Statsbudsjettet 2021:

Kraftskatt som legger til rette for lønnsomme investeringer

Regjeringen vil åpne for at kraftforetakene kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger.

– Den norske vannkraften har lagt grunnlag for vekst og velferd i over 100 år. Dette er et viktig tiltak for å sikre gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser for en næring som har en viktig rolle både i et klimaperspektiv og i arbeidet med å skape aktivitet og arbeidsplasser over hele landet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Vannkraften er en av Norges viktigste naturressurser, og står for 94 prosent av kraftproduksjonen vår. Norsk natur ligger godt til rette for produksjon av vannkraft. De selskapene som kan utnytte vannkraftressursen har derfor særskilt høy lønnsomhet, og betaler grunnrenteskatt i tillegg til ordinær selskapsskatt.

– Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. Jeg er glad for at vi i dag foreslår en skatteendring som tilfører kraftforetakene betydelig likviditet når de investerer. Det legger til rette for lønnsomme investeringer i norsk vannkraft, både i nye kraftverk og i opprustning og utvidelser av eksisterende kraftverk. Jeg mener dette vil bidra til å videreutvikle sektoren, og kan gjøre det enklere å gjennomføre lønnsomme investeringer i norske vassdrag, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).  

Forslaget innebærer at selskapene fra og med 2021, kan utgiftsføre hele kostnaden for nye investeringer i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres (kontantstrømskatt). Etter gjeldende regelverk skal investeringene utgiftsføres gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år (for de fleste driftsmidler). Endringen vil føre til at selskapene vil betale mindre skatt når de investerer, og blir dermed tilført betydelig likviditet.

I den grad selskaper ikke verdsetter dagens investeringsfradrag som sikre, vil omleggingen fremstå som en skattelettelse som bedrer lønnsomheten i nye investeringer. 

Forslaget anslås å gi et provenytap i 2021 på 800 millioner kroner. Selskapenes likviditetsforbedring vil være tilsvarende. Over tid er omleggingen derimot provenynøytral for staten (målt som nåverdi) fordi skattebetalingene vil øke i senere år. Endringen kan gjennomføres uten store administrative konsekvenser for de skattepliktige og Skatteetaten.

Les mer i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 kapittel 7.