Ikke hjemmel for lisensfelling av ulv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har konkludert med at det hverken er hjemmel i naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen for å felle ulv i fire konkrete ulverevir. Klima- og miljødepartementet sier derfor nei til lisensfelling av inntil 32 ulv i de fire ulverevirene der rovviltnemndene tidligere i år vedtok å åpne for felling. Tre av revirene ligger i ulvesonen og ett ligger utenfor. Bakgrunnen for beslutningen er at det etter Lovavdelingens syn ikke foreligger tilstrekkelig dokumentert skadepotensial på husdyr og tamrein. Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen krever dessuten at det ikke må finnes andre tilfredsstillende løsninger enn felling for å avverge alvorlig skade. Heller ikke dette vilkåret er oppfylt. Lisensfellingskvoten for ulv i 2017 reduseres dermed fra inntil 47 til 15 ulver.

Dermed vil det ikke bli iverksatt lisensfelling av inntil 32 ulver i Hedmark denne vinteren.. Vedtak om lisensfelling av inntil 15 ulver utenfor ulvesonen står imidlertid fast.

 – Lovavdelingen konkluderer med at lovens vilkår for felling av ulv ikke er oppfylt. Årsaken er at det ikke foreligger en tilstrekkelig fare for at ulv i disse konkrete revirene vil forårsake alvorlig skade på husdyr og tamrein. Vilkåret om at det ikke må foreligge andre tilfredsstillende løsninger enn felling for å avverge alvorlig skade er i følge Lovavdelingen heller ikke oppfylt, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Tiltak innenfor rovviltforvaltningen

Regjeringen har senket terskelen for uttak av ulv i prioriterte beiteområder i forkant av beitesesongen. Regjeringen vil nå vurdere å senke terskelen ytterligere.

– Regjeringen vil både i forkant av, og under, beitesesongen ha høy beredskap og lav terskel for å ta ut ulv som utgjør et tilstrekkelig skadepotensial for sau og tamrein utenfor ulvesonen, sier Vidar Helgesen.

Fremover vil regjeringen arbeide videre for å dokumentere ulvens skadepotensial i beiteprioriterte områder. Det blir spesielt viktig fordi ulvebestanden har økt. Dokumentasjon av et tilstrekkelig skadepotensial er avgjørende for å kunne felle ulv etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

I tillegg vil regjeringen prioritere å ha tilstrekkelige midler tilgjengelig til effektive tiltak i ulvesonen, inkludert rovdyravvisende gjerder. Regjeringen vil også utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen.

Lisensfellingsvedtak

Totalt åpnet landets rovviltnemnder tidligere i år for lisensfelling av inntil 47 ulver innenfor og utenfor ulvesonen i Norge.

Rovviltnemndene i region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og region 5 (Hedmark) fattet vedtak om lisensfelling av inntil 37 av disse ulvene, hvor av inntil 32 ulv var knyttet til de fire etablerte revirene Osdalen, Slettås, Kynna og Letjenna. De tre sistnevnte ligger innenfor ulvesonen, mens Osdalen i all hovedsak ligger utenfor. Det er altså i de fire revirene Osdalen, Slettås, Kynna og Letjenna hvor det ikke tillates lisensfelling.

Den totale lisensfellingskvoten for ulv reduseres dermed fra inntil 47 til 15 ulv. Til nå er det tatt ut seks ulver av denne allerede gitte kvoten på 15.

Klagebehandling

Klima- og miljødepartementet har foretatt grundige vurderinger av saken. Det er hentet inn en juridisk vurdering fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har også på vanlig måte fått oversendt rovviltnemndenes vurderinger av klagene og det er i tråd med etablerte retningslinjer innhentet en faglig tilrådning fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skriver i sin tilrådning av skadepotensialet fra de aktuelle revirene er svært begrenset.

Stortingets vedtak om bestandsmål

I vår ble stortingsmeldingen om ulv i norsk natur behandlet på Stortinget. Et flertall på Stortinget inngikk et forlik om forvaltningen av ulv i Norge. Forliket innebærer et nytt bestandsmål for ulv på fire til seks årlige ynglinger (valpekull), hvorav tre skal være i helnorske ulverevir. Valpekull født i revir som har en utstrekning på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige, inkluderes med en faktor på 0,5. Samtidig slo flertallet fast at “forvaltningen av ulv i Norge skal skje innenfor rammen av internasjonale forpliktelser etter  Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven”. Selv om ulvebestanden er høyere enn bestandsmålet, må lovens vilkår være oppfylt for regjeringen og forvaltningen kan godkjenne felling av ulv i det enkelte tilfelle.

Bestandssituasjonen

Det fremgår av endelige rapport om bestandsstatus for ulv i Skandinavia for vinteren 2015/2016 at bestandsstatus for ulv var 41 familiegrupper. Sju av disse var helnorske familiegrupper med dokumentert yngling, fire var familiegrupper i grenserevir med dokumentert yngling og 30 var familiegrupper i helsvenske revir.

Foreløpige registreringer fra Rovdata pr 15. desember 2016 viser at det foreløpig er registrert fire helnorske valpekull og en til tre valpekull i grenserevir. Så langt i vinter er det dokumentert intakte foreldrepar i de tre helnorske revirene Osdalen, Slettås og Letjenna. Dårlige snøforhold i sørlige deler av norsk ulvesone gjør at det ikke er usannsynlig at det senere i vinter kan dokumenteres ytterligere valpekull i både helnorske revir og grenserevir.

Skadeomfang og skadepotensial

Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen krever at skadepotensialet er av et visst omfang og alvorlighetsgrad for at felling av ulv skal kunne tillates. Ulv som lever i etablerte revir har en relativt forutsigbar områdebruk innenfor revirets grenser og de holder seg der hele livet. I de konkrete sakene som har vært til behandling slippes ikke sau fritt på utmarksbeite i de aktuelle revirområdene eller nærliggende områder innenfor ulvesonen. Det er heller ikke tamrein i de aktuelle revirområdene. Lovavdelingen konkluderer derfor med at skadeomfang og skadepotensial er svært begrenset. Det samme gjelder for storfe og hund. 

– Lovavdelingen legger til grunn at det er et begrenset skadepotensial knyttet til de fire aktuelle revirene. Dermed er vilkåret om at det må foreligge fare for skade av et visst omfang og alvor, ikke oppfylt, sier Vidar Helgesen. 

Videre følger det av naturmangfoldoven og Bernkonvensjonen at felling kun kan tillates dersom det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger. Heller ikke dette vilkåret anser Lovavdelingen som oppfylt i saken.  

Tiltak som skal iverksettes

Regjeringen vil i rovviltpolitikken fremover prioritere følgende tiltak:

  • Beredskap som sikrer raske uttak av ulv som utgjør et tilstrekkelig skadepotensial utenfor ulvesonen.
  • Arbeide for å dokumentere ulvens skadepotensial i beiteprioriterte områder.
  • Bevilge midler til effektive tiltak i ulvesonen, inkludert rovdyravvisende gjerder.
  • Styrke samarbeid med rettighetshavere og jegere for ytterligere informasjon og veiledning om forvaltning av elgbestander i yngleområder for ulv.
  • Videreføre den lokale deltakelsen i bestandsovervåkingen av store rovdyr og styrke den der det ikke fungerer godt nok.
  • Vurdere ytterligere tiltak for å lære opp et mindre antall hunder som sporer ulv slik at de kan være tilgjengelig for fellingsoppdrag over et større geografisk område.
  • Utarbeide retningslinjer for dialog mellom nemndene og svenske myndigheter om forvaltning av ulv i grenserevir.
  • Utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen.
  • Vurdere mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesonen.

Her kan du lese mer om: