Historisk arkiv

Statsministerens innledning om kvalitets- og aktivitetsreform i eldreomsorgen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsministerens innlegg på lanseringen av "Lev hele livet - en kvalitetsreform for eldre" i Akersgata 59 i Oslo 3. mars 2017.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Jeg har gleden av å ønske velkommen til pressekonferanse om «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre».

Det vi vil lose dere gjennom i dag er ikke innholdet i reformen.

Vi skal snakke om målet.

Innholdet skal nemlig bli til i samarbeid med dem som er berørt, brukerne av tjenestene – og de som leverer tjenestene.

Høyre, FrP, KrF og Venstre har de siste tre årene tatt store og viktige steg for å skape pasientens helsetjeneste. En jobb som aldri ville vært mulig uten de tusenvis av fantastiske ansatte i sektoren.

Nå er det brukerens omsorg vi skal rette søkelyset mot.

Jeg besøker ofte sykehjem og andre institusjoner for eldre. Det er oppløftende å se hvor godt tilbud det gis mange steder.

Men slik er det ikke overalt.

Andre steder klager folk.

Det kan være på maten. Helsehjelpen. At det er for lite aktivitet og fellesskap.

At sammenhengen i tjenestene mangler.

Det er for store forskjeller mellom kommuner.

Og det er for store forskjeller innad i kommuner.

Mange har prøvd å løse det. Men ingen har lykkes helt.

Derfor må vi tenke annerledes.

Vi må jobbe på nye måter.

Vi må fortsette å åpne for nye ideer og bedre løsninger.

 Vi begynner også å få bedre kunnskap om variasjoner i helse- og omsorgstjeneste­tilbudet.

Dette reiser spørsmålet om:

  • hvordan vi kan utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommuner,
  • mellom ulike deler av tjenestene i den enkelte kommune –
  • og mellom ulike brukergrupper.

Det er lagt fram en rekke tiltak og virkemidler i de meldinger og planer som allerede er vedtatt.

Gjennom­føringen av disse må danne noe av hovedfundamentet for reformarbeidet.

 Målet med reformen skal være

  • flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv, samtidig som de har trygghet for riktig hjelp til helse- og sosialbehov til rett tid.
  • pårørende som ikke sliter seg ut, og som kan ha en mer jevn innsats for sine nærmeste og kan oppleve også denne tiden som verdifull
  • reduksjon av unødvendig og uønsket variasjon i kvaliteten i tjenestene

Arbeidet skal ha fire hovedstolper: Fellesskap, aktivitet, mat og helsehjelp.

Mange av de gode løsningene finnes i eldreomsorgen allerede.

Men det er et problem at mye av det gode arbeidet ikke er satt i system. 

I adventen fikk jeg være med og spise middag på beboerne på Bjørkelia bokollektiv på Gjøvik.

Middag til middagstid.

Sykepleier Mohsen Jamei  hadde ideen.Han la frem forslaget til sjefene sine. Begrunnet det faglig.

De hadde troen på ham. Initiativet ble en suksess.

Stadig flere kommuner gjør det samme. De lytter. Og de lærer.

Og det er ikke bare på Gjøvik de eldre går opp i vekt av å spise middag til vanlig tid. De sover også bedre. Er mer aktive. Trenger mindre medisiner.

For noen uker siden var jeg på besøk på Vea sykehjem på Karmøy.

Der bidrar en ordning med langturnus til ro og forutsigbarhet. Den gjør både beboerne og de ansatte mer fornøyde.

Hjemme i Bergen besøkte jeg en eldre kvinne som på sine yngre dager hadde vært tannlege. Så ble hun syk.

En aktiv hverdag ble snudd til at hun ble liggende mest i sengen. Klarte ikke en gang å dusje.

Hun fikk hjelp gjennom prosjektet hverdagsrehabilitering, initiert av det borgerlige byrådet. Et tverrfaglig team hjalp henne på bena.

Resultatet:

Hun fikk tilbake følelsen av å mestre egen hverdag.

Noen og 80 år er jo strengt tatt ingen alder lenger.

Jeg har nevnt tre eksempler. Ett fra Gjøvik, ett fra Karmøy, ett fra Bergen.

Landet vårt er langt. Og det er rikt på ideer og initiativer.

Jeg føler meg trygg på at det finnes flere slike løsninger i kommunene.

Vi må bare finne dem.

Og vi må sørge for at de blir tatt i bruk i hele landet.

«Leve hele livet» har vi kalt reformen. Det skal ikke være slik at livet og gleden ved livet skal stoppe når vi blir gamle og kanskje trenger litt hjelp.

Tidligere reformer har handlet om systemer. Denne handler om mennesker.

Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp.

Vi kan ikke leve med at det viktigste svikter når vi trenger det mest.

Takk for meg!