Viktig fremgang på naturtoppmøtet i Armenia

Hovedmålet med naturavtalen er å stanse og reversere tapet av natur globalt, blant annet gjennom å bevare 30 prosent av hav og land og å restaurere 30 prosent av natur som er ødelagt. Målene skal nås innen 2030.

Flere statsledere, over 80 miljøministre og en rekke representanter fra urfolk, sivilsamfunn og privat sektor hadde meldt sin ankomst til naturtoppmøtet, COP17, i Armenia.

– Naturen er livsgrunnlaget vårt. Samtidig står flere dyr og planter over hele verden i fare for å bli utryddet. Nå som vi er halvveis til 2030, er det godt å se at verden fortsatt står samlet og vil sikre at naturavtalen blir fulgt opp, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er nødt til å trappe opp innsatsen i årene som kommer. Dette er helt nødvendig for å ta vare på sårbar natur, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Enighet i den første globale gjennomgangen av naturavtalen

For første gang siden naturavtalen ble vedtatt i 2022, har verdens land sett på hvordan vi ligger an med å nå de 23 ambisiøse målene i avtalen. Gjennomgangen bygger på hva landene har rapportert inn, og viser at naturavtalen har bidratt til økt innsats, innovasjon og samarbeid. Samtidig ser vi at verden fortsatt ikke er på kurs til å nå målene, med mindre landene trapper opp innsatsen betydelig. Enigheten på møtet er viktig fordi den gir en felles kurs for å styrke arbeidet med natur frem mot 2030.

I spørsmålet om hvordan man skal få på plass nok penger til å nå målene i avtalen, er landene blitt enige om at utviklede land må opprettholde støtten, samtidig som man må begynne å se på muligheten for at flere land skal bidra. Det er også enighet om at privat sektor må øke innsatsen sin.

Under årets naturtoppmøte har Norge sammen med Zimbabwe ledet forhandlingene knyttet til et fond som skal hente inn inntekter fra kommersiell bruk av digital informasjon om gener fra planter, dyr og andre levende vesener i naturen. Covid-vaksinen hadde for eksempel ikke sett dagens lys uten slik informasjon. Her har landene blitt enige om viktige steg, blant annet at man jobber for å lage et sertifikat til bedrifter som betaler inn til fondet, og mekanismer for hvordan pengene skal betales ut. Penger fra dette fondet skal gå til å ta vare på natur.

Urfolks rettigheter under press

Selv om det er fremdrift på flere punkter, har spørsmålet om urfolk og deres særskilte rettigheter vært under press.

Under forrige naturtoppmøte ble verden enig om å opprette et nytt permanent organ for urfolkssaker med mål om å sikre at urfolk blir hørt og deres kunnskap blir brukt i gjennomføringen av naturavtalen. Under årets møte var Norge, sammen med land som Canada, Danmark og Finland, klar på at alle sju urfolksregionene må ha et fast sete i organet, sammen med tre seter for lokalsamfunn. Dette møtte motstand.

– Vi hadde som mål å sikre enda bedre arbeidsmåter som styrker urfolks rett til deltakelse og selvbestemmelse. Under årets møte har vi i stedet sett ikke bare forsøk på å svekke veletablerte praksiser over flere tiår, men også harde forsøk på å gå tilbake på urfolks rettigheter. Dette er en urovekkende utvikling som vi ikke aksepterer, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Landene kom likevel til en enighet, men med svakere språk enn det Norge og likesinnede land ønsket.