President,

I redegjørelsen jeg ga i Stortinget den 23. oktober, beskrev jeg hvordan verden har endret seg siden de etiske retningslinjene ble vedtatt, og jeg argumenterte for at rammeverket bør gjennomgås.

Jeg er glad for støtten dette har fått i debatten i dag.

I redegjørelsen redegjorde jeg for en lang rekke endringer, utfordringer og dilemmaer som reiser grunnleggende spørsmål om utformingen av det etiske rammeverket for Pensjonsfondet.

Jeg pekte blant annet på at det blir stadig vanskeligere å trekke en klar grense for når selskaper medvirker til grove, etiske normbrudd.

Ulike lister og rapporter peker blant annet på noen av verdens største selskaper når det gjelder medvirkning til Israels ulovlige okkupasjon og krigføring i Gaza.

Det er også økende konsentrasjon av verdier i internasjonale aksjemarkeder. De syv mest verdifulle selskapene utgjør 16 prosent alene av fondets aksjebeholdning.

Med dagens retningslinjer for utelukkelse må vi være forberedt på at vi ikke lenger kan være investert i de største selskapene i verden.

Da vil vi ikke forbli et bredt, globalt indeksfond. Det vil kunne øke risikoen eller redusere den forventede avkastningen.

Dagens rammeverk kan gjøre det vanskelig for Etikkrådet og Norges Bank å handle så raskt som situasjonen tilsier når krig og konflikt endrer forutsetningene for fondets investeringer.

Tiden er inne for at det etiske rammeverket og praktiseringen av dette bør gjennomgås for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn. 

Samtidig har jeg flere ganger understreket at det er nødvendig med midlertidige tiltak i påvente av et nytt rammeverk. 

Også dette handler om å beskytte fondet.

President,

Jeg er glad for at mange i debatten er så tydelige på at Pensjonsfondet fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond.

Jeg er også glad for støtten i debatten til å gjennomgå det etiske rammeverket. En slik utredning vil være i tråd med tradisjonen om grundige vurderinger av viktige veivalg. 

Det foreligger fra Arbeiderpartiet et forslag om midlertidig å stille i bero tilrådinger og beslutninger etter retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper. Jeg legger til grunn at forslaget innebærer at selskaper som Etikkrådet undersøker, følges opp av Norges Bank gjennom den ordinære eierskapsutøvelsen. Det vil i så fall innebære at Norges Bank kan ta opp eventuelle bekymringer i sin dialog med selskapene innenfor sitt mandat, og innenfor sitt mandat eventuelt selge seg ut. 

La meg minne om at det store flertallet av de israelske selskapene fondet har solgt seg ut av, har skjedd som følge av Norges Banks ansvarlige forvaltning og forhøyede aktsomhet, og ikke som følge av tilråding fra Etikkrådet. Siden utgangen av 2023 er antallet israelske selskaper i fondet redusert fra 76 til 33. Av disse er 7 utelukket etter tilråding fra Etikkrådet, mens resten har Norges Bank besluttet selv innenfor sine rammer for ansvarlig forvaltning. Selv om Etikkrådet midlertidig ikke vil gi tilrådinger om utelukkelser, vil Norges Bank fortsatt ha mulighet til å selge seg ut av selskaper innenfor sitt mandat i markeder der fondet er investert.

Jeg er glad for at mange har pekt på at det kan være nødvendig med å styrke aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig. Det vil kunne fange opp noen av de erfaringene vi har hatt fra tidligere i år, rundt fondets investeringer i Israel.

President,

Dagens retningslinjer er gjennom flere år forankret i Stortinget gjennom behandling av stortingsmeldinger, merknader og vedtak.

De midlertidige tiltakene, et flertall i debatten har gitt uttrykk for at de støtter, innebærer en vesentlig omlegging av dagens praksis for utelukkelse av selskaper, i påvente av nye retningslinjer.

Jeg mener derfor det er hensiktsmessig med et klart vedtak fra Stortinget i dag for at regjeringen skal ha et godt grunnlag for å sette i verk tiltak i tråd med punkt tre i forslaget fra Arbeiderpartiet. 

President,

Alt dette handler om å ta vare på Pensjonsfondet vårt, som nå har blitt den viktigste inntektskilden for å finansiere det norske velferdssamfunnet.