Forsterket innsats mot arbeidslivskriminalitet

– Arbeidslivskriminalitet er et stort samfunnsproblem og det er viktig for oss å bekjempe ulovlig virksomhet med målrettede tiltak og bedre verktøy. Vi forsterker derfor innsatsen for å få bukt med de kriminelle aktørene i arbeidslivet, sier statsminister Erna Solberg.

Den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet bygger videre på strategien som ble lagt fram vinteren 2015. Hovedmålet var et bredt og varig samarbeid mellom aktører i arbeidslivet og bedre koordinering mellom offentlig etater. 

Arbeidslivskriminaliteten er på tross av intenst arbeid fra Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater blitt grovere og mer sammensatt. Økt koordinering og styrket informasjonsflyt mellom offentlige etater er viktige element i den nye strategien.

To nye sentre mot a-krim
De siste årene har regjeringen opprettet fem samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet. Resultatene er gode: Flere kontroller er gjennomført, flere har måttet stanse arbeidet og flere kriminelle er sendt ut av landet. Som en oppfølging av budsjettforliket i Stortinget blir det nå etablert nye sentre i Bodø og Tønsberg.

– Målet er at kontrolletatene skal jobbe mer målrettet, systematisk og være mer slagkraftig i møte med kriminelle i arbeidslivet. Nye sentre mot arbeidslivskriminalitet skal være med å samordne og effektivisere jakten på kriminelle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Flere tiltak
Strategien er utarbeidet i dialog med LO, NHO og de øvrige partene i arbeidslivet og inneholder totalt 25 tiltak som Statsministerens kontor og seks ulike departement følger opp. De fleste tiltakene i den første strategien er videreført. De nye tiltakene er:

1. Sikrere identitet og identitetsforvaltning
Det er en stor utfordring at kriminelle jukser med ID for å omgå regelverket. ID-forvaltning er et nytt hovedområde i strategien.  En del av dette arbeidet vil ta for seg hvilken etat som skal ha ansvar for ID-forvaltningen for EØS-borgere og rekvirering av såkalt D-nummer.

Det skal også utredes om det er mulig med en knytning mellom biometri-registrene og Folkeregisteret for å øke kvaliteten på opplysningene i Folkeregisteret. Formålet er å oppnå en mer entydig identifisering av enkeltpersoner for å lette etatenes kontroll.

2. Arbeidsgruppe skal se på innleie
Det skal settes ned en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet for blant annet å avklare problemstillinger som partene mener er uavklarte eller utfordrende på innleieområdet.

3. Styrke godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter
Det skal gjøres en vurdering om godkjente renholdsvirksomheter skal sende inn dokumentasjon hvert tredje år som viser at de fortsatt oppfyller vilkårene for å være godkjent.

4. Styrket samarbeid mot arbeidslivskrim i vegtransportsektoren
Tettere kontakt mellom kontrolletatene og Statens Vegvesen, som har opprettet en egen enhet for trafikk- og kjøretøyskriminalitet.

5. Vurdere registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere
Tiltak for å sikre bruk av HMS-kort i bygg og renhold blir videreført. I tillegg skal det vurderes om registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere må til for å bedre tilsynsmyndighetenes muligheter til å føre kontroll med virksomheter som kan være vanskelig å nå.

6. Bedre registerkvalitet i offentlige registre
Kontrollen av kvaliteten på opplysningene som myndighetene registrerer i de offentlige registrene skal forbedres (Brønnøysund, Folkeregisteret osv.).

Hovedområdene i den reviderte strategien er: Samarbeid med partene i arbeidslivet, kontroll og oppfølging, innkjøp, kunnskap, informasjon, internasjonalt samarbeid samt sikrere identitet og identitetsforvaltning.