President,

La meg først få takke for muligheten til å redegjøre for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

Norge har gjennom flere tiår hatt store inntekter fra olje- og gassvirksomhet.
 
Mange andre land med tilsvarende inntekter fra naturressurser har brukt for mye penger for raskt. Resultatet for disse landene har i mange tilfeller vært at inntektene er blitt mer en forbannelse enn en velsignelse.

Forekomstene av olje og gass på kontinentalsokkelen er ikke et resultat av egne valg, men av naturgitte fortrinn. Det som derimot er et resultat av egne valg, er hvordan vi har bygget opp en verdensledende næring og hvordan Norge har forvaltet de store inntektene.

Vi har lyktes i å fase inn inntektene gradvis og unngått at petroleumsvirksomheten i for stor grad har skjøvet ut annen næringsvirksomhet. Og ikke minst har vi greid å spare inntekter, slik at de kommer fremtidige generasjoner til gode.

Dette er viktig fordi oljeinntektene ikke er vanlige inntekter, men derimot i stor grad en omplassering av formue under havbunnen til finansformue i utlandet. Vi har gjort en ikke-fornybar ressurs om til en fornybar ressurs med varig avkastning.

Fondet er i dag et av verdens største statlige investeringsfond.

Det er særlige tre politiske veivalg som har gjort dette mulig; hvor mye som settes inn,
hvor mye som tas ut, og hva fondet investeres i.

For det første, alle de statlige inntektene fra olje- og gassvirksomheten blir plassert i pensjonsfondet.  Det første innskuddet ble gjort i 1996, og siden den gang er det satt inn mer enn 9 000 milliarder kroner. Dette har vært mulig fordi det meste av Norges samlede inntekter fra petroleum har tilfalt fellesskapet gjennom stort statlig eierskap og høye skatter.

For det andre, vi fikk etter hvert en klar regel for hvor mye vi kunne ta ut av fondet.
Handlingsregelen fra 2001 sier at vi over tid bare skal ta ut den forventede realavkastningen. Den reelle verdien kan dermed opprettholdes.

For det tredje, vi bestemte tidlig at fondet ikke bare skulle investeres i rentebærende papirer, men også bredt i verdens aksjemarkeder. Det gir over tid høyere forventet avkastning, men også større svingninger underveis og risiko for tap.

Våren 1997 sluttet et flertall på Stortinget seg til at 40 prosent av fondet kunne plasseres i aksjer. Senere er aksjeandelen i fondet økt i flere omganger, sist til 70 prosent i 2017.

Beslutningen om å plassere fondets midler i aksjer har vist seg å være svært lønnsom for den norske stat, og dermed for hele det norske samfunnet.

Over tid har plasseringene i globale finansmarkeder gitt oss nærmere 12 000 milliarder kroner i avkastning, godt over halvparten av dagens fondsverdi.

Fondet har altså hatt vesentlig større finansinntekter enn det har hatt tilførsel av petroleumsinntekter. Uten plasseringene i aksjer ville ikke fondet vært i nærheten av dagens verdi på over 20 000 milliarder kroner.

Pensjonsfondet investeres i henhold til en referanseindeks fastsatt av Finansdepartementet. Det er åpnet for at Norges Bank kan avvike fra den fastsatte indeksen innenfor en begrenset ramme.

Fondet er derfor langt på vei et indeksfond.

Over 97 prosent av avkastningen så langt kan tilskrives det politisk bestemte valget av referanseindeks. Avkastningen finansierer i dag mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet.

Fondets suksess hviler på at vi har bred politisk oppslutning om viktige veivalg og en klar ansvars- og rolledeling. Investeringene skjer innenfor et politisk bestemt rammeverk, men pensjonsfondet er ikke et politisk virkemiddel.

Det er en finansiell investor.

Ansvars- og rolledelingen sørger for armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og beslutninger om enkeltselskaper.

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Norges Bank har oppgaven med å forvalte fondet etter mandatet fastsatt av departementet. Det omfatter blant annet å ta investeringsbeslutninger og utøve eierrettigheter i enkeltselskaper.

Denne arbeidsdelingen har bred støtte i Stortinget.

President,

En del av Norges Banks mandat gitt av Finansdepartementet er at pensjonsfondet skal forvaltes ansvarlig. Banken skal fastsette prinsipper for den ansvarlige forvaltningen basert på internasjonalt anerkjente standarder fra blant andre FN og OECD.

Norges Bank har utformet forventninger til selskapene fondet er investert i.
Blant annet skal de styres effektivt, respektere eierrettigheter og ta hensyn til miljøet og samfunnet rundt seg.

Banken har dialog med selskapene og stemmer på generalforsamlinger i tråd med sine uttrykte forventninger. I tillegg overvåker Norges Bank den løpende risikoen i fondet. Det gjelder også selskaper med virksomhet i krig- og konfliktområder, der det skal utvises særskilt aktsomhet.

Innenfor de politisk fastsatte rammene, kan Norges Bank selge seg ut av selskaper dersom banken vurderer at det kan redusere risikoen for fondet.

Slike nedsalg benyttes for relativt små investeringer der banken har avdekket at selskapene ikke opptrer i tråd med forventningene og anser andre virkemidler som uegnet.

Som for resten av den ansvarlige forvaltningen, er slike nedsalg motivert av å oppnå høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko.

President,

I de første årene ble etiske hensyn i pensjonsfondet ivaretatt ved at fondet investerte i selskaper på anerkjente børser i land med velutviklet selskaps- og verdipapirlovgivning. Dette var land som vi har nære politiske og økonomiske bånd til, og som var viktige handelspartnere og mange norske selskaper investerte i.

Da det i 2004 ble etablert egne, etiske retningslinjer ble hensynet til fremtidige generasjoner definert som én av to etiske forpliktelser som fondet skal ivareta.

Begge disse forpliktelsene har bred tilslutning i Stortinget.

I Stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond for 2021 skrev en samlet finanskomité denne merknaden:

Sitat: «Komiteen viser til at Statens Pensjonsfond Utlands etiske rammeverk bygger på to etiske forpliktelser. For det første skal fondet forvaltes med sikte på varig verdiskaping for nålevende og fremtidige generasjoner. For det andre skal fondet unngå investeringer i virksomheter som medvirker til eller selv er ansvarlige for grove brudd på etiske normer. Komiteen støtter disse.» Sitat slutt.

Fondets andre etiske forpliktelse, de etiske retningslinjene, består dels av produktkriterier, der fondet pålegges ikke å investere i blant annet tobakk, kull og noen våpentyper.

De består også av atferdskriterier, der fondet kan utelukke selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for, blant annet grov korrupsjon, alvorlig miljøskade og medvirkning til staters brudd på folkeretten.

Retningslinjene er rettet mot selskaper, ikke stater.

Det faglig uavhengige Etikkrådet vurderer om selskaper fondet er investert i, har virksomhet som er i strid med retningslinjene.

Etikkrådets undersøkelser tar opp alvorlige saksforhold. Rådet har en grundig prosess, hvor selskapene får uttale seg, for å redusere risikoen for å ta beslutninger på feilaktig grunnlag.

Etikkrådets tilrådinger blir offentliggjort og må være godt begrunnet og etterrettelige.
Disse prosessene tar nødvendigvis noe tid.

Når Etikkrådet avdekker virksomhet rådet mener er i strid med kriteriene, gir det råd til Norges Bank om observasjon eller utelukkelse. Hovedstyret i banken beslutter om selskapet skal settes til observasjon, utelukkes eller om eierskapsutøvelse er mer egnet. Samlet er i dag 180 selskaper utelukket fra fondet.

Verken Etikkrådet eller Norges Bank har som oppgave å vurdere andre og bredere hensyn enn det som følger av retningslinjene.

De etiske retningslinjene er en ordning for etterkontroll av selskaper fondet er investert i. Vi må derfor forvente at fondet vil kunne være investert i selskaper Etikkrådet senere vil gi råd om å utelukke.

President,

Det har vært stor oppmerksomhet om pensjonsfondets investeringer i lys av den ulovlige okkupasjonen av palestinske områder og den folkerettsstridige krigføringen i Gaza.

I 2009 ble de første selskapene knyttet til okkupasjonen utelukket. I takt med at situasjonen har forverret seg og normbruddene er blitt grovere, har fondet trukket seg ut av flere selskaper.

I dag er totalt 17 selskaper utelukket som følge av Israels krigføring og ulovlige okkupasjon, hvorav åtte etter den 7. oktober 2023. Disse utelukkelsene har skjedd på grunnlag av de etiske retningslinjene.

Norges Bank har også gjort nedsalg innenfor sitt mandat om å skape høyest mulig avkastning til akseptabel risiko.

Banken har i tillegg forenklet forvaltningen av den israelske aksjebeholdningen ved å selge seg ut av alle selskaper utenfor referanseindeksen og avsluttet avtalene med eksterne forvalterne.

Alle disse tiltakene er begrunnet med økt aktsomhet.

Samlet har pensjonsfondet siden utgangen av 2023 og frem til slutten av august i år solgt seg ned fra 76 til 33 israelske selskaper.

Dette omfatter både utelukkelser under de etiske retningslinjene og nedsalgene Norges Bank har foretatt innenfor sitt mandat.

Norges Bank har også forsterket sitt øvrige arbeid med ansvarlig forvaltning.
Banken har iverksatt skjerpede tiltak. Blant annet gjennom styrking av analyseverktøy, som brukes til å vurdere risiko. Gjennomgang av rutiner og prosesser for behandling av tilrådinger fra Etikkrådet. Og vurdering av krav som stilles til eksterne forvaltere.

I tillegg styrker Etikkrådet sitt arbeid, gjennom systematisk og jevnlig gjennomgang av selskaper, bedre informasjonsdeling med banken og forsterket nyhetsovervåking. 

Over tid er de etiske retningslinjene blitt mer omfattende. Sist, våren 2021, da et samlet storting blant annet sluttet seg til at ikke bare kjernevåpen skulle omfattes, men også plattformer for levering av slike våpen. 

President,

Norge står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Det er økende stormaktrivalisering i verden.

Vi har sett ny brutal krig i Midtøsten, og det er en storskala krig i Europa.

Tilliten til internasjonale institusjoner svekkes, og normer for samarbeid undergraves.

Økonomisk politikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk henger tettere sammen.

Handelen mellom land og bedrifter er blitt enda mer sammenvevet, og teknologiselskaper er en del av verdikjedene til de fleste virksomheter, også i våpenindustrien.

President,

Disse endringene utfordrer rammeverket for pensjonsfondet på flere måter.

Mer krig og uro gjør at flere selskaper kan medvirke til staters brudd på folkeretten.
Samtidig utviskes skillet mellom militær og sivil teknologi. Kunstig intelligens, romteknologi og dataanalyse er sentralt i moderne krigføring, slik det er i samfunnet for øvrig. 

Store selskaper som leverer produkter som er avgjørende for en lang rekke sivile formål, som dataprogrammer og tjenester vi alle bruker hver dag, leverer også produkter som brukes i våpensystemer, for eksempel skyløsninger.

Det blir stadig vanskeligere å trekke en klar grense for når selskaper medvirker til grove, etiske normbrudd.

Ett eksempel på komplekse verdikjeder er selskapet Lockheed Martin som produserer F-35 kampfly. Flyene fremstilles ved hjelp av mer enn 1 500 underleverandører. Blant dem også norske selskaper, som Kongsberg Gruppen.

Den vanskelige avgrensningen for når selskaper medvirker til grove normbrudd, gjenspeiles også i ulike lister fra sivilsamfunnet og andre aktører. De inneholder et stort antall selskaper som hevdes å ha medvirket til Israels ulovlige okkupasjon og krigføringen i Gaza.

For eksempel peker FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene på noen av verdens største selskaper, som Microsoft, Alphabet og Amazon i sin rapport.

Vi må være forberedt på at Etikkrådet vil kunne igangsette undersøkelser av om blant annet teknologiselskaper og andre store selskaper i henhold til dagens retningslinjer kan sies å medvirke til staters brudd på folkeretten.

Tidligere i år skrev Etikkrådet at de hadde flere teknologiselskaper under utredning knyttet til kriteriene for menneskerettigheter, og krig og konflikt.

Dersom pensjonsfondet ikke kan investere i slike virksomheter, vil det kunne endre fondets grunnleggende egenskaper.

Et fond som ikke kan være investert i verdens største selskaper, kan vanskelig forbli et globalt indeksfond.

Det vil kunne øke risikoen eller redusere den forventede avkastningen.

Fondet er investert i nesten 8 500 selskaper, men de syv mest verdifulle selskapene utgjør alene 16 prosent av fondets aksjeindeks. Uten disse selskapene (de fem siste årene) hadde fondet vært 1 140 milliarder kroner mindre. Det tilsvarer samlet oljepengebruk i år og neste år.

En del dilemmaer har den siste tiden også kommet mer på spissen.

Norge har flere store og langsiktige samarbeidsavtaler med allierte om kjøp, vedlikehold og oppgraderinger av blant annet kampfly, fregatter og stormpanservogner.

Selskapene som skal levere disse produktene er utelukket fra fondet.
I henhold til dagens etiske retningslinjer anses de å medvirke til grove etiske normbrudd, fordi de medvirker til produksjon av kjernefysiske våpen.

Samtidig er kjernevåpen grunnleggende for Natos avskrekkingsstrategi, som Norge er en del av.

Det betyr at vi på den ene siden mener at det er etisk forsvarlig å overføre store beløp til slike selskaper som betaling, mens det er uetisk å motta langt mindre beløp som avkastning fra de samme selskapene.

Pensjonsfondet er blitt vesentlig større over de siste årene og får stadig mer oppmerksomhet internasjonalt. Fondet kan bli oppfattet som et politisk virkemiddel og uttrykk for norske interesser. 

For å bli behandlet som en finansiell investor internasjonalt, og få tilgang til de markedene vi ønsker å investere i, må fondet fortsatt bli oppfattet nettopp som det.

I en urolig tid må vi også være forberedt på raske endringer.

Krig og konflikt kan endre forutsetningene for fondets investeringer i et land i løpet av kort tid.

Når det skjer, kan dagens etiske rammeverk gjøre det vanskelig for Etikkrådet og Norges Bank å handle så raskt som situasjonen tilsier.

På bakgrunn av krigen i Gaza har flere etterlyst mekanismer for raskere beslutninger og styrket aktsomhet.

President,

Vi må erkjenne at alle disse endringene, utfordringene og dilemmaene reiser grunnleggende spørsmål om utformingen av det etiske rammeverket for pensjonsfondet.

Det er god tradisjon for at beslutninger om fondet er basert på grundige vurderinger og bred forankring i Stortinget.

Jeg mener at tiden er inne for at vi bør gjennomgå det etiske rammeverket og praktiseringen av dette for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn.

Vi bør ha med oss at dette ikke er noe vi kan møte et stykke frem i tid, men noe som utfordrer oss her og nå.

President,

Det er en styrke at vi i Norge har bred enighet om de lange linjene og veivalg i vårt forhold til omverdenen.

Pensjonsfondet er en viktig del av denne enigheten.

Fondet er et av de største av sitt slag i en verden som er blitt mindre forutsigbar.

Og det finnes ingen plasseringer uten økonomisk eller politisk risiko.

Flere av dilemmaene knyttet til fondet settes mer på spissen.

Vår oppgave er å beskytte fondet ved å holde fast ved formålet om å trygge verdiene for nåværende og fremtidige generasjoner.

Samtidig må vi i fellesskap sørge for at fondet forvaltes i tråd med verdier vi står sammen om.

Jeg ser frem til å høre Stortingets syn på disse utfordringene og hvordan vi bør håndtere dem.