Historisk viktig avtale:

I dag trer frihandelsavtalen med Storbritannia i kraft

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia trer i kraft 1. september 2022. Norske bedrifter har kunnet benytte seg av deler av avtalen siden 1. desember 2021, men nå vil avtalen i sin helhet tre i kraft.

Storbritannia er Norges nest viktigste enkeltmarked, etter EU. Bare i 2021 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 285 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på om lag 40 milliarder kroner.

Norske industribedrifter får videreført tollfrihet, slik at norske eksportører ikke møter mer tungrodde tollprosedyrer i Storbritannia enn konkurrenter fra EU. Det blir også lettere å få tollfritak ved eksport til Storbritannia.

Frihandelsavtalen bidrar også til forutsigbarhet for norske investorer og tjenesteleverandører. Avtalen gjør blant annet at norske bedrifter kan etablere seg og selge tjenester i Storbritannia under forutsigbare rammevilkår, og legger til rette for at britiske virksomheter kan fortsette sin virksomhet i Norge.

Frihandelsavtalen har vært anvendt mellom Norge og Storbritannia siden 1. desember 2021 og norske bedrifter har derfor allerede kunne nyte godt av forpliktelsene på vare og tjenesteområdet i snart et år. Det er derimot først nå at avtalens forpliktelser for offentlige anskaffelser trer i kraft, og norske bedrifter får med dette god adgang til det store britiske markedet for offentlige anskaffelser.

Om frihandelsavtalen

  • I juni 2021 ble EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge enige med Storbritannia om en frihandelsavtale.
  • Frihandelsavtalen favner bredere enn Norges øvrige frihandelsavtaler gjennom EFTA-samarbeidet. Den inneholder blant annet egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel.
  • Avtalen innebærer flere viktige forbedringer for markedsadgang for norsk sjømat, som eksempelvis fryste pillede reker. Dette kan eksporteres tollfritt fra 1. januar 2023. Avtalen gir også nulltoll eller tilgang på tollfrie importkvoter for fryst filet av hvitfisk. Dermed er tilnærmet all eksport av hvitfisk til Storbritannia tollfri.
  • På offentlige anskaffelser går frihandelsavtalen lenger enn WTO-avtalen om offentlige innkjøp, med blant annet bestemmelser om tilrettelegging av deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, ivaretakelse av miljøhensyn, samt hensyn til sosialt ansvar og arbeidsforhold og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Avtalen omfatter flere oppdragsgivere og flere tjenester enn WTO-avtalen om offentlige innkjøp, og dekker også tildeling av konsesjonskontrakter.
  • Selv om avtalen vil gi mer forutsigbare rammevilkår for norske investorer, eksportører og tjenesteleverandører, kan den ikke måle seg med EØS-avtalen. Før brexit hadde Norge gjennom EØS-avtalen fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer inn til Storbritannia. En frihandelsavtale vil ikke gi tilsvarende tilgang til det britiske markedet.
  • Frihandelsavtalen med Storbritannia har vært midlertidig delvis anvendt mellom Norge og Storbritannia siden 1. desember 2021.

Les mer om frihandelsavtalen her.

Om handelen med Storbritannia

  • Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2021 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 285 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 20 prosent av all norsk eksport, mens importen var på nesten 40 milliarder kroner.
  • Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.
  • I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.
  • Storbritannia er også et av de største enkeltmarkedene for norske direkteinvesteringer.
  • Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.