Global Nature Watch GNW (World Resources Institute).
Den rosa markeringa i bildet viser systemet for endringsdeteksjon som Global Nature Watch tilbyr. Det gjer det mogleg både å talfeste omfanget av tap av tredekke i stor skala og å varsle om område med nyleg tap. Foto: Global Nature Watch GNW (World Resources Institute)

– For tretten år sidan støtta Noreg ein ambisiøs idé: Å gjere satellittbasert data om verdas skogar fritt og tilgjengeleg for alle. Eg er stolt over at Noreg har bidratt til å bygge dette globale fellesgodet som no blir brukt over heile verda til å ta betre vare på skogen. Vi held fram å støtte arbeidet når neste fase nå blir sett i gong, seier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Før dette var tilgangen til informasjon om verdas skogar svært avgrensa. Ideen om å gjere satellittbasert informasjon om verdas skogar fritt og tilgjengeleg for alle blei til Global Forest Watch. Sidan det har tilbodet blitt brukt av styresmakter, urfolk, sivilsamfunnsorganisasjonar og næringsliv over heile verda til følge opp utviklinga av tap av skog, avdekke skogkriminalitet, og gi lokalsamfunn betre høve til å beskytte områda sine.

Nå blir arbeidet utvida til å omfatte andre økosystem enn skog, og Global Forest Watch blir til Global Nature Watch. Verktøyet skal gi oss betre oversikt over korleis vi bruker naturen i verda, sjå korleis vi kan ta vare på og restaurere meir natur og gjere denne informasjonen tilgjengeleg for alle. Noreg gir 113 millionar kroner til neste fase av samarbeidet.

Heilt nødvendig for å nå måla i naturavtalen

Tildelinga skjer samtidig som verdas land samlar seg til FNs naturtoppmøte, CBD COP17, i Armenia. Her skal landa for første gong sjå korleis vi ligg an med å nå måla for 2030 under naturavtalen. Mellom anna å bevare 30 prosent av verdas hav og land, og restaurere 30 prosent av øydelagt natur.

– Skal vi nå måla i naturavtalen, må vi vite korleis verda bruker areal, kor naturen blir øydelagt og kor det er mogleg å restaurere. Eg er derfor veldig glad for at Global Nature Watch no gjer dette mogleg, og gir gratis og meir tilgjengeleg tilgang til kunnskapen, seier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.  

Skal gjere naturdata lettare å bruke

For ti år sidan var utfordringa at tilgang til informasjon om naturen vår var avgrensa. I dag handlar utfordringa i større grad om å gjere store mengder data forståeleg og brukbar for fleire.

Global Nature Watch skal derfor kombinere pålitelege miljødata med kunstig intelligens, slik at alle kan dra nytte av han. Mellom anna skal dei som bruker verktøyet kunne stille spørsmål på sitt eige språk og få svar basert på kvalitetssikra data.

Målet er å gjere miljøinformasjon meir tilgjengeleg for styresmakter, urfolk, lokalsamfunn, journalistar og sivilsamfunnsorganisasjonar, slik at data raskare kan føre til faktiske handlingar som tar vare på naturen vår.