Norge skal være et trygt land med muligheter for alle.

Vårt land bæres av et levende folkestyre, høy tillit, små forskjeller, sterke lokalsamfunn og av en lang tradisjon for å finne løsninger sammen. Det er styrker vi trenger når verden rundt oss er blitt mer urolig.

Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands krig mot Ukraina utfordrer norsk og europeisk sikkerhet. Spillereglene for samarbeid mellom land er under press. Utviklingen i amerikansk politikk skaper uforutsigbarhet for Europa, og nye handelshindre gjør det vanskeligere for norske bedrifter.

Regjeringens plan for Norge skal gi trygghet og muligheter i en urolig tid. Den samler regjeringens viktigste prioriteringer på fem områder: Trygghet for økonomien, arbeids- og næringslivet, barn og unge, helsa og landet. Planen oppdateres hvert år i møte med nye utfordringer.

Norge er inne i en reformtid, og satsingene i planen skal fornye måten vi løser store samfunnsoppgaver på og bidra til at ressursene brukes bedre.

Regjeringen vil søke samarbeid med Stortinget om å følge opp planen.

 

Trygghet for økonomien utfordres når uro ute gjør hverdagen dyrere hjemme.

Regjeringen har et klart mål: folk skal få bedre råd. Utgiftene til blant annet barnehage og SFO er redusert, og Norgespris gir mer forutsigbare strømutgifter. Skatten på vanlige inntekter er kuttet, og lønningene har de siste årene steget mer enn prisene.

Det skal bli lettere å finne en bolig folk har råd til. Regjeringen vil legge til rette for at det settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030.

Bedringen i folks økonomi er sårbar. Krig og uro kan presse opp prisene på energi, mat og andre varer. Regjeringen vil derfor bruke oljepengene ansvarlig og føre en økonomisk politikk som ikke presser opp prisene og rentene.

Trygghet for økonomien krever også at ressursene brukes bedre. Regjeringen vil fornye offentlig sektor, fjerne unødvendige oppgaver, forenkle og digitalisere, slik at mer tid og arbeidskraft kan brukes på samfunnets største oppgaver.

 

Trygghet for arbeids- og næringslivet utfordres av knapphet på arbeidskraft og tøff internasjonal konkurranse.

Siden regjeringen overtok, har 183 000 flere kommet i jobb. Regjeringen styrker arbeidslinja og de arbeidsrettede tiltakene for å nå målet om 150 000 flere i jobb innen 2030. Det skal lønne seg å jobbe. De som kommer til Norge, møtes med tydeligere krav og forventninger om å lære norsk, delta i samfunnet og komme i arbeid.

Konkurransen internasjonalt blir hardere. Norges konkurransekraft skal bygges på kompetanse, innovasjon og teknologi – og på ressursene og næringsmiljøene i hele landet. Samarbeidet mellom næringsliv og forskningsmiljøer skal styrkes, slik at ny forskning raskere tas i bruk og blir til verdiskaping og arbeidsplasser.

Kunstig intelligens gir store muligheter, men også nye risikoer. De mest avanserte systemene må utvikles med tydelige krav til sikkerhet og menneskelig kontroll. Regjeringen vil arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid om regulering av kunstig intelligens.

Bedriftene trenger stabile rammer hjemme og adgang til markedene ute. Regjeringen arbeider for bred politisk enighet om en skattereform. Når handelshindre i verden øker, blir det enda viktigere å sikre norske bedrifter adgang til det europeiske markedet gjennom EØS-avtalen.

Tilgang på energi er også avgjørende for konkurransekraften. Norge skal være en stabil og langsiktig energileverandør til Europa i en usikker tid. Aktiviteten på norsk sokkel skal utvikles videre.

Norsk næringsliv trenger mer kraft og nett. Regjeringen vil øke tempoet i utbyggingen og halvere tiden det tar å bygge ut strømnettet.

Norske klimagassutslipp går ned. De skal kuttes videre, og omstillingen skal skape nye arbeidsplasser og verdier. Norge skal bidra til å bevare verdens regnskoger og ta bedre vare på naturen hjemme, blant annet gjennom arbeidet for en renere Oslofjord.

Regjeringen vil styrke selvforsyningen av mat og legge til rette for forutsigbare inntektsmuligheter i jordbruket.

 

Trygghet for barn og unge krever at vi snur utviklingen i skolen og setter tydeligere rammer i en digital oppvekst.

De fleste barn og unge i Norge har det godt, men skoleresultatene er for dårlige. Mange elever går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok.

Skolen skal tilbake til det viktigste. De yngste skal få mer tid til lesing, skriving og regning. Læreplanene skal bli tydeligere, og elever skal få tettere oppfølging, blant annet gjennom smågruppeundervisning.

Mobiltelefonen er ute av klasserommene. Skjermbruken skal ned, lærebøkene skal tilbake og skolebibliotekene styrkes. Kunstig intelligens skal som hovedregel ikke brukes i barneskolen. Sosiale medier skal få aldersgrense.

Regjeringen styrker innsatsen mot kriminelle nettverk som rekrutterer barn og unge. De som begår kriminalitet eller står i fare for å gjøre det, skal følges opp tidligere og tettere og møtes med treffsikre reaksjoner.

 

Trygghet for helsa utfordres når flere trenger hjelp og omsorg, mens tilgangen på arbeidskraft blir knappere.

Med Helsepersonellplan 2040 har regjeringen lagt frem tiltak for å sikre nok personell og riktig kompetanse.

Fastlegedekningen er nå den høyeste på seks år og ordningen moderniseres, blant annet gjennom utprøving av kommunal nettlege.

59 000 færre står nå i helsekø enn i 2021, og regjeringen har satt et nytt mål: Pasienter skal normalt ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager. «Mitt sykehusvalg» skal gjøre det enklere for pasienter å velge behandlingssted.

Flere eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger. For dem som trenger det, skal det bygges flere sykehjemsplasser.

Regjeringen vil gjennomføre en helsereform som gir mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell og teknologi.

 

Trygghet for landet krever et sterkere forsvar og et mer motstandsdyktig samfunn i en verden som er blitt farligere og mer uforutsigbar, og der konkurransen om teknologi, verdikjeder og kritiske ressurser skjerpes.

NATO er fortsatt den sentrale rammen for Norges sikkerhet. Samarbeidet i Norden er tettere enn noen gang. Norge knytter seg også tettere til sentrale allierte i Europa og Nord-Amerika, som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Canada. Samarbeidet om nye fregatter og ubåter er en del av denne styrkingen.

I mange år ble Forsvaret bygget ned. Nå bygges det raskt opp. Det investeres langt mer i alle forsvarsgrener, og sikkerheten i nord styrkes.

Den sivile beredskapen skal også styrkes. Regjeringen vil legge frem Norges første langtidsplan for sivil beredskap, med kraft, elektronisk kommunikasjon og transport som prioriterte områder. Målet er et samfunn som bedre kan stå imot kriser og angrep.

Norge skal fortsatt stå sammen med Ukraina. Den militære, sivile og humanitære støtten videreføres på et høyt nivå.

Norge står opp for folkeretten, menneskerettighetene og en internasjonal rettsorden der makt ikke går foran rett. For et land som Norge er folkeretten vårt førstelinjeforsvar.

 

Vi vet ikke hva årene foran oss vil bringe. Men vi vet hva som gjør Norge sterkt: mennesker som får bruke evnene sine og kjenner at de hører til, et fellesskap som stiller opp når det trengs, og et samfunn som skaper arbeid og verdier, fornyer velferden og styrker tryggheten og beredskapen.

Regjeringen ser frem til godt samarbeid med Stortinget i året som kommer.

Jeg ber Gud velsigne Stortingets arbeid, og erklærer Norges 171. storting for åpnet.

Gitt på Det Kongelige Slott 25. september 2026

Under vår hånd og riksseglet