Inngår historisk frihandelsavtale med Storbritannia

Norge har på rekordtid forhandlet frem en frihandelsavtale med Storbritannia. Dette er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, utenom EØS-avtalen.

– Denne avtalen sikrer norske jobber og norsk verdiskaping, og markerer et viktig steg videre i vårt forhold til Storbritannia etter brexit. Dette er en langsiktig avtale, som samtidig bidrar til å få fart på norsk økonomi i den situasjonen vi nå står i, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Jeg er veldig fornøyd med at vi er i mål med forhandlingene. Det er avgjørende for norsk næringsliv at vi kan opprettholde og konkurrere om markedsandeler i et av våre aller viktigste markeder. Avtalen gir etterlengtet forutsigbarhet for bedriftene. Den gir muligheter for næringslivet, frihet for den enkelte, og bidrar til at handelen, verdikjedene og konkurransekraften videreføres, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Viktig for norsk næringsliv

Storbritannia er Norges nest viktigste enkeltmarked, etter EU. Bare i 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på om lag 42 milliarder kroner.

– Det har vært en hovedprioritering å sikre at norske bedrifter får minst like god tilgang til det britiske markedet som EU-landene. Det har vi fått til i denne avtalen sier næringsministeren.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein på den ene siden og Storbritannia på den andre, favner bredere enn øvrige frihandelsavtaler gjennom EFTA-samarbeidet. Den inneholder blant annet egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel.

Frihandelsavtalen etablerer et viktig rammeverk for å støtte opp under og videreutvikle et økonomisk samarbeid til en samlet verdi av over 500 milliarder kroner. Samhandelen, investeringene og næringssamarbeidet bidrar til økt verdiskaping, sysselsetting og innovasjon i Norge.

Erstatter ikke EØS-avtalen

Selv om avtalen vil gi mer forutsigbare rammevilkår for norske investorer, eksportører og tjenesteleverandører, kan den ikke måle seg med EØS-avtalen. Før brexit hadde Norge gjennom EØS-avtalen fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer inn til Storbritannia. En frihandelsavtale vil ikke gi tilsvarende tilgang til det britiske markedet. Avtalen vil heller ikke løse samtlige handelshindre. I en frihandelsavtale har man ikke felles regelverk og prinsipper om gjensidig godkjenning som sikrer fri bevegelse, som er kjernen i EØS-avtalen.

– Avtalen etablerer et viktig rammeverk for å støtte opp under og videreutvikle det økonomiske samarbeidet mellom Norge og Storbritannia, men erstatter ikke tilknytningen vi hadde gjennom EØS-avtalen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Like gode vilkår som konkurrenter fra EU

Norske industribedrifter får videreført tollfrihet, som vi har hatt inn til Storbritannia i mer enn 60 år. Avtalen sikrer at norske bedrifter som eksporterer til Storbritannia ikke møter mer tungrodde tollprosedyrer enn konkurrenter fra EU. Og som følge av mer liberale opprinnelsesregler enn i den midlertidige vareavtalen, blir det lettere å få tollfritak ved eksport til Storbritannia.

Norge har også oppnådd videreføring av alle tidligere tollpreferanser for sjømat og forbedret markedsadgang for enkelte viktige sjømatprodukter.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått på plass en frihandelsavtale med Storbritannia. Dette er en betydelig styrking av rammebetingelsene for sjømatindustrien. Avtalen innebærer en videreføring av alle tidligere tollpreferanser for sjømat og forbedret markedsadgang for hvitfisk, reker og flere andre produkter. For rekeindustrien på Senja og landindustrien i Nord-Norge vil dette få stor betydning. Avtalen bidrar til økt forutsigbarhet for handelen med sjømat til et av våre viktigste eksportmarkeder, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Samtidig er landbrukets behov for skjerming ivaretatt.

– Jeg er glad for at vi nå har klart å lande denne viktige frihandelsavtalen uten å måtte gi importkvoter på sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau/lam og meierivarer. Dette er svært viktig for at vi fortsatt skal ha et jordbruk over hele landet, som også gir arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien og andre landbrukstilknyttede næringer, sier landbruks og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Frihandelsavtalen bidrar også til etterlengtet forutsigbarhet for norske investorer og tjenesteleverandører. På en rekke områder vil gjeldende åpenhet i markedet bindes, i tillegg til at fremtidig liberalisering fanges inn i avtalen.

Avtalen gjør at norske bedrifter kan etablere seg og selge tjenester i Storbritannia under forutsigbare rammevilkår, og legger til rette for at britiske virksomheter kan fortsette sin virksomhet i Norge.

Klima- og miljøforpliktelser

Videre er det en rekke ambisiøse forpliktelser på klima, miljø og arbeidstakerrettigheter, og det grønne skiftet er tema i avtalen. Partene har forpliktet seg til å ha et høyt beskyttelsesnivå for klima, miljø og arbeidstakerrettigheter. Formålet er bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

Storbritannia er det største markedet for havvind i Europa, noe som norske bedrifter kan og vil dra nytte av. Norsk næringsliv vil bidra med å legge undersjøiske kabler, frakt og losjering av servicepersonell og transport av de enorme havvindmøllene. Karbonfangst og -lagring, batterier og hydrogen er andre grønne områder hvor Storbritannia vil være viktig i tiden fremover.

Om handelen med Storbritannia

  • Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 22 prosent av all norsk eksport, mens importen var på nesten 42 milliarder kroner.
  • Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.
  • I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.
  • Storbritannia er også et av de største enkeltmarkedene for norske direkteinvesteringer.
  • Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.

 

Om forhandlingene

  • Forhandlingene startet i august 2020 og ble avsluttet i juni 2021. Norge har opptrådt som talsperson for Norge, Island og Liechtenstein.
  • Det har blitt holdt løpende forhandlingsmøter, både på ekspert- og forhandlingsledernivå, samt politiske møter.
  • Frihandelsavtalen vil legges frem for Stortinget fredag 04. juni. Det tas sikte på at avtalen signeres i første halvdel av juli.
  • Avtalen trer i kraft så snart den er undertegnet, og etter at både Storbritannia og Norge har gjennomført sine interne godkjenningsprosedyrer.