Grenser for teknologi

For noen uker siden kom et forslag om å innføre et nasjonalt mobilforbud i skolen. Nå viser det seg at de fleste skoler allerede i 2019 helt eller delvis hadde et slikt forbud. Likevel tror jeg mange foreldre (og besteforeldre) bekymrer seg over barnas mobilbruk og skjermbruk i skolen. Hva gjør det med læring og konsentrasjon? Hva gjør det med fysisk aktivitet og sosialt miljø?

Mye står på spill, når barn og ungdom i utvikling så massivt utsettes for verdens ledende teknologer som vil påvirke både adferd og valg. Da må debatten strekke seg lengre enn et mobilforbud. Den må også omhandle bruk av digitale læremidler, kunstig intelligens og de nye språkrobotene.

Hvordan skiller vi positive muligheter, som kommer med språkroboter som Chat GPT, Bing, Bard, Claude og norske Idun, fra truslene? Bør vi, slik flere toppfolk innen kunstig intelligens har tatt til orde for, sette treningen av språkroboter på pause?  

Jeg spurte Chat GPT om hvilke ulemper den ser ved seg selv, altså kunstig intelligens. På få sekunder slo den raskt opp seks advarsler:

1. Arbeidsledighet fordi roboten overtar arbeidsoppgaver fra mennesker.
2. Mer diskriminering, fordommer og sosiale forskjeller fordi roboter formes av menneskene som har laget dem.
3. Fare for hacking og sikkerhetstrusler, spesielt når roboten bruker sensitiv informasjon.
4. Mangel på kreativitet og empati.
5. Tap av ferdigheter og kunnskap om vi blir overdrevent avhengig av teknologien.
6. Utfordringer rundt personvern, ansvar og etikk.

Godt svart. Det trengs ikke kunstig intelligens for å forstå at en språkrobot som klarer å sluke innholdet til hele internett vil ha uendelig mye kunnskap. Den ville helt sikkert ha vunnet alle påskens omganger med Trivial Pursuit. Når tilgangen til regnesentraler, kraft og data øker, og testingen blir mer og mer systematisk, vil robotene bruke informasjonen på en så finmasket måte at de til slutt fremstår som menneskelige, både i innhold og språk. De kan ikke bare finne frem til at dagen i dag, 15. april, var dagen da «Titanic» forliste og Abraham Lincoln ble drept. De kan, tilsynelatende, også reflektere over store spørsmål i vår tid.

Men bare tilsynelatende. For det lett å la seg forlede av Chat GTPs evner. Svarene den gir er ikke noe den har «tenkt». Språkroboter tenker ikke, de forstår ikke, de har ikke verdier, de skiller ikke mellom rett og galt. Det de gjør er å reprodusere og mikse informasjon fra oss mennesker.

Vi kan ikke stenge internett, «avoppfinne» en ny teknologi eller forby oss bort fra alle dilemmaer. Men teknologi er ikke et skip som seiler for åpent hav uten mulighet til å bli styrt. Akkurat som vi bruker politikken til å sette grenser mellom hva vi vil og ikke vil med samfunnet, må vi også lage rammer og grenser for teknologien:

Vi må unngå at roboter spesialtrenes til å spre propaganda, hat og konspirasjonsteorier.

Vi må stille krav til risikovurderinger for språkroboter slik vi gjør når vi bygger broer eller går i fjellet.

Vi må unngå at en automatisk generert får samme status som en tekst som er skrevet av mennesker. Tekstene bør merkes, og det bør være åpenhet om kildebruk.

Vi trenger et bredt internasjonalt samarbeid, for dette er virkelig grensesprengende teknologi. Verdens ledende teknologinasjoner, USA og Kina, må finne balansen mellom konkurranse og samarbeid. Det må lages et rettslig rammeverk som sikrer at utvikling og bruk av kunstig intelligens er i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske prinsipper og rettsprinsipper. Et slikt arbeid pågår i Europarådet, og Norge vil være en pådriver i dette arbeidet.

Tilbake i skolen er det viktig å understreke at det er menneskene i skolen – skoleledere og lærere – som i dialog med elevene og foreldrene bestemmer over teknologibruken i skolen. Skolen skal ha alle muligheter til å regulere mobilbruk i skolen, og det er også et faglig valg å beslutte hvor tidlig og i hvilket omfang elever skal få nettbrett. Under den borgerlige regjeringen ble digitale læremidler favorisert på bekostning av trykte lærebøker. Jeg synes det er på tide å spørre om det har gått for langt, om ikke skjermene svekker både konsentrasjon og ferdigheter, motoriske som intellektuelle. Vi må være føre-var. Særlig med de yngste. Vi trenger å styrke veiledningen av lærerne og sette høyere krav til personvern, kvalitet og universell utforming av de læremidlene som brukes. Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av ulike former for digital praksis i skolen, og hva det digitale gjør med læring, oppmerksomhet og ferdigheter.

Norge er et teknologioptimistisk samfunn. Vi frykter ikke nye teknologi, vi frykter snarere gammel. Vi har kommet langt i å bruke digitalisering til å gjøre hverdagen enklere og til å forbedre prosesser i arbeidslivet.  Men Norge er også et kunnskapssamfunn, der vi skal tenke kritisk og handle etisk. Derfor skal vi ikke bare ta i bruk ny teknologi. Vi skal også sette grenser for den.