reaksjoner der helsepersonell begår overgrep
Nyhet | Dato: 28.03.2023 | Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag som innebærer at Helsetilsynet kan ilegge strengere administrative reaksjoner overfor helsepersonell. Det kan blant annet være aktuelt i saker der helsepersonell har begått overgrep og utvist annen grensekrenkende adferd overfor pasienter
– Det skal være trygt for alle å oppsøke helse- og omsorgstjenesten. Overgrep mot pasienter er uakseptabelt og utgjør et alvorlig misbruk av den tilliten som helsepersonell er gitt av samfunnet. Vi foreslår nå lovendringer som skal gi Helsetilsynet flere og bedre verktøy for å kunne reagere strengere overfor helsepersonell i de alvorligste sakene. Det skal bidra til å styrke pasientsikkerheten og sikre at innbyggerne har tillit til helse- og omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Lovforslagene bygger blant annet på anbefalingene fra utvalget som har undersøkt saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter. Utvalget ble opprettet i kjølvannet av at det ble reist kritikk mot tilsynsmyndighetenes håndtering av saker mot helsepersonell som har begått overgrep mot pasienter. Spesielt ble saken mot tidligere psykolog Sverre Varhaug trukket frem. Varhaug hadde forgrepet seg på flere pasienter og påført dem store skader. Overgrepene skjedde både før og etter at han ble fradømt sin autorisasjon.
– Det gjør et sterkt inntrykk å lese Pasientovergrepsutvalgets beskrivelse av Varhaug-saken. Som øverste ansvarlig for helsetjenesten vil jeg be om unnskyldning til alle pasienter som har vært utsatt for overgrep fra helsepersonell. For meg som helse- og omsorgsminister er det viktig å gjøre alt jeg kan for å unngå at slike hendelser kan skje igjen, sier Kjerkol.
Forslag til lovendringer i høringsnotatet
- Innføre en generell karantenetid på to år for å søke om ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i tilfeller der helsepersonell har mistet autorisasjon ved tilbakekall eller ved frivillig avkall i forbindelse med en pågående tilsynssak. Bakgrunnen for forslaget er at det vanligvis tar tid før helsepersonell igjen kan anses skikket til å utøve sitt yrke. En del søker likevel om ny autorisasjon kort tid etter at de er fratatt autorisasjonen. Helsetilsynet må i dag bruke ressurser på å realitetsbehandle disse søknadene. Med forslaget får Helsetilsynet klar hjemmel til å avvise søknader som fremsettes før det er gått to år. Helsetilsynet får adgang til å gjøre unntak fra karantenetiden på to år når særlige grunner tilsier det.
- Helsetilsynet får hjemmel for å tilbakekalle autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for alltid i saker der helsepersonell er til alvorlig fare for pasientsikkerheten eller alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Dette er et inngripende tiltak. Departementet foreslår derfor at helsepersonell gis mulighet til å søke om ny autorisasjon etter en karantenetid på ti år. Forslaget er en sikkerhetsventil som tar høyde for at situasjonen kan endre seg over tid, også i de alvorligste sakene. Søknaden avslås dersom søker fortsatt er uegnet for yrket etter helsepersonelloven.
- Helsetilsynet får plikt til å pålegge helsepersonell å levere inn sitt pasientjournalarkiv ved varig tilbakekall av autorisasjon.
- Helsetilsynet får adgang til å ilegge forbud mot å yte helsehjelp for helsepersonell som fortsetter å praktisere selv om de ikke lenger har autorisasjon, såfremt de er til alvorlig fare for pasientsikkerheten eller alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Forbudet gjelder på ubestemt tid, men Helsetilsynet kan etter søknad oppheve forbudet dersom det ikke lenger er grunnlag for det. Forslaget omfatter ikke helsepersonell som faller utenfor den offentlige autorisasjonsordningen
Høringsfristen er 28. juni 2023